Selen og koenzym Q10 til seniorer

Professor Urban Alehagen, Linköping Universitet i Sverige, var en nøkkelfigur som forsker på den kliniske Q-Symbio-studien og var ledende forsker i KiSel-10-studien. Han har vist, at et tilskudd med en kombinasjon av selen og koenzym Q10 til eldre mennesker med lavt selenstatus, reduserer risikoen for å dø av hjertekarsykdom og forbedrer hjertefunksjonen.

Den svenske KiSel-10-studiet gir randomisert og kontrollert dokumentasjon for at et daglig kombinasjon av et organisk selengjærtilskudd og et koenzym Q10-preparat i legemiddelkvalitet kan redusere hjertedødelighet, forbedre hjertefunksjonen og øke  helserelaterte livskvalitet hos eldre borgere [Alehagen 2013].

Lavt seleninnhold i blodet og høyere risiko for hjertesykdom

Professor Urban Alehagen og et forskerteam fra Linköpings Universitet undersøkte selennivået i blodet hos 688 svenske seniorer. Det gjennomsnitlige blodselennivået var 67,1 mikrogram pr. liter, hvilket er veldig lavt men ikke overraskende, da Sverige er et land med lavt seleninnhold i jorden og selenfattige matvarer [Alehagen 2016].

Da forskerne korrigerte for kjønn, røyking, koronararteriesykdom, diabetes, kronisk obstruktiv lungesykdom og nedsatt hjertefunksjon, oppdaget de at kvartilet av eldre med det laveste nivået selen i blodet hadde en 43% høyere risiko for å dø (all-cause) og en 56% høyere risiko for å dø av en hjertekarsykdom [Alehagen 2016].

Rationale for å gi selen og koenzym Q10 i KiSel-10-studien

Professor Alehagen antydet, at selentilskudd kunne forbedre overlevelsesmulighetene for eldre med lavt selenstatus.

Han visste at det er en spesiell sammenheng mellom selen og koenzym Q10, slik at cellene har bruk for selen for å aktivere koenzym Q10, hvilket er avgjørende for mitokondrienes produksjon av energi i form av ATP, og fordi Q10 er en viktig fettoppløselig antioksidant [Alehagen 2015].

Videre er kroppens produksjon av koenzym Q10 kjent for å falle i voksen alder [Kalen 1989]. Derfor kunne de svenske seniorene forventes å ha et lavt innhold av koenzym Q10 og selen i blodet.

Fordelene ved adjuverende behandling av kronisk hjertesvikt pasienter med koenzym Q10 ble påvist i Q-Symbio-studiet, hvor pasientene tok et preparat med 100 mg koenzym Q10 i farmasøytisk kvalitet tre ganger daglig i to år ut over deres konvensjonelle medisin og hadde som følge her av signifikant færre symptomer og bedre overlevelse [Mortensen 2014].

Dessuten medfører den spesielle sammenhengen mellom selen og koenzym Q10, at cellene har bruk for tilstrekkelig koenzym Q10 for å kunne produsere en optimal mengde selenoproteiner, hvor av noen har antioksidant-funksjoner og andre biologiske funksjoner i kroppen [Alehagen 2015].

Designet av KiSel-10 studiet om selen og koenzym Q10 og hjertefunksjon

Derfor rekrutterte professor Alehagen 443 seniorer som var 70-88 år ved undersøkelsens start med en gjennomsnitlig alder på 78 år og som stadig var frisk nok til å bo hjemme og som hadde et lavt nivå av selen og koenzym Q10 i blodet.

I KiSel-10-studien tildelte professor Alehagen og hans team seniorene til behandlingsgruppen eller til placebo-kontrollgruppen ved hjelp av loddtrekning.

Behandlingsgruppen som fikk de aktive stoffene, mottok tabletter med 200 mikrogram selen (SelenoPrecise®) daglig og 200 milligram koenzym Q10 (Bio-Quinone) i oppdelte doser (2 ganger 100 milligram til måltider). Placebo-gruppen mottok matchende placebo-tabletter og kapsler [Alehagen 2013].

Resultater fra KiSel-10-studien av ​​selen, koenzym Q10 og hjertefunksjon

Det var statistisk signifikante forskjeller mellom den aktive behandlingsgruppen og placebo-kontrollgruppen:

  • Hos seniorene i placebogruppen var dødeligheten i hjerte-karsykdom 12,6%, mens den i selen og koenzym Q10-gruppen var 5,9%. Den absolutte forskjellen på 6,7% i dødelighet fra hjertesykdom betyr, at 60 til 70 eldre mennesker ut av 1.000 kan forventes å leve lengre og ha en bedre helserelatert livskvalitet, hvilket gir dem mer tid til barnebarn, reiser og hobbyer.
  • NT-pro-BNP er en biomarkør til diagnose og prognose av hjertesvikt. Det gjennomsnitlige nivået av NT-proBNP i placebogruppen var 302 nanogram pr. milliliter. I gruppen som fikk selen og koenzym Q10, var gjennomsnittet 214 nanogram pr. milliliter.
  • Deltakerne i selen og koenzym Q10-gruppen hadde signifikant bedre hjertefunksjon på ekkokardiogrammet enn deltakerne i placebogruppen.

Forskerne konkluderte med at den signifikante lavere dødeligheten i hjerte-karsykdom skyldtes en forbedret hjertefunksjon takket være den daglige inntakelsen av selengjær og koenzym Q10 [Alehagen 2013].

Oppfølging av KiSel-10 studien av selen og CoQ10 og hjertefunksjon

Under en tiårig oppfølging oppdaget forskerne, at risikoen for å dø av hjertesykdom for seniorene i den aktive behandlingsgruppen kun var 51% risiko for å dø av kardiovaskulær sykdom for seniorene i placebogruppen [Alehagen 2015].

To år senere fant forskerne, at hjerte-kardødeligheten hos de resterende undersøkelsesdeltakerne hadde 28,1% i selen og koenzym Q10-gruppen sammenlignet med 45% i placebogruppen. Det vil si at det var en vedvarende effekt av det kombinerte selen- og koenzym Q10-tilskuddet [Alehagen 2018].

Forbedret livskvalitet med tilskudd av selen og Q10

Den fireårige behandlingsperioden med selengjær og koenzym Q10 forlenget ikke kun de eldste deltakers overlevelse i KiSel-10-studiet. Behandlingen har også bidratt til å bevare livskvaliteten eller i det minste til å nedsette omfanget av et aldersrelatert tap av kvalitet målt på følgende områder[Johansson 2015]:

  • fysisk yteevne
  • vitalitet
  • konativ funksjon (= et mål for viljen til å utføre og handling)
  • nervesystemets funksjon
  • samlet livskvalitet

Virkningsmekanismer av selen- og Q10-tilskudd

Hvordan kan kombinasjonen av selenberiket gjær og koenzym Q10 forlenge overlevelse og forbedre eldres livskvalitet?

Mindre hjertefibrose

I en delanalyse fant forskerne, at deltakere i studien som fikk tilskudd, hadde signifikant lavere nivåer av forskjellige biomarkører for hjertefibrose [Alehagen 2017]. Mindre hjertefibrose (fortykket og stift hjertemuskelvev) kan være en av mekanismene  bakom de positive  resultatene for de deltakerne  I KiSel-10-studiet som fikk selen og koenzyn Q10.

Endringer i mikroRNA

I en annen delanalyse fant forskerne, at de to gruppene i studiet hadde signifikante forskjeller i helt opp til 70 mikroRNA’er. MicroRNA’er er involverende i uttrykket eller ikke-uttrykket av gener og i forlengelse av her, i dannelse av proteiner. De kan spille en viktig rolle i hjertesykdommer. Innflytelsen av selen og koenzym Q10 på microRNA kan være en mekanisme, som påvirker hjerte-kardødelighet samt hjertefunksjonen [Alehagen 2017].

Mindre oksidativt stress

Analyse av nivåer av biomarkører for oksidativ stress – overproduksjonen av skadelige frie radikaler – i de to gruppene viste, at selen- og Q10-tilskuddet hadde en gunstig virkning sammenlignet med placebo. Det nedsatte oksidative stresset kunne være en av forklaringene på den kardiobeskyttende effekten av det kombinerte tilskuddet [Alehagen 2015].

