Kardiologer ved University of Groningen i Nederland har publisert en omfattende gjennomgang av nåværende kunnskap om selenmangel og selenoproteins rolle hos pasienter med hjertesvikt [Al-Mubarak 2021].
De viktigste punktene i deres gjennomgang er som følger:
- Selen er et essensielt mikronæringsstoff. Den er innebygd i 25 forskjellige selenoproteiner som har mange biologiske funksjoner i kroppen.
- Et suboptimalt seleninntak og status fører til redusert celledannelse av disse selenoproteinene og til en redusert funksjon av selenoproteiner, noe som kan forverre oksidativt stress og betennelse, som begge er forbundet med mer alvorlige tilfeller av hjertesvikt.
- 70% av pasientene som er diagnostisert med hjertesvikt har suboptimale serum selennivåer (under 100 mikrogram per liter).
- Hjertesviktpasienter med suboptimale serumkonsentrasjoner har lavere treningskapasitet, lavere livskvalitet og dårligere prognose enn pasienter med hjertesvikt med serumkonsentrasjoner over 100 mkg/l.
- Kliniske studier med effekten av selentilskudd hos pasienter med hjertesvikt har vist forbedrede kliniske symptomer som forbedringer i funksjonsklassen NYHA, i ejeksjonsfraksjonen i venstre ventrikkel og i lipidprofilen.
Selenmangel og hjertefeil
- Selenmangel har lenge vært assosiert med en økt forekomst av Keshan sykdom, en form for kardiomyopati (kardiomyopati = sykdom eller lidelse i hjertemuskelen). I Kina har orale selentilskudd nesten fullstendig eliminert Keshans sykdom i områder der den en gang var endemisk [Zhou 2018].
- Viktige selenoproteiner som glutathionperoksidaser og selenoprotein P krever et tilstrekkelig høyt seleninntak til å nå platånivåer, generelt serumselennivåer fra 90 til 125 mkg/l [Hurst 2010].
- I en veldokumentert hjertesvikts-kohort har serumselennivåeer under 100 mkg/l vært forbundet med nedsatt treningskapasitet, dårligere livskvalitet og en dårligere prognose [Bomer 2020].
- De hollandske kardiologer foreslår, at pasienter med serumselennivåer under 100 mkg/l bør anses for å ha suboptimale konsentrasjoner [Bomer 2020].
OBSERVASJONSSTUDIER AV SELENKONSENTRASJON OG HJERTESVIKT
Tre metaanalyser har skaffet dokumentasjon for et forhold mellom selenstatus og risikoen for hjertesykdom:
- Flores-Mateo [2006] viste, at høyere selenkonsentrasjon er forbundet med en nedsatt risiko for akutt koronar-arteriesykdom på 15% i samlet prospektive kohortestudier og en redusert risiko på 57% i samlet case-kontroll-studier.
- Zhang [2016] viste, at pasienter med det høyeste nivået i selenstatus (median 101,5 mkg/l) hadde en 13% lavere risiko for å utvikle hjertesykdom sammenlignet med den laveste kategori (median 53,7 mkg/l).
- Kuria [2020] viste, at høyere selenstatus nedsetter dødeligheten fra hjertesykdom med 25% og forekomsten av hjertesykdom med 20% sammenlignet med lav selenstatus.
Studier av selentilskudd – KISEL-10-studien
Den mest interessante kliniske studien er KiSel-10-studien, der eldre borgere med en gjennomsnittsalder på 78 år, med lav selenstatus (gjennomsnittlig grunnlinjenivå: 67,1 mkg/l) ble behandlet med en kombinasjon av 200 mkg selen fra et selen gjærpreparat og 200 mg koenzym Q10 daglig i fire år.
- Data fra studien viste at det kombinerte tilskuddet var ignifikant assosiert med en reduksjon i død av hjertesykdom med en reduksjon i blodnivået av NT-proBNP (en kjent biomarkør for hjertesvikt) og med en bedre hjertefunksjonspoeng på ekkokardiografer [Alehagen 2013].
- En delanalyse av dataene fra studien viste at dødeligheten av hjertesykdom var signifikant høyere i undergruppen med lavere serum selens-konsentrasjoner under 65 mkg/l sammenlignet med undergruppen med en selenkonsentrasjon lik eller høyere enn 85 mkg/l [Alehagen 2016]
- Delanalysen viste, at selenstilskudd var beskyttende for hjertet hos forsøksdeltakerne med en lav serum-selenkonsentrasjon ved undersøkelsens start, lik med eller under 85 mkg/l [Alehagen 2016].
Studier av selentilskudd og hjertesvikt
To randomiserte kontrollerte studier utført med små grupper av pasienter med hjertesvikt er av interesse:
