august 2021 - Selenmangel.no

Nivået av selen og koenzym Q10, en faktor i immunsystemets respons, kan virke inn på immunsystemets reaksjon på SARS-CoV-2, som forårsaker akutt pustebesvær ved Covid-19 infeksjon.

Corona virus — **En systematisk gjennomgang viser at tilskudd av selen og Q10 har positive effekter på frie radikaler-indusert oksidativt stress og inflamasjon.**

Spesielt krever celler i immunsystemet tilstrekkelig med selen og koenzym Q10 for å beskytte mot oksidativt stress og for å modulere den inflammatoriske effekten.

Dette er konklusjonen forfatterene gjør, etter en gjennomgang av forskningslitteratur fra 2021 [Hargreaves & Mantle].

Iain R. Hargreaves, fakultetsmedlem innen biokjemi ved Institutt for farmasi og biomolekylære vitenskap ved Liverpool John Moore’s University, har sammen med Dr. David Mantle skrevet at tilstrekkelig selen og koenzym Q10-status kan være en faktorer: Les mer

Mange mennesker i verden lever i regioner med selenfattig jord og følgelig med selenfattig mat. Kroppen kan ikke danne selen, som er et viktig ikke-metallisk sporstoff som vi trenger i små mengder. En nylig gjennomgang av selenstatus og risiko for kardiovaskulær sykdom tyder på at en serum selenstatus under 100 mcg / l er forbundet med økt risiko for hjertesykdom, redusert treningskapasitet, redusert livskvalitet og dårligere prognose [Al-Murbarak].

Lavt inntak av selen betyr lav selenstatus.
Tilstrekkelig selen er nødvendig for dannelsen av aminosyren selenocystein, som igjen er en vesentlig komponent i selenoproteiner.
Lav selenstatus over lengre perioder kan sette personer i større risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og autoimmune skjoldbruskkjertelsykdommer.
Tilstrekkelig seleninntak og status er nødvendig for god immunfunksjon og beskyttelse mot infeksjonssykdommer.

Doctors' conference

De som er spesielt sårbare for lav selenstatus er vegetarianere og veganere, gravide og ammende kvinner, overvektige, hiv-pasienter, nyredialyse-pasienter og personer som får parenteral ernæring samt personer, som bor i selenfattige områder.

Hvor er selenstatus sannsynlig lav?

Stoffaneller og Morse gjennomførte en omfattende studie – 143 referanser – av selenstatus i Europa, Storbritannia og Midtøsten. De konkluderte med at seleninntak og -status generelt er suboptimal i land i Europa og Midtøsten med noe mer variasjon i Midtøsten. De rapporterte at suboptimal selenstatus er utbredt i hele Europa og Storbritannia, hvor østeuropeiske land har et lavere seleninntak enn vesteuropeiske land. I landene i Midtøsten fant de forskjellige resultater, som muligvis var forårsaket av forskjellige matvaner og forskjellig import i forskjellige regioner og innenfor forskjellige sosioøkonomiske grupper [Stoffaneller & Morse]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Måned: august 2021

Covid-19, selen og koenzym Q10

Hva er en tilstrekkelig selenstatus?

Hvor er selenstatus sannsynlig lav?