Selen og prostatakreft: Beviset finnes i tånegler

Metaanalyser har vist et omvendt forhold mellom seleninnholdet i plasma eller serum og risikoen for å utvikle prostatakreft. Det samme omvendte forholdet er også blitt sett i tre studier av høy kvalitet av seleninnholdet i tånegler og risikoen for prostatakreft. Data fra den hollandske kohortstudien viser tydelig, at høyere seleninnhold i tånegler er forbundet med en signifikant nedsatt risiko for å utvikle prostatakreft.

Analyse av data fra en stor hollandsk kohortstudie viste, at høyere seleninnhold i tånegler er forbundet med en vesentlig reduksjon i risikoen for fremskreden prostatakreft. Mannen i kvintil med mest selen i tåneglene  hadde en statistisk signifikant nedsatt risiko på 63% (p = 0,001) for å utvikle fremskreden prostatakreft (stadium III-IV) sammenlignet med menn i den laveste kvintilen [Geybels].

Mennene  i den høyeste kvintilen av seleninnhold i tåneglene hadde et selennivå som var høyere enn 0,617 mikrogram selen per gram tånegler. Menn i den laveste kvintilen av seleninnholdet i tåneglene hadde et selennivå som var lavere enn 0.469 mikrogram selen per gram tånegler [Geybels].

Kvintilenes gjennomsnitlige seleninnhold i tåneglene varierte i studien fra 0,43 (laveste) til 0,67 (høyeste) mikrogram selen per gram tånegler.

Disse selennivåene svarer til plasma selennivåer mellom 64 og 100 mikrogram selen per liter plasma [Geybels].

Selennivå som minsker kreftrisiko

De hollandske forskerne konkluderte med at det selennivået de så i studien, lå innenfor det området, hvor ytterligere selen kan forventes å være gunstig [Geybels].

Tre tidligere høykvalitetsstudier av tånegler og kreftrisiko hadde allerede pekt på en signifikant nedsatt prostatakreftrisiko (estimeret RR: 0,29, 95% CI: 0,14, 0,61) med et seleninnhold i tånegl på mellom 0,85 og 0,94 mikrogram selen pr. gram tånegl [Hurst 2010].

Alder ved diagnose prostatakreft og røyker/ikke røykerstatus

De hollandske forskerne merket seg at sammenhengen mellom nivået av selen i tånegler og risikoen for fremskreden prostatakreft var noe mer uttalt i to undergrupper:

  • hos menn der prostatakreft ble diagnostisert i høy alder
  • hos menn som var eller hadde vært røykere i forhold til aldri røykere

Selens beskyttelse mot kreft hos røykere gir mening i kraft av at sigarettrøyking er forbundet med økt oksidativt stress, og selen er en bestanddel av viktige selenoproteiner med antioksidantvirkning [Geybels].

Utformingen av hollanske kohortstudien og analysen av selen i tånegler

I den hollandske kohortstudien deltok 58.279 menn i alderen 55 til 69 år ved studiens start. Ca. 79% av mennene i studien innleverte avklippet tånegler til analyse. I løpet av 17,3 års oppfølging var de hollandske forskerne i stand til å sammenligne selennivået i tåneglene hos 898 menn med fremskreden prostatakreft med selennivået i tåneglene hos 1176 menn i en undergruppe [Geybels].

Den gjennomsnittlige selenkonsentrasjonen i tåneglene hos mennene i kontrollgruppen var 0,55 mikrogram selen per gram tånegl. Husk at mennene med signifikant nedsatt risiko for fremskreden prostatakreft hadde selenkonsentrasjoner i dems tånegl som var høyere enn 0,617 mikrogram selen per gram tånegl.
Sammenlignet med mennene i kontrollundergruppen, hadde mennene som var diagnostisert med fremskreden prostatakreft to andre interessante karakteristika [Geybels]:

  • De var mer tilbøyelige til å ha et nært familiemedlem med prostatakreft.
  • De var mindre tilbøyelige til å ha hatt diabetes.

Fordelen ved å bruke målinger av selen i tånegler til kreftstudier

Selenkonsentrasjonen i tåneglene betraktes som et mer presist mål for individuell eksponering for selen over en lengre periode, f.eks. de siste seks månedene til et år. I stedet synes serum- eller plasma-selenkonsentrasjonen å vise graden av nylig eksponering for selen, f.eks. i de siste ukene [Geybels].

Konklusjon: Seleneksponering og prostatakreft

Kilder

Cui, Z., Liu, D., Liu, C., & Liu, G. (2017). Serum selenium levels and prostate cancer risk: A MOOSE-compliant meta-analysis. Medicine, 96(5), e5944.

Etminan, M., FitzGerald, J. M., Gleave, M., & Chambers, K. (2005). Intake of selenium in the prevention of prostate cancer: a systematic review and meta-analysis. Cancer Causes & Control: CCC, 16(9), 1125–1131.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C.N., Dainty J.R., Hart, D.J., Teucher, B., Goldson, A.J., Broadley, M.R., Motley, A.K., Fairweather-Tait, S.J.  (2010).  Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.

Park, K., Rimm, E., Siscovick, D., Spiegelman, D., Morris, J. S., & Mozaffarian, D. (2011). Demographic and lifestyle factors and selenium levels in men and women in the U.S. Nutrition Research and Practice, 5(4), 357–364.

Sayehmiri, K., Azami, M., Mohammadi, Y., Soleymani, A., & Tardeh, Z. (2018). The association between Selenium and Prostate Cancer: a Systematic Review and Meta-Analysis. Asian Pacific Journal of Cancer Prevention: APJCP, 19(6), 1431–1437.

Stoffaneller, R., & Morse, N. L. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3), 1494–1537.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *