
Selen og selenoproteiner har en rolle å spille for å beskytte mennesker mot virusinfeksjoner [Méplan & Hughes 2020].
Virus og virusinfeksjoner er skummelt nok i seg selv. Bare se på effekten av dagens coronavirus-pandemi COVID-19.
Enda mer skremmende er effekten av næringsmangel som selenmangel på kroppens evne til å bekjempe en virusinfeksjon.
Selenmangel er assosiert med økt virulens av virus
Lav selenstatus, definert litt annerledes som serumselenstatus under 70 mikrogram pr liter eller mindre enn 85 mikrogram per liter, er forbundet med følgende skadelige effekter av virusinfeksjon [Méplan & Hughes 2020]:
- Viruspatogenene induserer oksidativt stress ved å generere mer skadelige frie radikaler. Resultatet er oksidativ skade på celler, proteiner og DNA.
- Virale patogener reduserer antioksidantforsvaret til cellene, blant annet reduserer de funksjonen til glutationperoksidaser og tioredoksinreduktaser, som er selenoenzymer og anioksidanter.
- D evirale patogenene øker oksidativt stress i den grad at det kan indusere mutasjoner i det invaderende virusets genom. Resultatet er at de muterte virusene er mer virulente enn de opprinnelige virusene var. Denne økte virulensen av muterte virus har blitt sett i både coxsackie-virus og influensavirus. Konsekvensen av den økte virulensen er at virusene blir farligere, selv for mennesker med tilstrekkelig selenstatus.
- Viruspatogenene reduserer immunsystemets evne til å reagere på viruset. Denne reduserte immunresponsen mot virus har også blitt sett i responsen fra personer med selenmangel, mot HIV-virus og hepatitt B- og C-virus.
Angående selenmangel: Bomer og kolleger rapporterte mer alvorlige tegn og symptomer på hjertesvikt og dårligere treningskapasitet samt dårligere livskvalitet hos pasienter med hjertesvikt med serum-selenkonsentrasjoner under 70 mikrogram per liter. Rayman rapporterte at serum- og plasmanivåer under 85 mikrogram per liter er forbundet med redusert overlevelse hos HIV-infiserte pasienter [Bomer 2019; Rayman 2012].