Selentilskudd og insulinresistens: En klinisk studie

Den siste kliniske forskningen viser, at selentilskudd på 200 mikrogram i form av selengjær til eldre voksne i opp til tre år, ikke har en negativ innvirkning på betacellefunksjonen i bukspyttkjertelen eller på insulinfølsomheten.

Resultatene fra en klinisk undersøkelse, hvor man sammenlignet  tilskudd på 200 mikrogram selen med placebo-tilskudd, viste ingen effekt av selentilskuddet på insulinsekresjon og insulinets virkning [Jacobs].

Disse resultatene kan ses som viktige tegn på at selentilskudd i opp til tre år hos eldre individer ikke har noen diabetesfremkallende virkninger hos mennesker [Jacobs].

Forskerne som gjennomførte studien på selen og insulinresistens konkluderte at studie resultatet ikke viser noen årsakssammenheng mellom selen og utvikling av insulinresistens eller utvikling av type 2-diabetes [Jacobs].

Utformningen av studien om selen og insulinresistens

Bakgrunn: I 2016 rapporterte forskere ved Arizona Cancer Center i Tucson om resultatene av selenstudien [Thompson].

Til denne studien rekruterte menn og kvinner i alderen 40 til 80 år fra endoskopklinikker i Arizona, Colorado, New York og Texas. De testet effekten av et selengjærtilskudd til forebyggelse av kolorektale adenomer samt om det var risiko for å utvikle type 2-diabetes [Thompson].

Til den aktuelle studien av mulige effekter av selentilskudd på risikoen for å utvikle diabetes valgte forskerne deltakere fra en større selenstudie. Disse 400 deltakerne ble tilfeldig tildelt en gruppe som fikk selentilskudd (n = 205) eller en placebogruppe (n = 195).

Av de 400 deltakerne var 1/3 kvinner og 2/3 menn.

Deltakerens gjennomsnitsalder var 63 år pluss / minus 8,9 år.

Analyseresultater fra selen- og insulinresistens studien

Forskerne vurderte to primære endepunkter:

  • Betacellefunksjonen ved hjelp av HOMA2-% β modellen
  • Insulinfølsomhet ved hjelp av HOMA2-% S-modellen

HOMA2-analysene viste følgende resultater:

Ingen statistisk signifikante forskjeller mellom selengruppen og placebogruppen på begge målingene (betacellefunksjon eller insulinfølsomhet) etter 2.9 år med tilskudd [Jacobs]
Ingen statistisk signifikante forskjeller mellom selengruppen og placebogruppen, når de inndeles etter alder eller kjønn [Jacobs].

Sekundær analyse fra selen- og insulinresistens studien

For å ytterligere teste om det skulle være en sammenheng mellom selentilskudd og risikoen for type 2-diabetes utarbeidet forskerne et passende utvalg på 175 deltakere – 96 deltakere i placebogruppen og 79 deltakere i selentilskudds gruppen.

Disse deltakerne testet med modifiserende orale glukosetoleransetest (mOGTT test)

Den orale glukosetoleransetesten (OGTT) måler kroppens respons på sukker.

Derfor kan OGTT-testen brukes til å screene for type 2-diabetes. Den modifiserte versjonen av OGTT brukes ofte til å diagnostisere svangerskapsdiabetes.

Resultatet av det orale glukosetoleransetesten

Både selengruppen og placebogruppen hadde i gjennomsnitt fasteverdier av glukose, som lå innenfor normalområdet (= mindre enn 100 mg/dl).

  • Selengruppen: 92,3 mg/dL (pluss/minus 12 mg/dl)
  • Placebogruppen: 96,6 mg/dL (pluss/minus 14,6 mg/dl)

Selentilskudd og risikoen for prostatakreft

Denne studien er oppmuntrende, fordi den ikke viser noen diabetesfremkallende effekt av selentilskudd. Deretter synes det ikke å være noen aldersrelatert effekt av selentilskudd på insulinfølsomhet (Jacobs, figur 4).

Dette er spesielt  bemerkelsesverdig, fordi tidligere studier synes å vise, at den beste beskyttelse mot utviklingen av prostatakreft finnes ved et seleninnhold i serum på mellom 120 mikrogram pr. Liter til 170 mikrogram pr. Liter [Hurst].

Resultatene fra en metaanalyse laget i 2018 og en systematisk gjennomgang tyder på, at selen “sannsynligvis har en beskyttende effekt mot prostatakreft og dens utvikling til mer fremskredne stadier.” Derfor konkluderer metaanalysens forfattene, at “selentilskudd kan foreslås som forebyggelse av prostatakreft “[Sayehmiri].

Kilder

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Jacobs, E. T., Lance, P., Mandarino, L. J., Ellis, N. A., Sherry Chow, H-H, … & Thompson, P. A. (2019). Selenium supplementation and insulin resistance in a randomized, clinical trial. BMJ Open Diabetes Research & Care, 7 e000613, doi: 10.1136/bmjdrc-2018-000613

Sayehmiri, K., Azami, M., Mohammadi, Y., Soleymani, A. & Tardeh, Z. (2018). The association between selenium and prostate cancer: a systematic review and meta-analysis. Asian Pac J Cancer Prev, 19 (6), 1431-1437.

Thompson, P. A., Ashbeck, E. L., Roe, D. J., Fales, L., Buckmeier, J., Wang, F., & Lance, P. (2016). Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. Journal of The National Cancer Institute, 108(12). https://doi-org.db14.linccweb.org/10.1093/jnci/djw152

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *