mars 2021 - Selenmangel.no

30/03/202113/01/2022

Selen og inflammatorisk tarmsykdom: En gjennomgang

Her er konklusjonene fra en gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur om selen og inflammatorisk tarmsykdom [Ala & Kheyri 2021].

Selenmangel oppdages ofte hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD), og det er en sammenheng mellom stigende selenmangel og sykdommens alvorlighetsgrad.
Selenstilskudd lindrer kolitt (betennelse i tykktarmen).

Diagram of gastrointestinal tract — Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) deles inn i to undertyper: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. IBD er en veldig kompleks sykdom som er vanskelig å takle. Det anslås at 1 million mennesker i USA og 2,5 millioner mennesker i Europa lider av IBD. Disse pasientene må takle de høye kostnadene ved medisinering, sosial stigma og redusert livskvalitet. IBD-pasienter lider av malabsorpsjon og mangler ofte selen og andre mikronæringsstoffer.

Selen hjelper til med å helbrede tarmslimhinnen gjennom modifisering av immunresponsen.
Selen kan forbedre aktiviteten til tarmbeskyttende mikrobiota redusert av IBD.
Selen kan redusere risikoen for tykktarmskreft ved å modulere flere signalveier.

Hvordan hjelper tilstrekkelig selenstatus pasienter med inflammatorisk tarmsykdom?

Tilstrekkelig inntak av selen er nødvendig for dannelsen av selenoproteiner, som bidrar til antioksidantbeskyttelsen av cellene og til at immunforsvaret fungerer effektivt.
Selen, som virker via selenoproteiner, er kjent for å ha betennelsesdempende egenskaper.
Tilstrekkelig selenstatus støtter beskyttende tarmmikrobiota, som indirekte forbedrer kontrollen av IBD.
Selen kan blokkere noen av tumorigenese*-veiene som undersøkes i kolittassosiert tyktarmskreft.

Inntak av selen varierer fra region til region

Matinntak og nivået av serum selen hos mennesker varierer fra region til region. For eksempel har den amerikanske befolkningen et høyere serumnivå av selen (ca. 124 – 193 mcg/l) sammenlignet med de fleste europeiske og Midtøsten-befolkningen (ca. 50-120 mcg/l) bare fordi jorda i mange regioner i Nord-Amerika er rik på selen.

Normale selenkonsentrasjoner i blodet må være innenfor et relativt smalt område på 100 – 170 mcg/l [Rayman 2012 Figur 3].
Et daglig inntak fra mat og kosttilskudd på 100-200 mcg/dag bør gi tilstrekkelig selen for personer med normalt opptaksevne. Et daglig inntak av selen på mer enn 350-700 mcg/dag antas å være giftig [Ala & Kheyri 2021].

Transport og distribusjon av kroppens seleninntak

I kroppen erstattes noe av det elementære selen svovel i aminosyren cystein, som dermed blir selenocystein. Selenocystein er en komponent av 25 identifiserte selenoproteiner. Disse selenoproteinene har mange forskjellige funksjoner, inkludert antioksidanter og antiinflammatoriske funksjoner. Les mer

15/03/202113/01/2022

Kjønnsforskjell i selenmetabolisme og selenoproteiner

Couple on the beach — Menn og kvinner er forskjellige på måter som går utover morfologien i kjønnsorganene. Denne seksuelle dimorfien påvirker kritiske aspekter ved selenmetabolisme hos dyr og mennesker. Her har Seale et al. tilgjengelig informasjon om påvirkning av biologiske kjønnsparametere på metabolismen av selen og effekten av selen og selenoproteiner på kjønnshormoner.

En ting som Covid-19-infeksjonene har lært oss, er at biologiske kjønnsforskjeller påvirker måten vi reagerer på viruset. Johns Hopkins University Biolog Dr. Sabra Klein sier at menn er mer utsatt av å dø av Covid-19 og mer utsatt til å bli innlagt på sykehus med alvorlige tilfeller av sykdommen.

Dette ser ut til å være sant, selv om kvinner er like utsatt for å bli smittet, selv når forskere ser etter effekten av faktorer som alder og region.

Kvinner ser ut til å ha en sterkere immunrespons mot patogener – bakterier, virus, parasitter – og har en høyere antistoffproduksjon etter vaksinasjon. På den annen side har kvinner større risiko for å utvikle autoimmune sykdommer. Les mer

01/03/202113/01/2022

Selenmangel en stor risikofaktor for hjertesykdom

Ash tray with cigarette butts — I den italienske studien (Giacconi et al. 2021) rangerte kun røyking over selenmangel som en risikofaktor for hjertesykdom. Alder, BMI, kolesterol, triglyseridnivå og kjønn rangerte alle lavere enn selenmangel som risikofaktorer for hjertesykdom.

Resultater fra en italiensk studie har bidratt med bevis for at det er nødvendig med tilstrekkelig selenstatus for å forhindre hjertesykdom, spesielt hos eldre.

De italienske studiedataene viste at studiedeltakere med plasmakonsentrasjoner av selen under 60 mikrogram per liter var 1,9 ganger mer sannsynlig å lide av hjertekarsykdom sammenlignet med deltakere med høyere selenstatus [Giacconi 2021].

Reduserte plasmaselennivåer var forbundet med forhøyede nivåer av inflammatoriske biomarkører, økt ekspresjon av cytokiner og nedregulering av sirtuiner i perifere mononukleære blodceller [Giacconi 2021].

Selenstatus og risiko for hjertekarsykdom

Studieresultater fra KiSel-10-studiet

I en klinisk studie med en kombinasjon av selen og ko-enzym Q-tilskudd for eldre borgere, gjennomsnittsalder: 78 år, med lav selenstatus (gjennomsnitt: 67,1 mikrogram per liter) i 48 måneder, fant forskerne en redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer etter 10 og 12 års oppfølging [Alehagen 2018, 2015). Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen