Selenkonsentrasjon i blodet og risiko for aggressiv prostatakreft

En metaanalyse fra 2012 av relevante studier har vist en omvendt sammenheng mellom selennivået i blodet og risikoen for prostatakreft. Danmark ligger i en selenfattig del av verden, og den danske befolkningen som helhet har et lavt seleninntak og suboptimale selennivåer i blodet. Danske forskere har derfor undersøkt sammenhengen mellom prediagnostisk selennivå og risikoen for den totale (alle former), fremskredne og aggressive prostatakreft.

Høyere innhold av selen og selenoproteinet P i blodet er signifikant forbundet med en nedsatt risiko for aggressiv prostatakreft [Outzen].

Forskerne definerte fremskreden prostatakreft som ≥T3 eller med en  Gleason-score ≥7. Aggressiv (high grade) prostatakreft defineres som  kreftformer med en Gleason-score ≥8.

I overlevelsesanalyser er et høyere prediagnostisk nivå for selen i blodplasma dessuten signifikant forbundet med en lavere risiko for total dødelighet hos pasienter med prostatakreft [Outzen].

Selen og prostatakreft i “Kost, kreft og helse-kohorten”

Følgende  konklusjon ble trukket i en analyse av den danske “Kost, kreft og helse” kohorte. Denne kohorten bestod  av 27.179 menn, som var  bosatt i storbyområder i København og Århus.  De var i alderen 50-64 år og hadde på rekrutteringstidspunktet ikke tidligere hatt kreft [Outzen].

I følgende år ble 784 menn i kohorten diagnostisert med prostatakreft. Av disse 784 mennene ble 525 menn diagnostisert med fremskreden prostatakreft (Gleason score >7). Av de 525 mennene med fremskreden prostatakreft hadde 170 menn aggressiv prostatakreft (Gleason score >8) [Outzen].

Seleninnhold i tånegler og i blodet

I vår siste artikkel oppsummerte vi den omvendte sammenhengen mellom seleninnholdet i tånegler og risikoen for fremskreden prostatakreft, som det ses i den hollandske kohorte-undersøkelsen [Geybels]. I den aktuelle artikkelen oppsummerer vi resultatene av en undersøkelse av sammenhengen mellom selennivået i blodet og risikoen for prostatakreft.

Målingene av seleninnholdet i tåneglene er viktige, fordi det avspeiler en lengrevarende eksponering for selen, eksempelvis seks måneder til et år, mens blodets seleninnhold avspeiler en kortere eksponering over noen få uker. Studier av selennivået i tåneglene viser et omvendt forhold mellom selennivået og risikoen for prostatakreft [Outzen].

Seleninnhold i blodet og prostatakreft

Den danske befolkningen har et relativt lavt seleninntak, som er typisk for den skandinaviske regionen unntatt Finland, hvor selengjødsling av jorda har forbedret seleninntaket [Stoffaneller & Morse].

Generelt ligger det gjennomsnittlige europeiske selennivået i blodet på omkring 70 til 80 mikrogram pr. liter. Den gjennomsnittlige selenkonsentrasjonen i blodet hos den danske befolkningen anslås å ligge mellom 90 och 100 mikrogram per liter. Til sammenligning ligger gjennomsnittlige amerikanske selenkonsentrasjon i blodet mellom 105 og 140 mikrogram pr. liter [Outzen].

En metaanalyse av undersøkelser, som analyserte forholdet mellom selennivået i blodet og risikoen for prostatakreft, har vist en gradvis fallende risiko i takt med et selennivå, som stiger fra 60 til 170 mikrogram pr. liter. Assosiasjonen mellom selennivå og risiko for prostatakreft innenfor dette område var enda sterkere ved risikoen for fremskreden prostatakreft [Hurst 2012].

En undersøkelse designet til å etablere et optimalt seleninntak viste, at et daglig inntak på ca. 55 mikrogram selen fra mat og 50 mikrogram selen fra kosttilskudd over en ti ukers periode kan øke plasma selennivået https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20181815 som følger [Hurst 2010]:

  • Fra et gjennomsnitt ved undersøkelsens start på 95,7 mikrogram pr. liter pluss/minus 11,5 mikrogram pr. liter til 118,3 pluss/minus 13,1 mikrogram pr. liter for deltakere, som tok 50 mikrogram selen daglig
  • Fra et gjennomsnitt ved undersøkelsens start på 95,7 mikrogram pr. liter pluss/minus 11,5 mikrogram pr. liter til 152,0 pluss/minus 24,3 mikrogram pr. liter for deltakere, som tok 100 mikrogram selen daglig

Betydningen av Selenoprotein P i undersøkelser av selen og prostatakreft

Selen er et viktig mikronæringsstoff. Vi behøver ikke mye av det, men det vi har bruk for, er viktig, ja uunværlig.

