Forskningskonklusjon: “De 20 % med de laveste selenoprotein P-konsentrasjoner i en nordeuropeisk befolkning uten tidligere hjertekarsykdom har markant forhøyet risiko for hjerte-karrelatert sykelighet og dødelighet” [Schomburg 2019].
Dette er konklusjonen fra Malmö Preventive Project, en populasjonsbasert prospektiv kohortstudie i Sør-Sverige som undersøkte sammenhengen mellom plasma selenoprotein P-status og 1) risiko for dødelighet av alle årsaker, 2) risiko for kardiovaskulær dødelighet og 3) risiko for en første kardiovaskulær hendelse hos 4366 studie-deltakere.
Utviklingen av aldersrelaterede sykdommer virker å være tett knyttet opp mot omfanget av skader som påføres cellene av oksidativ stress. Forskere definerer oksidativt stress som skade på proteiner, nukleinsyrer og lipider forårsaket av en ubalanse mellom skadelige reaktive oksygenarter (ofte omtalt som frie radikaler) og kroppens antioksidative forsvar [Alehagen 2021].
– En optimal selenstatus er nødvendig for dannelsen av antioksidant-seleno-enzymene: glutationperoxidaserne og thioredoxinreduktaserne.
– Selenmangel hos eldre ser ut til å øke risikoen for å utvikle aldersrelaterte sykdommer som kronisk inflammasjon, hjerte-karsykdommer, kreft og neurodegenerative sykdommer. Les mer
Her er hovedpunktene fra en nylig oversiktsartikkel om emnet aldring, eksponering for tungmetaller og nyrefunksjon:
Fra alderen 50-60 år faller nyrenes effektivitet med å fjerne avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet.
Eksponering for forurensende metalliske stoffer kan være skadelig for nyrene hos normale, friske voksne og kan forverre nyrenes funksjon hos eldre. Forekomsten av disse stoffene i miljøet gjør det nesten umulig for mennesker å unngå eksponering.
Undersøkelser har vist at eksponering for kvikksølv, kadmium og/eller bly er forbundet med en stigning i forekomst og alvorlighetsgrad av nyresykdom hos eldre personer. Der er dog grunn til å tro at en tilstrekkelig selenstatus hjelper med å beskytte mot skader fra giftige tungmetaller.
Dessverre går de tidlige tegnene på nedsatt nyrefunksjon ofte ubemerket hen.
Kvikksølv, Kadmium, Bly – Vanskelig å unngå
Prof. Aaseth et al. skriver at giftige metaller er såpass utbredt i miljøet vårt at det nesten er umulig for oss mennesker å unngå kontakt med dem. Les mer
Selen er et sportsoff som kroppen ikke kan danne selv. Vi må derfor dekke behovet gjennom kosten.
Et suboptimalt inntak av selen, dvs. et inntak under anbefalt nivå, er knyttet til økt risiko for sykdom, deriblant autoimmune sykdommer, kroniske sykdommer og inflamasjon.
Her er litt fakta:
Endemiske sykdommer som kan forebygges er kjent i regioner med selenmangel, f. eks. i visse deler av Kina.
Tilstrekkelig selenstatus er en forutsetning for immunsystemets respons.
Personer, som bor i områder med selenfattig jord, kvinner som er gravide og personer med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom har ofte utilstrekkelig seleninntak og selenstatus.
Gode kostholdsvalg og/eller tilskudd av selen er måter å unngå alvorlig selenmangel.
Dette er hovedpunktene i en ny tidsskriftartikkel utgitt av professor Lutz Schomburg, Charité – Universitätsmedizin Berlin, Freie Universität Berlin og Humboldt Universität zu Berlin.
SELEN OG SELENOPROTEINER
Selen er en bestanddel i aminosyren selenocystein, som i seg selv er en vesentlig del av de omkring 25 selenoproteiner identifisert i human biologi. Noen selenoproteiner er kjent for å være essensielle for livet: hvorfor disse fortrinsvis dannes og distribueres. Hjernen har for eksempel en høy prioritet for selen i perioder med mangel på stoffet. Les mer
Nivået av selen og koenzym Q10, en faktor i immunsystemets respons, kan virke inn på immunsystemets reaksjon på SARS-CoV-2, som forårsaker akutt pustebesvær ved Covid-19 infeksjon.
Spesielt krever celler i immunsystemet tilstrekkelig med selen og koenzym Q10 for å beskytte mot oksidativt stress og for å modulere den inflammatoriske effekten.
Dette er konklusjonen forfatterene gjør, etter en gjennomgang av forskningslitteratur fra 2021 [Hargreaves & Mantle].
Iain R. Hargreaves, fakultetsmedlem innen biokjemi ved Institutt for farmasi og biomolekylære vitenskap ved Liverpool John Moore’s University, har sammen med Dr. David Mantle skrevet at tilstrekkelig selen og koenzym Q10-status kan være en faktorer: Les mer
Tilstrekkelig selen er nødvendig for dannelsen av aminosyren selenocystein, som igjen er en vesentlig komponent i selenoproteiner.
Lav selenstatus over lengre perioder kan sette personer i større risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og autoimmune skjoldbruskkjertelsykdommer.
Tilstrekkelig seleninntak og status er nødvendig for god immunfunksjon og beskyttelse mot infeksjonssykdommer.
De som er spesielt sårbare for lav selenstatus er vegetarianere og veganere, gravide og ammende kvinner, overvektige, hiv-pasienter, nyredialyse-pasienter og personer som får parenteral ernæring samt personer, som bor i selenfattige områder.
Hvor er selenstatus sannsynlig lav?
Stoffaneller og Morse gjennomførte en omfattende studie – 143 referanser – av selenstatus i Europa, Storbritannia og Midtøsten. De konkluderte med at seleninntak og -status generelt er suboptimal i land i Europa og Midtøstenmed noe mer variasjon i Midtøsten. De rapporterte at suboptimal selenstatus er utbredt i hele Europa og Storbritannia, hvor østeuropeiske land har et lavere seleninntak enn vesteuropeiske land. I landene i Midtøsten fant de forskjellige resultater, som muligvis var forårsaket av forskjellige matvaner og forskjellig import i forskjellige regioner og innenfor forskjellige sosioøkonomiske grupper [Stoffaneller & Morse]. Les mer
Her vil vi oppsummere funnene deres angående selen i kosttilskudd med selengjær. Vi gjør dette av to grunner:
Tilskudd med selengjær inneholder mer enn 20 forskjellige selenarter i tillegg til selenometionin. Det antas at noen av selenartene andre enn selenometionin- for eksempel selenocystein-se-methylselenocystein- står for selens beskyttende effekt mot kreft [Larsen 2004].
I en artikkel fra 2008 rapporterte forskere å gi friske eldre 100, 200 eller 300 mkg selen daglig i form av et gjærpreparat i en periode på 5 år. Tilskuddet resulterte i gjennomsnittlige plasmanivåer på henholdsvis 165, 221 og 260 mkg / l.I kontrollgruppen, som fikk placebo i 5 år, var selenskonsentrasjonen i plasma 92 mkg / l [Ravn-Haren 2008].
Hadrup og Ravn-Haren [2021] viser sammenligningsstudier som indikerer en høyere biotilgjengelighet av selen fra selengjær enn fra uorganiske selenkilder, for eksempel selenitt og selenat, som isolert også absorberes godt. Les mer
Tilstrekkelig selenstatus er nødvendig for skjoldbruskkjertelens normale funksjon.
Zuo og kollegaer [Zuo 2021] har undersøkt selenstatus og virkningene av selentilskudd hos pasienter med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom.
De analyserte data fra 17 tidsskriftartikler, basert på studier av 1911 personer. Resultatene fra metaanalysene viste følgende signifikante sammenhenger:
Sammenlignet med placebogruppen, fikk pasientene redusert nivåer av serumfritt trijodthyronin (FT3) etter tilksudd av selen.
Nivåer av serumfritt tyroksin (FT4) og nivåer av thyreoideas peroksidase antistoff (anti-TPO) ble også redusert etter tilskudd av selen, sammenlignet med placebogruppen.
Pasientenes nivå av antistoff mot skjoldbruskkjertelperoksidase (anti-TPO) ble nedsatt etter tilskudd av selen, sammenlignet med placebogruppen.
Imidlertid var det mellom selenbehandlingsgruppen og placebogruppen, ikke-signifikante forskjeller i nivået av skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH) og tyreoglobulinantistoff (anti-TG).
Forskerne konkluderte med at selenholdige legemidler var effektive i behandling av pasienter med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom, og at de medførte sterkt redusert nivå av fritt trijodtyronin, fritt tyroksin og thyreoideas peroksidase antistoff hos disse pasientene. Les mer
Data fra en observasjonsstudie utført i USA hadde følgende funn [Reja 2020]:
Høyere serum-selenstatus hadde sammenheng med lavere risiko for avansert leverfibrose.
Denne sammenhengen var spesielt sterk hos eldre, angloamerikansk hvite eller kvinnelige pasienter med leversykdom.
NAFLD-pasienter som hadde høyere serum-selennivå hadde 28% færre dødstilfeller som følge av alle årsaker, sammenlignet med NAFLD-pasienter med de laveste serum-selennivåene.
SERUM-SELENNIVÅER OG RISIKO FOR AVANSERT LEVERFIBROSE OG DØDELIGHET AV ALLE ÅRSAKER HOS NAFLD-PASIENTER
På sin hjemmeside, nærmere bestemt et faktaark om selen for helsepersonell, skriver det amerikanske kontoret vedrørende kosttilskudd, som er et agentur under Det nasjonale Helseinstitutt, at selen kan spille en rolle i forebyggelsen av kreft av følgende årsaker:
selens rolle i DNA-reparasjon
selens rolle i apoptose
selen i det endokrine systemet og i immunsystemet
visse selenoproteiners antioksidantegenskaper
ULIKE SELENFORBINDELSER HAR FORSKJELLIGE EFFEKTER PÅ KREFT
Bevisene fra vitenskapelig forskning på effekten av selen på kreftforebygging kan være forvirrende. To observasjoner om selentilskudd kan imidlertid bidra til å forklare de forvirrende resultatene fra eksisterende selen- og kreftstudier:
Ulike selenholdige forbindelser er veldig forskjellige i deres evne til å forhindre kreft. Testresultatene kan variere avhengig av hvilken type selentilskudd som testes.
Selentilskudd kan være mer effektivt for kreftforebygging hos personer med lav selenstatus ved studiestart (under 100 mkg/l) og mindre effektive hos personer med høy selenstatus ved studiestart (over 135 mkg/l).
Det mest åpenbare eksempelet på denne forvirringen var valget av syntetisk selenometionin til utelukkende bruk i SELECT -studien (Selen og Vitamin E Cancer Prevention Trial).
Flere selenforskere har sagt at det hadde vært bedre å teste et naturlig gjærselenpreparat som inneholder flere forskjellige former for organisk bundet selen i tillegg til selenometionin, f.eks. selenocystein, metyl-selenocystein, etc.
Dessuten ville det ha vært bedre å teste selen hos studiedeltakere med et lavere gjennomsnitlig serum-seleninnhold (SELECT-studien: gjennomsnitlig 135 mkg/l serum-selen).
Richie et al. [2014] har i en direkte sammenlignende studie vist, at kosttilskudd med selengjær er forbundet med signifikante reduksjoner i blodets biomarkører for oksidativ stress, mens tilskudd med selenomethionin ikke er det. Resultatene fra Richies studie antyder, at det ikke er selenomethionin, men i stedet andre selenholdige forbindelser, som er ansvarlig for fallet i oksidativ stress. Les mer
This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Cookie settingsACCEPT
Privacy & Cookies Policy
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.