Lavere nivå av inflammasjon

På samme måte viste separate analyser nedsatte nivåer av forskjellige biomarkører for inflammasjon [Alehagen 2015]. Inflammasjon er ikke blitt vist å være en direkte årsak til hjertesykdom, men det ses ganske hyppig i tilfelle av hjertesykdom og slagtilfelle. Nedsatt inflammasjon kan være ytterligere en mekanisme, som ligger til grunn for den forbedrede hjertefunksjonen og den lavere risikoen for hjertesykdom etter tilskudd av selen og koenzym Q10.

Sammendrag av KiSel-10-studien

I en fireårig studie av et kombinert tilskudd med selengjærpreparat og et patentert farmasøytisk Q10-preparat oppnådde den aktive behandlingsgruppen en 54% reduksjon i hjerte-kardødelighet sammenlignet med placebogruppen. Deretter oppnådde den aktive behandlingsgruppen signifikant bedre ekkokardiogrammer sammenlignet med placebogruppen og hadde lavere konsentrasjoner i blodet av en kjent biomarkør for hjertesvikt.

Disse gunstige virkningene av et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen og 200 milligram koenzym Q10 i to oppdelte 100 milligramsdoser varte  i 10-årig og 12-årige oppfølginger.

Kilder

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.

Alehagen, U., & Aaseth, J. (2015). Selenium and Coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 31157-162.

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Less increase of copeptin and MR-proADM due to intervention with selenium and coenzyme Q10 combined: Results from a 4-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Biofactors (Oxford, England), 41(6), 443-452.
Alehagen, U., Lindahl, T. L., Aaseth, J., Svensson, E., & Johansson, P. (2015). Levels of sP-selectin and hs-CRP Decrease with Dietary Intervention with Selenium and Coenzyme Q10 Combined: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. Plos One, 10(9), e0137680.

Alehagen, U., Aaseth, J., & Johansson, P. (2015). Reduced Cardiovascular Mortality 10 Years after Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 for Four Years: Follow-Up Results of a Prospective Randomized Double-Blind Placebo-Controlled Trial in Elderly Citizens. Plos One, 10(12), e0141641.

Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., Post, C., & Aaseth, J. (2016). Relatively high mortality risk in elderly Swedish subjects with low selenium status. European Journal of Clinical Nutrition, 70(1), 91-96.

Alehagen, U., Aaseth, J., Alexander, J., Svensson, E., Johansson, P., & Larsson, A. (2017). Less fibrosis in elderly subjects supplemented with selenium and coenzyme Q10-A mechanism behind reduced cardiovascular mortality? Biofactors (Oxford, England), doi:10.1002/biof.1404.

Alehagen, U., Johansson, P., Aaseth, J., Alexander, J., & Wågsäter, D. (2017). Significant changes in circulating microRNA by dietary supplementation of selenium and Coenzyme Q10 in healthy elderly males. A subgroup analysis of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Plos One, 12(4), e0174880.

Alehagen, U., Aaseth, J., Alexander, J., & Johansson, P. (2018). Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. Plos One, 13(4), e0193120.

Johansson, P., Dahlström, Ö., Dahlström, U., & Alehagen, U. (2015). Improved Health-Related Quality of Life, and More Days out of Hospital with Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 Combined. Results from a Double Blind, Placebo-Controlled Prospective Study. The Journal of Nutrition, Health & Aging, 19(9), 870-877.

Kalén, A., Appelkvist E.L., Dallner G. (1989). Age-related changes in the lipid compositions of rat and human tissues. Lipids, 24(7):579–584.

Mortensen, S. A., Rosenfeldt, F., Kumar, A., Dolliner, P., Filipiak, K. J., Pella, D., & Littarru, G. P. (2014). The effect of coenzyme Q10 on morbidity and mortality in chronic heart failure: results from Q-SYMBIO: a randomized double-blind trial. JACC. Heart Failure, 2(6), 641-649.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *