mai 2020 - Selenmangel.no

Map of China — Kina har både områder med selenrik jord og dermed selenholdige matvarer og områder med selenfattig jord og mat. Forskerne har sammenlignet frekvensen av remisjon og dødsfall for smittede i henholdsvis selenrike og selenfattige områder i Kina. De fant ut at i områder med lavt seleninnhold er prosenten av remisjon lavere og dødsfallet høyere.

Kina og Corona-viruset vil alltid være forbundet i våre sinn. Imidlertid er det en annen viktig forbindelse som vi også bør være klar over: Selenstatus og dens effekt på COVID-19-viruset i Kina.

La meg forklare. Kinesiske, amerikanske og britiske forskere har publisert et brev i American Journal of Clinical Nutrition som dokumenterer en signifikant sammenheng mellom regional selenstatus og rapportert andel remisjonstilfeller for COVID-19-infiserte pasienter i Kina [Zhang 2020].

Forskernes data viser en statistisk signifikant sammenheng mellom andelen rapporterte remisjonstilfeller for COVID-19-virusinfeksjoner og selenstatus i Kina [Zhang 2020].

Selenstatus og prosentandel i remisjon etter COVID-19

Fra midten av februar 2020 samlet forskerne data fra nettstedet Baidu, som de beskriver som et ikke-statlig nettsted som kommer med daglige oppdaterte rapporter fra helsekommisjonen i hver av Kinas provinser. Les mer

Selen og selenoproteiner har en rolle å spille for å beskytte mennesker mot virusinfeksjoner [Méplan & Hughes 2020].

Virus og virusinfeksjoner er skummelt nok i seg selv. Bare se på effekten av dagens coronavirus-pandemi COVID-19.

Enda mer skremmende er effekten av næringsmangel som selenmangel på kroppens evne til å bekjempe en virusinfeksjon.

Selenmangel er assosiert med økt virulens av virus

Lav selenstatus, definert litt annerledes som serumselenstatus under 70 mikrogram pr liter eller mindre enn 85 mikrogram per liter, er forbundet med følgende skadelige effekter av virusinfeksjon [Méplan & Hughes 2020]:

Viruspatogenene induserer oksidativt stress ved å generere mer skadelige frie radikaler. Resultatet er oksidativ skade på celler, proteiner og DNA.
Virale patogener reduserer antioksidantforsvaret til cellene, blant annet reduserer de funksjonen til glutationperoksidaser og tioredoksinreduktaser, som er selenoenzymer og anioksidanter.
D evirale patogenene øker oksidativt stress i den grad at det kan indusere mutasjoner i det invaderende virusets genom. Resultatet er at de muterte virusene er mer virulente enn de opprinnelige virusene var. Denne økte virulensen av muterte virus har blitt sett i både coxsackie-virus og influensavirus. Konsekvensen av den økte virulensen er at virusene blir farligere, selv for mennesker med tilstrekkelig selenstatus.
Viruspatogenene reduserer immunsystemets evne til å reagere på viruset. Denne reduserte immunresponsen mot virus har også blitt sett i responsen fra personer med selenmangel, mot HIV-virus og hepatitt B- og C-virus.

Angående selenmangel: Bomer og kolleger rapporterte mer alvorlige tegn og symptomer på hjertesvikt og dårligere treningskapasitet samt dårligere livskvalitet hos pasienter med hjertesvikt med serum-selenkonsentrasjoner under 70 mikrogram per liter. Rayman rapporterte at serum- og plasmanivåer under 85 mikrogram per liter er forbundet med redusert overlevelse hos HIV-infiserte pasienter [Bomer 2019; Rayman 2012]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Måned: mai 2020

Kina og COVID-19-virus: Selenforbindelsen

Selenstatus og prosentandel i remisjon etter COVID-19

Selen og virusinfeksjoner

Selenmangel er assosiert med økt virulens av virus