Selen og selenoproteiner har en rolle å spille for å beskytte mennesker mot virusinfeksjoner [Méplan & Hughes 2020].
Virus og virusinfeksjoner er skummelt nok i seg selv. Bare se på effekten av dagens coronavirus-pandemi COVID-19.
Enda mer skremmende er effekten av næringsmangel som selenmangel på kroppens evne til å bekjempe en virusinfeksjon.
Selenmangel er assosiert med økt virulens av virus
Lav selenstatus, definert litt annerledes som serumselenstatus under 70 mikrogram pr liter eller mindre enn 85 mikrogram per liter, er forbundet med følgende skadelige effekter av virusinfeksjon [Méplan & Hughes 2020]:
- Viruspatogenene induserer oksidativt stress ved å generere mer skadelige frie radikaler. Resultatet er oksidativ skade på celler, proteiner og DNA.
- Virale patogener reduserer antioksidantforsvaret til cellene, blant annet reduserer de funksjonen til glutationperoksidaser og tioredoksinreduktaser, som er selenoenzymer og anioksidanter.
- D evirale patogenene øker oksidativt stress i den grad at det kan indusere mutasjoner i det invaderende virusets genom. Resultatet er at de muterte virusene er mer virulente enn de opprinnelige virusene var. Denne økte virulensen av muterte virus har blitt sett i både coxsackie-virus og influensavirus. Konsekvensen av den økte virulensen er at virusene blir farligere, selv for mennesker med tilstrekkelig selenstatus.
- Viruspatogenene reduserer immunsystemets evne til å reagere på viruset. Denne reduserte immunresponsen mot virus har også blitt sett i responsen fra personer med selenmangel, mot HIV-virus og hepatitt B- og C-virus.
Angående selenmangel: Bomer og kolleger rapporterte mer alvorlige tegn og symptomer på hjertesvikt og dårligere treningskapasitet samt dårligere livskvalitet hos pasienter med hjertesvikt med serum-selenkonsentrasjoner under 70 mikrogram per liter. Rayman rapporterte at serum- og plasmanivåer under 85 mikrogram per liter er forbundet med redusert overlevelse hos HIV-infiserte pasienter [Bomer 2019; Rayman 2012].
Professor Margaret P. Rayman, University of Surrey, Guildford, UK, viser i figur 2 i sin artikkel fra 2019 med tittelen “Seleninntak, status og helse”, at en selenstatus på cirka 125 mikrogram per liter er en trygg og sunn serumkonsentrasjon [Rayman 2019].
Selenstatus og immunrespons
Avery og kollegaer [2019] rapporterer følgende effekter av en tilstrekkelig selenstatus på immunresponsen:
- Høyere selenstatus har en gunstig effekt på spredningen og differensieringen av CD4 + T-hjelpeceller.
- Mer informasjon om virkningen av selennivået på cytotoksiske CD8 + T-celler er nødvendig.
- Selennivået påvirker makrofagenes inflammatoriske signalkapasitet og antipatogen-aktivitet.
- Selen i maten påvirker naturlige drapscellers aktivitet direkte og indirekte.
- Både medfødt og adaptiv immunrespons på bakterielle og parasittinfeksjoner er avhengige av en tilstrekkelig selenstatus til å eliminere patogenene.
- Antioksidant egenskaper ved noen selenoproteiner bidrar til å øke den antivirale immunitet.
- Det beste beviset for selens rolle i den antivirale immunitet ses ved HIV-infeksjoner, som direkte reduserer immuniteten. En lavt selenstatus er tydelig involvert i utviklingen av HIV-sykdom. Et lavt seleninntak er blitt knyttet til forekomsten av HIV-infeksjon. Videre er selenstatus hos HIV-positive pasienter blitt korrelert med status for CD4 + T-celletall.
Sakens kjerne: Selen, selenoproteiner og immunsystemet
- Seleninntak, selenstatus og uttrykk av selenoproteiner er viktige faktorer i immunsystemets respons på patogener.
- Medfødt og adaptiv immunrespons svekkes hos mennesker med lav selenstatus (definert som selenstatus mindre enn 85 mikrogram per liter).
- Selentilskudd kan være nødvendig for å forbedre immunresponset mot patogener.
- Manipulering av individuelle selenoproteiner kan forbedre immunsystemets respons og dempe virkningene av kronisk inflammasjon.
Kilder
Avery JC, Hoffmann PR. Selenium, Selenoproteins, and Immunity. Nutrients. 2018;10(9):1203. Published 2018 Sep 1. doi:10.3390/nu10091203
Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF & Streng KW. 2019. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail; doi:10.1002/ejhf.1644.
Guillin OM, Vindry C, Ohlmann T & Chavatte L. 2019. Selenium, selenoproteins and viral infection. Nutrients; 11(9). pii: E2101.
Méplan C & Hughes DJ. 2020. The Role of selenium in health and disease: emerging and recurring trends. Nutrients; 12(4). pii: E1049.
Rayman MP. 2012. Selenium and human health. Lancet; 379(9822): 1256-68.
Rayman MP. 2019. Selenium intake, status, and health: a complex relationship. Hormones (Athens); 19(1): 9-14.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk hjelp og skal ikke tolkes som sådan.