Innlegg

Publisert

Selenkonsentrasjon i blodet og risiko for aggressiv prostatakreft

En metaanalyse fra 2012 av relevante studier har vist en omvendt sammenheng mellom selennivået i blodet og risikoen for prostatakreft. Danmark ligger i en selenfattig del av verden, og den danske befolkningen som helhet har et lavt seleninntak og suboptimale selennivåer i blodet. Danske forskere har derfor undersøkt sammenhengen mellom prediagnostisk selennivå og risikoen for den totale (alle former), fremskredne og aggressive prostatakreft.

Høyere innhold av selen og selenoproteinet P i blodet er signifikant forbundet med en nedsatt risiko for aggressiv prostatakreft [Outzen].

Forskerne definerte fremskreden prostatakreft som ≥T3 eller med en  Gleason-score ≥7. Aggressiv (high grade) prostatakreft defineres som  kreftformer med en Gleason-score ≥8.

I overlevelsesanalyser er et høyere prediagnostisk nivå for selen i blodplasma dessuten signifikant forbundet med en lavere risiko for total dødelighet hos pasienter med prostatakreft [Outzen].

Selen og prostatakreft i “Kost, kreft og helse-kohorten”

Følgende  konklusjon ble trukket i en analyse av den danske “Kost, kreft og helse” kohorte. Denne kohorten bestod  av 27.179 menn, som var  bosatt i storbyområder i København og Århus.  De var i alderen 50-64 år og hadde på rekrutteringstidspunktet ikke tidligere hatt kreft [Outzen]. Les mer

Publisert

Selen og prostatakreft: Beviset finnes i tånegler

Metaanalyser har vist et omvendt forhold mellom seleninnholdet i plasma eller serum og risikoen for å utvikle prostatakreft. Det samme omvendte forholdet er også blitt sett i tre studier av høy kvalitet av seleninnholdet i tånegler og risikoen for prostatakreft. Data fra den hollandske kohortstudien viser tydelig, at høyere seleninnhold i tånegler er forbundet med en signifikant nedsatt risiko for å utvikle prostatakreft.

Analyse av data fra en stor hollandsk kohortstudie viste, at høyere seleninnhold i tånegler er forbundet med en vesentlig reduksjon i risikoen for fremskreden prostatakreft. Mannen i kvintil med mest selen i tåneglene  hadde en statistisk signifikant nedsatt risiko på 63% (p = 0,001) for å utvikle fremskreden prostatakreft (stadium III-IV) sammenlignet med menn i den laveste kvintilen [Geybels].

Mennene  i den høyeste kvintilen av seleninnhold i tåneglene hadde et selennivå som var høyere enn 0,617 mikrogram selen per gram tånegler. Menn i den laveste kvintilen av seleninnholdet i tåneglene hadde et selennivå som var lavere enn 0.469 mikrogram selen per gram tånegler [Geybels].

Kvintilenes gjennomsnitlige seleninnhold i tåneglene varierte i studien fra 0,43 (laveste) til 0,67 (høyeste) mikrogram selen per gram tånegler. Les mer

Publisert

Selentilskudd og insulinresistens: En klinisk studie

Den siste kliniske forskningen viser, at selentilskudd på 200 mikrogram i form av selengjær til eldre voksne i opp til tre år, ikke har en negativ innvirkning på betacellefunksjonen i bukspyttkjertelen eller på insulinfølsomheten.

Resultatene fra en klinisk undersøkelse, hvor man sammenlignet  tilskudd på 200 mikrogram selen med placebo-tilskudd, viste ingen effekt av selentilskuddet på insulinsekresjon og insulinets virkning [Jacobs].

Disse resultatene kan ses som viktige tegn på at selentilskudd i opp til tre år hos eldre individer ikke har noen diabetesfremkallende virkninger hos mennesker [Jacobs].

Forskerne som gjennomførte studien på selen og insulinresistens konkluderte at studie resultatet ikke viser noen årsakssammenheng mellom selen og utvikling av insulinresistens eller utvikling av type 2-diabetes [Jacobs].

Utformningen av studien om selen og insulinresistens

Bakgrunn: I 2016 rapporterte forskere ved Arizona Cancer Center i Tucson om resultatene av selenstudien [Thompson]. Les mer

Publisert

Selen og forebyggelse av prostatakreft: Metaanalyse

Det er mange risikofaktorer forbundet med utviklingen av prostatakreft: Alder, familiehistorie, geografisk område, insulinlignende vekstfaktorer, nasjonalitet og etnisitet. En risikofaktor som fortjener en undersøkelse, er forholdet mellom selenkonsentrasjonen i blodet og risikoen for prostatakreft.

Sitat: “Selen har sannsynligvis en beskyttende rolle i utviklingen av prostatakreft og dens utvikling mot mer fremskredne stadier. Derfor er selentilskudd en mulighet til forebyggelse av prostatakreft”.

Disse ordene er tatt fra konklusjonen av en systematisk gjennomgang og metaanalyse av undersøkelser av sammenhengen mellom selen og prostatakreft laget i 2018 [Sayehmiri].

Metaanalysen er basert på data fra 38 artikler i medisinske tidsskrifter, som omfatter 36.419 tilfeller av prostatakreft og 105.293 friske kontrollpersoner. Det var 22 case kontrollstudier, 6 kohortstudier og 10 randomiserte kontrollerte forsøk inkludert i metaanalysen [Sayehmiri].

Sammenhengen mellom selennivå og risiko for prostatakreft

Den samlede relative risikoen fra de 38 undersøkelsene av sammenhengen mellom selennivå og risiko for prostatakreft viste en statistisk signifikant risikoreduksjon på 14% ved et høyere nivå av selen målt i blodet eller i tånegler.
Av de 38 undersøkelsene omhandlet 10 undersøkelser forholdet mellom fremskreden prostatakreft og selen. Data fra disse 10 undersøkelsene viste en statistisk signifikant risikoreduksjon på 33%. Les mer

Publisert

Selenkonsentrasjon i blodet og Alzheimers sykdom

Hjernevev produserer mange frie radikaler (reaktive oksygenforbindelser). Det oksidative stresset forårsaket av en ubalanse mellom potensielt skadelige frie radikaler og antioksidanter som nøytraliserer dem, er forbundet med aldring og Alzheimers sykdom. Lavere nivåer av selenavhengige antioksidantenzym glutathionperoxidase er sterkt knyttet til nedsatt kognisjon samt risiko for Alzheimers sykdom.

Seleninnholdet i blodet er signifikant lavere hos pasienter med Alzheimers sykdom sammenlignet med friske kontrollpersoner. Denne reduksjonen i seleninnholdet er direkte forbundet med de observerte nedsatte nivåene av det viktige antioksidant-selenoproteinet glutathionperoxidase hos pasienter med Alzheimers sykdom.

Det er konklusjonen fra forfatterne til en meta-analyse fra 2017 av 12 case-kontroll studier som undersøkte seleninnholdet hos pasienter med Alzheimers sykdom og friske kontrollpersoner. De 12 case-kontroll undersøkelsene omfattet 594 pasienter med Alzheimers sykdom og 472 friske kontrollpersoner [Reddy].

Metaanalyse av forbindelsen mellom selen og Alzheimers sykdom

Resultatene av den systematiske gjennomgangen og meta-analysen avslørte følgende sammenheng: Les mer

Publisert

Selendosen er viktig

På kloden vår finnes det kun begrenset mengder med selen for fremstilling av selentillskudd for de som bor og lever i områder der seleninnholdet i jorda og maten er lavt. Selen er ikke resirkulerbart. Den årlige globale produksjonen av selen går hovedsakelig til industriell produksjon: Metall, glass, elektriske artikler, pigmenter, bruk i batterier og kunstgjødsel. Det som finnes igjen rekker knapt til kosttilskudd, selv om det er et viktig sporstoff, som menneskekroppen ikke selv kan produsere. Illustration: CC BY-SA 2.0 uk, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=717159.

En dag leste jeg et interessant spørsmål: Hvordan kan vi gjøre dette kjedelige sporstoffet mer interessant?

Det handlet om selen, grunnstoffet i det periodiske systemet med atomnummer 34. Som en bestanddel av selenavhengige selenoproteiner har selen mange biologiske funksjoner i kroppen:

  • Antioksidant-beskyttelse av cellene mot skader fra frie radikaler
  • Motvirkning av DNA-mutasjon
  • Hemming av kronisk lavintensiv inflammasjon
  • Optimal produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner
  • Korrekt reproduksjon av celler
  • Beskyttelse av lymfekanaler og blodkarvegger
  • Nedsatt risiko for visse former for kreft
  • Nedsatt risiko for kardiovaskulær sykdom
  • Gjendannelse av antioksidant formene av C-vitamin, E-vitamin og coenzym Q10

Likevel er det nesten ingen som kjenner til at selen er et viktig biologisk næringsemne. Ingen tar blodprøver for å kontrollere sine selennivåer. Det er merkelig.

Selentilskudd med riktig dose

Som med så mange ting er form og dosering viktig.

Det finnes flere faktorer som man må ta hensyn til for å finne rett selendose.

  1. Seleninntaket varierer betydelig fra områder til områder, fra kultur til kultur og helt sikkert fra kost til kost. Det er vanskelig å få rede på, hvor mye selen vi får fra maten vår.
  2. Mengden av selen vi får fra maten vår, avhenger av jorda, hvor matvarene ble dyrket. Normalt får amerikanere, som bor på østkysten og i de nordvestlige stater tett på Stillehavet mindre selen i maten enn amerikanerne i midten av ​​landet. Men selv det avhenger av sammensetningen av ​måltidene de som hver spesielt spiser.
  3. Selen er viktig i små mengder; Men ved et veldig høyt nivå kan det være skadelig i det lange løp.
  4. Menneskekroppen danner ikke selen selv. Uten tilstrekkelig selen i maten og fra kosttilskudd vil det ikke være tilstrekkelig selen til å inngå i aminosyren selenocystein. Selenocystein er en nødvendig komponent til dannelse av ​​de 25 kjente selenoproteinene i kroppen.

Selenoproteinens funksjoner

Akkurat nå kjenner vi til 25 gener, som koder for syntesen av selenoproteinene i kroppen.

*** Det er åtte kjente glutathionperoxidaser, der mange har viktige antioksidantbeskyttelsesfunksjoner i forskjellige deler av kroppen. Les mer

Publisert

Lavt serum-selennivå og økt kardiovaskulær dødelighet

I en nylig gjennomført studie, fant man en relativ høy dødelighetsrisiko hos eldre svensker med lav selenstatus. Tilskudd med selenberiket gjær og et koenzyme Q10-preparat, resulterte i en signifikant redusert risiko for å dø av hjertesykdom, en bedre hjertefunksjon og en bedre livskvalitet for eldre. De positive effektene av tilskuddene var fortsatt 12 år etter studien. .

Lave selenkonsentrasjoner i plasma/serum er koblet til økt risiko for å  dø av hjertesykdom og generelt økt dødsrisiko, uansett årsak. Professor Urban Alehagen og et forskerteam ved Linköpings universitet har undersøkt forholdet mellon lave selenverdier og risikoen for hjertesykdom.

Selentilskudd anbefales til eldre med veldig lave selennivåer

Den svenske studien viser at voksne mennesker med en selenkonsentrasjon under 57 mikrogram per liter, har en signifikant høyere risiko for å dø av alle årsaker (43 % høyere risiko) og for å dø av hjertesykdom (56 % høyere  risiko) [Alehagen 2016].

Sammenhengen forble selv etter at forskerne hadde korrigert de faktorene som muligens kunne påvirke resultatet:

  • mannlig kjønn
  • røyking
  • iskemisk hjertesykdom
  • diabetes
  • KOLS (kroniskt obstruktiv lungsykdom)
  • Nedsatt hjertefunksjon [Alehagen 2016].

I følge professor Alehagen, bør voksne med selennivåer under 57 mikrogram anbefales et selentilskudd. Les mer

Publisert

Selen og koenzym Q10 gir langvarig beskyttelse for helsen

KiSel-10-studien ble utført i Sverige, og de er kjent for å ha selenfattig jord og matvarer med et lavt seleninnhold. Derfor var et daglig tilskudd med 200 mikrogram selengjær passende. I geografiske områder med et høyt seleninnhold i jorda og i matvarer kan det være nødvendig med et lavere selentilskudd. Selen er et essensielt mikronæringsstoff med kjente antioksidantfunksjoner i kroppen, og er koblet med en god skjoldbruskkjertelfunksjon og et godt immunforsvar.

Ved å kombinere tilskudd med selengjær og koenzym Q10 oppnår eldre mennesker, som lever i områder med et lavt seleninnhold, en god beskyttelse mot hjertesykdom. Det synes å være det viktigste resultatet fra en 12-årig oppfølgende analyse av den svenske KiSel-10-studie [Alehagen 2018].

Beskyttende virkninger av selen og Q10 vedvarer i 12 år

Professor Urban Alehagen og hans forskerkollegaer ved universitetet i Linköping, registrerte 443 eldre svenske borgere, som bodde i et område, med et kjent lavt seleninnholdet i matvarer. De ga tilfeldige studiedeltakere enten en kombinasjon med 200 mikrogram selen fra selengjærtabletter og 200 milligram koenzym Q10 daglig eller matchende placebo. Denne studien varte i fire år [Alehagen 2013].

De deltakerne som deltok i den aktive behandlingsgruppen, hadde signifikant bedre hjertehelse ved utgangen av de fire årene: Les mer

Publisert

Regionale, aldersmessige og kjønnsmessige forskjeller i serum-selenstatus

Selenocystein er den 21. aminosyren. Sporstoffet selen spiller en viktig biologisk rolle i kroppen som en komponent av selenocystein. Selenocystein forekommer i minst 25 selenoproteiner, herav selenoprotein P og de forskjellige glutathionperoksidaser, thioredoksinreduktaser og iodothyronin-deiodinaser.

Resultatene av de kliniske undersøkelser gir oss et anslag over hva individets optimale serum- eller plasma-selenstatus er.

  • I plasma anses en selenkonsentrasjon på under 100 mikrogram per liter – eller uttrykt som 100 nanogram per milliliter – i allmennhet som en suboptimal konsentrasjon [Hurst 2010].
  • Plasma-selenstatus på minst 110 – 118 mikrogram pr. liter betraktes som nødvendig for det optimale uttrykket av selenoprotein P [Hurst 2010].
  • Letsiou et al. [2014] satte den nedre grensen for optimal selenoprotein P-aktivitet ved 120 mikrogram pr. liter eller mer.
  • En plasma-selenstatus på 120 til 170 mikrogram pr. liter anses for å være nødvendig for å nedsette risikoen for prostatakreft [Hurst 2012].
  • Undersøkelser viser at det er forskjeller relatert til kjønn og alder i opptakelsen og fordelingen av selen fra maten og fra kosttilskudd [Letsiou 2014; Galan 2005].

Merk: Mayo Medical Laboratories rapporterer at serumkonsentrasjoner på 70 til 150 mikrogram pr. liter er referenseområde for voksne innbyggere i USA. Den gjennomsnitlige serumkonsentrasjonen i befolkningen er 98 mikrogram pr. liter [Mayo], men husk avhengig av datainterval og -standardavvik, er gjennomsnittet ikke av så stor nytte. Dette er viktig, når det gjelder USA at det er regionale forskjeller i seleninntak og -status. Se under.

Seleninntak og selenstatus

De primære kildene til selen er mat og kosttilskudd. Kroppen vår danner ikke selen. Det er vanskelig å beregne presist, hvor mye selen et individ får fra maten. Det kan også være vanskelig  å  vite presist hvor mye selen et individ opptar fra et tilskudd på grunn av variasjoner i typen og formuleringen av preparatene på markedet. Les mer

Publisert

Serum-selenstatus og svangerskapsdiabetes

Forekomsten av svangerskapsdiabetes varierer fra region til region i verden fra under 5% av graviditeter til under 10% og så høyt som 20%. Svangerskapsdiabetes øker kvinnens risiko for type 2 diabetes og metabolsk syndrom og øker risikoen for akutte og langsiktige, negative stoffskifteforstyrrelser hos barnet. En nylig meta-analyse viser at kvinner med svangerskapsdiabetes typisk har signifikant lavere serum-selenkonsentrasjoner.

Vanligvis er serum-selenkonsentrasjonsnivået signifikant lavere hos kvinner med svangerskapsdiabetes enn hos friske, gravide kvinner. Forskjellen er spesielt påfallende hos ikke-kaukasiske gravide og hos gravide kvinner i tredje trimester. Det er konklusjonen fra en nylig meta-analyse og systematisk gjennomgang av den relevante litteraturen i form av observasjonsstudier [Kong 2016].

Selen og svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes defineres som en hvilken som helst grad av glukoseintoleranse, som oppstår ved graviditetens begynnelse. En fysiologisk insulinresistens, som begynner i andre trimester og utvikler seg gjennom tredje trimester, er typisk for graviditeter. Kommende mødre har generelt bruk for en økt insulinutskillelse for å opprettholde normale blodglukosenivåer. En reduksjon i den nødvendige kompenserende økningen i insulinsekresjonen, fører til diagnosen svangerskapsdiabetes [Kong 2016]. Les mer