De danske forskerne Niels Hadrup og Gitte Ravn-Haren har publisert en omfattende studie av opptak, fordeling, omsetning og utskillelse av selen fra mat og fra kosttilskudd [Hadrup 2021].
Her vil vi oppsummere funnene deres angående selen i kosttilskudd med selengjær. Vi gjør dette av to grunner:
- Tilskudd med selengjær inneholder mer enn 20 forskjellige selenarter i tillegg til selenometionin. Det antas at noen av selenartene andre enn selenometionin- for eksempel selenocystein-se-methylselenocystein- står for selens beskyttende effekt mot kreft [Larsen 2004].
- Tilskudd med selengjær har vist seg å redusere biomarkører for oksidativt stress, mens rene selenometionintilskudd ikke har det [Richie 2014].
Opptak av selen fra selengjærpreparater
I en artikkel fra 2008 rapporterte forskere å gi friske eldre 100, 200 eller 300 mkg selen daglig i form av et gjærpreparat i en periode på 5 år. Tilskuddet resulterte i gjennomsnittlige plasmanivåer på henholdsvis 165, 221 og 260 mkg / l. I kontrollgruppen, som fikk placebo i 5 år, var selenskonsentrasjonen i plasma 92 mkg / l [Ravn-Haren 2008].
Hadrup og Ravn-Haren [2021] viser sammenligningsstudier som indikerer en høyere biotilgjengelighet av selen fra selengjær enn fra uorganiske selenkilder, for eksempel selenitt og selenat, som isolert også absorberes godt.
Fordeling av selen
Selen fra mat og fra kosttilskudd fordeles til alle vev og organer som selenocystein i de 25 kjente selenoproteinene eller som selenometionin i den generelle proteinpuljen.
Hadrup og Ravn-Haren [2021] har samlet data fra mange selenstudier og har konkludert med at det normale gjennomsnittlige nivået er 139 mkg / l i blod og 23 mkg / l i urin.
Nivået er 41 mkg / l i morsmelk, noe som er betydelig lavere enn i plasma eller blod. Forskerne antar derfor at kroppens tildeling av selen til morsmelk er regulert.
De rapporterer at normale mengder selen i forskjellige vev og organer i figur 4 i teksten. De lurer på, siden selen finnes i lignende mengder i forskjellige vev, om det betyr at selen er en byggestein i proteiner som er tilstede i alle vev.
Omsetningen av selen
Hadrup og Ravn-Haren [2021] opplyser at selen fra både organiske og uorganiske kilder bygges inn i proteinpuljen (selen fra organiske kilder) eller omdannes til selenid (selen fra både organiske og uorganiske kilder). Selenidet omdannes videre til selenocystein, som deretter inkorporeres i selenoproteiner, eller selenidet omdannes til avfallsmetabolitter etter metylering.
For en grundigere gjennomgang av selenomsetningen, se artikkelen fra 2014 av Roman et al. Hadrup og Ravn-Haren presenterer en oversikt over selenmetabolitter i figur 5 i artikkelen.
Utskillelse av selen
Alfthan et al. [1991] studerte et gjærtilskudd i en dose på 200 mkg / dag i 16 uker. De fant at halveringstiden til selen i serum var omtrent 4 uker. Nivået av serum selen fortsatte å synke i løpet av de påfølgende 6 ukene etter den siste tilleggsuken som var uke 16.
I Alfthan -studien hadde finske menn som hadde tatt 200 ug selen daglig fra selengjærpreparater økt urinutskillelse (ca. 160 ug / dag sammenlignet med kontrollverdien på ca. 80 ug / dag.
Hadrup og Ravn-Haren [2021] rapporterer ikke data om urin og fekal eliminering av selen fra selengjærkilder. De rapporterer en studie der en omtrentlig prosentandel selen ble utskilt i urinen og avføringen i løpet av de to første ukene etter inntak av selenometionin. I en annen studie var andelen selen som skilles ut i avføringen signifikant større enn andelen som skilles ut i urinen.
Resumé av selens farmakokinetikk
Basert på data fra vitenskapelige studier, herunder sammenlignende studier, konkluderte Hadrup og Ravn-Haren, at organisk selen er mer biotilgjengelig enn uorganisk selen.
Kilder
Alfthan G., Aro A., Arvilommi H., Huttunen J.K. Selenium metabolism and platelet glutathione peroxidase activity in healthy Finnish men: Effects of selenium yeast, selenite, and selenate. Am. J. Clin. Nutr. 1991;53:120–125.
Bügel S, Larsen EH, Sloth JJ, et al. Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food Nutr Res. 2008;52:10.3402/fnr.v52i0.1642.
Hadrup N, Ravn-Haren G. Absorption, distribution, metabolism and excretion (ADME) of oral selenium from organic and inorganic sources: A review. J Trace Elem Med Biol. 2021 Sep;67:126801.
Larsen EH, Moesgaard S, Paulin H, Reid M. Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. J AOAC Int. 2004 Jan-Feb;87(1):225-32.
Ravn-Haren G, Krath BN, Overvad K, Cold S, Moesgaard S, Larsen EH, Dragsted LO. Effect of long-term selenium yeast intervention on activity and gene expression of antioxidant and xenobiotic metabolising enzymes in healthy elderly volunteers from the Danish Prevention of Cancer by Intervention by Selenium (PRECISE) pilot study. Br J Nutr. 2008 Jun;99(6):1190-8.
Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.
Roman M, Jitaru P, Barbante C. Selenium biochemistry and its role for human health. Metallomics. 2014 Jan;6(1):25-54.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og skal ikke tolkes slik.