Selen finnes sjeldent ubundet i kroppen. For det meste er det en bestanddel av selenomethionin og selenocystein.

Som en bestanddel av selenocystein blir selen en del av ca. 25 kjente selenoproteiner, noen av dem med antioksidantegenskaper, for eksempel glutathionperoxidaserne og thioredoxinreduktaserne [Steinbrenner].

Selenoproteinet P er det mest utbredte selenoproteinet i blodet. Dens funksjon er å levere selen til vevet. Slik antas Selenoproteinet P å være en optimal markør for funksjonelt selen i kroppen. Den maksimale konsentrasjonen av Selenoprotein P, antas å finnes ved et selennivå i blodet mellom 90 og 125 mikrogram pr. liter [Outzen].

Konklusjon: Selentilskudd og prostatakreft

Den tilgjengelige dokumentasjonen peker på konklusjonen om at selentilskudd spiller en rolle ved å forsinke utviklingen av prostatakrefttumorer.

En gjennomgang av 17 observasjonsundersøkelser av forholdet mellom selen og risikoen for prostatakreft viste en signifikant lavere risiko for prostatakreft [Vinceti 2014].

Blant intervensjonsundersøkelsene av forholdet mellom selen og risikoen for prostatakreft er resultatet på grunn av at SELECT-undersøkelsen ikke viste et signifikant resultat. To faktorer kan muligvis forklare denne mangelen på et positivt resultat i dette forsøket:

  • Undersøkelsens deltakere var menn med veldig høye selennivåer i blodet ved undersøkelsens start (135 mikrogram pr. liter).
  • Undersøkelsens deltakere fikk et syntetisk selenomethionintilskudd i stedet for et organisk selengjærtilskudd [Lippman].

I den amerikanske Nutritional Prevention of Cancer-undersøkelsen (undersøkelse om ernæringsmessig forebyggelse av kreft) mottok menn med betydelig lavere seleninnhold i blodet ved starten (113 mikrogram pr. liter) et naturlig organisk selengjærpreparat med mange forskjellige selenformer, her under naturlig selenomethionin.

Et daglig tilskudd med 200 mikrogram selengjær var forbundet med et fall i forekomsten av prostatakreft på 52% [Clark].

Ut over sin rolle som kreftforebyggende middel har selen antioksidante, antiinflammatoriske og antivirale egenskaper som utvirkes via aktiviteten av de forskjellige selenoproteiner, hvor selen inngår.

For eksempel var et daglig tilskudd med en kombinasjon av 200 mikrogram selen fra selengjær og 200 milligram av et patentert koenzym Q10-preparat knyttet til en signifikant redusert risiko for hjertekardødelighet, forbedret hjertefunksjon og bedre livskvalitet hos friske eldre mennesker i Sverige.

I denne undersøkelsen, KiSel-10-studiet, var det kombinerte selen- og koenzym Q10-tilskuddet knyttet til signifikant reduserte nivåer av biomarkører for oksidativt stress og inflammasjon [Alehagen].

Kilder

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Reduced Cardiovascular Mortality 10 Years after Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 for Four Years: Follow-Up Results of a Prospective Randomized Double-Blind Placebo-Controlled Trial in Elderly Citizens. Plos One, 10(12), e0141641.

Clark, L.C., Combs, G.F., Jr., Turnbull, B.W., et al. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24):1957-1963.

Geybels, M. S., Verhage, B. J., van Schooten, F. J., Goldbohm, R. A., & van den Brandt, P. A. (2013). Advanced prostate cancer risk in relation to toenail selenium levels. Journal of The National Cancer Institute, 105(18), 1394-1401.

Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Hurst, R., Armah, C.N., Dainty J.R., Hart, D.J., Teucher, B., Goldson, A.J., Broadley, M.R., Motley, A.K., Fairweather-Tait, S.J.  (2010).  Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.

Lippman, S.M., Klein, E.A., Goodman, P.J., et al. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1):39-51.

Steinbrenner, H., Speckmann, B. & Klotz, L.O. (2016). Selenoproteins: Antioxidant selenoenzymes and beyond. Arch Biochem Biophys, 1;595:113-9.

Vinceti, M., Dennert, G., Crespi, C.M., et al. (2014). Selenium for preventing cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 3. Art. No.: CD005195.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *