Selen og nyrefunksjon

Her er hovedpunktene fra en nylig oversiktsartikkel om emnet aldring, eksponering for tungmetaller og nyrefunksjon:

• 

  Fra alderen 50-60 år faller nyrenes effektivitet med å fjerne avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet.

• Eksponering for forurensende metalliske stoffer kan være skadelig for nyrene hos normale, friske voksne og kan forverre nyrenes funksjon hos eldre. Forekomsten av disse stoffene i miljøet gjør det nesten umulig for mennesker å unngå eksponering.
• Undersøkelser har vist at eksponering for kvikksølv, kadmium og/eller bly er forbundet med en stigning i forekomst og alvorlighetsgrad av nyresykdom hos eldre personer. Der er dog grunn til å tro at en tilstrekkelig selenstatus hjelper med å beskytte mot skader fra giftige tungmetaller.
• Dessverre går de tidlige tegnene på nedsatt nyrefunksjon ofte ubemerket hen.

Kvikksølv, Kadmium, Bly – Vanskelig å unngå

Prof. Aaseth et al. skriver at giftige metaller er såpass utbredt i miljøet vårt at det nesten er umulig for oss mennesker å unngå kontakt med dem.

Nyrene er kroppens viktigste utskillelsesvei, så nyrene er særlig sårbare ovenfor giftige skader forårsaket av kvikksølv, kadmium og bly.

Kumulativ eksponering av disse forurensende stoffene kan for eldre resultere i en progressiv forverring av nyrenes tilstand.

Kvikksølv

Selv ved eksponering for en mindre mengder kvikksølv er det farlig for nyrene i tre forskjellige former: elementær kvikksølv, methylkvikksølv og uorganisk kvikksølv. Observasjonsstudier har vist at både akutt og konstant eksponering for de forskjellige formene for kvikksølv kan skade nyrene.

Kadmium

Flere observasjonsstudier har rapportert negative helseeffekter forbundet med miljøeksponering for kadmium. I noen tilfeller har grupper i Kina, Japan, Europa og USA vist at også enda lavere eksponeringsnivåer har gitt samme skadelige resultat.

I leveren og andre vev danner kadmiumioner et kompleks med proteinet metallothionein. Metallothionein kan transporteres til og filtreres i nyrene. Deretter reabsorberes det i de proksiimale renale tubuli (nyrenes rørsystem). Inne i de renale tubulære cellene frigir MT-komplekset overflødige frie kadmiumioner som igjen forårsaker nyreskade.

Bly

Blyforbindelser absorberes lett av tarmene og lungene ved eksponering.

En kohortstudie har vist at den observerte forverringen av nyrefunksjonen hos middelaldrende og eldre avhenger både av bly som er lagret i kroppen, og av sirkulerende bly; forverring av nyrefunksjonen var mest utbredt blant personer med diabetes eller forhøyet blodtrykk.

En annen kohortstudie av personer på rundt 60 år ved studiens start og med en oppfølgningsperiode på 16 år har vist at bly-eksponering, selv på lavt nivå er forbundet med nedsatt nyrefunksjon.

SELENS ROLLE I ALDRING OG I NYRESYKDOM

Prof. Aaseth har forklart aldringsprosessen slik:

• Aldring er forbundet med en redoks-ubalanse i cellene.
• Redoks-ubalansen kjennetegnes ved en økt produksjon av skadelige frie radikaler og/eller nedsatt effektivitet i nøytraliseringen av de skadelig frie radikalene.
• Resultatet er nedsatt cellulær funksjon.
• Det er rapportert at selentilskudd øker kapasiteten til cellenes beskyttende antioksidant-kapasitet. Kapasiteten av den beskyttende antioksidant-kapasitet i cellene.
• Selentilskudd er forbundet med en økt antioksidant-enzymaktivitet av selenoproteinene i glutationperoxidase (GPX)-familien og spesielt av GPX3. GPX3 dannes i nyrene og finnes akkumulert i membranen som omgir de proksimale tubili i nyrene. Økt antioksidant-enzymaktivitet av selenoproteinene i glutathionperoxidase (GPX)-familien, og spesielt av GPX3. GPX3 dannes i nyrerne og finnes akkumulert i membranen, som omgir de proksimale tubuli i nyrene.

Prof. Aaseth har noteret seg følgende forhold mellom selenstatus og nyresykdom.

• Lavt serum-selenstatus rapporteres vanligvis hos pasienter med fremskredende nyresykdom.
• Lave serumnivåer ser man ofte hos pasienter i hemodialyse eller peritonealdialyse, og kan være relatert til en nedsatt selenretensjon i kroppen på grunn av det tilhørende kroniske oksidative stresset.
• I en kohortstudie viste pasienter som hadde lav serum-selenstatus (<63 mg/l) og nyresykdom i sluttstadiet en økt dødelighetsrisiko sammenlignet med pasienter med normalt eller høyt selennivå (>118 mg/l).

KOMBINERT SELEN OG KOENZYM Q10-TILSKUDD I KISEL-10 STUDIEN

I den randomiserte kontrollerte studien, KiSel-10, ga forskere en kombinasjon av 200 mg selen i en selengjærtablett og 2 x 100 mg koenzym Q10 i kapsler daglig i fire år til eldre (gjennomsnittsalder: 78 år).

• Analyse av data fra studien viste en sammenheng mellom lav selenstatus og nedsatt nyrefunksjon.
• Kombinasjonen med selen- og Q10-tilskudd forbedret nyrefunksjonen betydelig.
• Forskerne begrunnet forbedringen med en bedret funksjon av antioksidative selenoenzymer som GPXer og thioredoxinreduktaser [Alehagen 2020].

SELENS ROLLE I BESKYTTELSE MOT KVIKKSØLV

Kvikksølv binder seg til selenforbindelser og kvikksølvet er dermed “avgiftet”; både Ralston & Raymond og Spiller et al. har fremmet argumentet om at hovedkonsekvensen av å bli utsatt for kvikksølvforgiftning er den medførte mangelen på selen, spesielt i hjernen.

Med andre ord er selen målet for det giftige kvikksølvet. Ja, selen kan binde seg til kvikksølv, men det igjen betyr at det da er mindre selen til rådighet til dannelse av selenoenzymene, som er nødvendige for å forhindre og reversere oksidativ skade i hjernen [Ralston & Raymond 2018]. Kvikksølvets giftighet karakteriseres ved tegn og symptomer på overdreven oksidativ skade i hjernen.

I tilfellet av eksponering for kvikksølv er tilskudd av selen nødvendig for å hjelpe til med å gjenopprette mengden av selenoprotein og muliggjøre gjenaktivering av noen av de eksisterende selenoproteinene. Tilskudd av selen kan lede fordelingen av kvikksølv bort fra målorganer og videre til mindre følsomme organer, det kan øke elimineringen av kvikksølv og hjelpe med å utskille kvikksølv og dermed uskadeliggjøre det [Spiller et al. 2021].

Spiller et al. erkjenner at den riktige doseringen og varigheten på inntak av selentilskudd i tilfelle av kvikksølveksponering ikke er kjent; de anbefaler et innledende selentilskudd på 100 mg/dag hos asymptomatiske pasienter og 500 mg/dag hos symptomatiske pasienter i 90 dager. En fortsettelse av behandlingen med selen ut over 90 dager bør avhenge av legenes vurdering av pasientfaktorer. Herunder pasientens reaksjon på behandlingen, etterlevelse og alvorlighetsgrad av eventuelle bivirkninger, som deretter kan rettferdiggjøre å eventuelt avbryte behandlingen [Spiller et al. 2021].

SELENS ROLLE I BESKYTTELSE MOT KADMIUM OG BLY

Kadmium

Zwolak forklarer i en oversiktsartikkel fra 2020 at selen har vist seg å redusere kadmium-assosiert toksisitet i lever, nyre, milt, hjerne eller hjerte i dyreforsøk og i cellekulturstudier. Selen motvirker toksisiteten av kadmium primært ved å binde kadmium i biologisk inerte komplekser, og muligens også gjennom den virkningsmekanismen at selen inneholder selenoenzymer med antioksidantaktivitet.

Bly

Den mulige positive rollen av selentilskudd alene på blyinduseret oksidativt stress er fortsatt uklar hos mennesker; tilskudd av selen er imidertidig forsatt et potensielt alternativ på grunn av selenets antioksidant-egenskaper.
Pawlas et al. [2016] registrete 324 menn som hadde en jobb hvor de ble utsatt for usedvanlig høye blynivået fra luften: 0,083 ± 0,12 mg/kubikkmeter. Dette for å undersøke forholdet mellom/blant serum selenkonsentrasjoner, kronisk blyeksponering, biomarkører for oksidativ stress og parametre som karakteriserer funksjonen av det antioksidante forsvarssystemet.

Forskerne delte mennene i en lavselen-gruppe og en høyselen-gruppe. De to grupper skilte seg ikke signifikant med hensyn til alder, høyde, vekt, antall arbeidsår, røykevaner eller om mennene var blitt diagnostisert med koronar hjertesykdom, forhøyet blodtrykk eller diabetes.

Den store forskjellen mellom de to gruppene var i mennenes serum-selenkonsentrasjoner: 57,9 +/- 8,62 mg/l i gruppen med lavt selen og 90,1 +/- 15,6 mg/l i gruppen med høyt selen.

Studien viste at blykonsentrasjonene var signifikant lavere i den høye selengruppen enn i gruppen med lavt selen. Glutation-nivået og aktiviteten av antioksidant-enzymene glutationperoxidase og katalase var signifikant høyere i gruppen med høy selen.

Studieresultatene er tankevekkende, men er ikke tilstrekkelige til at forskerne anbefaler selentilskudd mot kronisk blyeksponering, unntatt i tilfeller av påvist selenmangel.

Kilder

Aaseth J, Alexander J, Alehagen U, Tinkov A, Skalny A,,Larsson A., Crisponi G, Nurchi VM. The Aging kidney—as influenced by heavy metal exposure and selenium supplementation. Biomolecules 2021, 11, 1078.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Brismar K, Larsson A. Selenium and Coenzyme Q10 Supplementation Improves Renal Function in Elderly Deficient in Selenium: Observational Results and Results from a Subgroup Analysis of a Prospective Randomised Double-Blind Placebo-Controlled Trial. Nutrients. 2020 Dec 9;12(12):3780.

Pawlas N, Dobrakowski M, Kasperczyk A, Kozłowska A, Mikołajczyk A, Kasperczyk S. The Level of Selenium and Oxidative Stress in Workers Chronically Exposed to Lead. Biol Trace Elem Res. 2016;170(1):1-8.

Ralston NVC, Raymond LJ. Mercury’s neurotoxicity is characterized by its disruption of selenium biochemistry. Biochim Biophys Acta Gen Subj. 2018 Nov;1862(11):2405-2416.

Spiller HA. Rethinking mercury: the role of selenium in the pathophysiology of mercury toxicity. Clin Toxicol (Phila). 2018 May;56(5):313-326.

Zwolak I. The Role of Selenium in Arsenic and Cadmium Toxicity: an Updated Review of Scientific Literature. Biol Trace Elem Res. 2020 Jan;193(1):44-63.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.