Selen og type 2-diabetes

Type 2 diabetes. Noen nyhetsrapporter har antydet at høyt seleninntak og status kan være potensielle risikofaktorer for å utvikle type 2 diabetes. Nåværende data viser imidlertid at tilskudd med selen ikke forårsaker diabetes [Schomburg 2020].

To store randomiserte kontrollerte studier av selentilskudd har ikke vist noen diabetesrisiko forårsaket av 1) et selenometioninprodukt [Lippman 2009] og 2) et selengjærprodukt [Thompson 2016; Jacobs 2019]. Ingen av studiene viste noen signifikant risiko for diabetes ved den anbefalte dosen, ikke engang blant personer med ulik alder og kjønn med tilstrekkelig selen [Schomburg 2020].

Dessuten så ikke forskerne at selen hadde noen årsaksrolle i utviklingen av insulinresistens eller diabetes. I stedet observerte de reduserte fastende blodsukkernivåer hps gruppen som fikk selentilskudd, sammenlignet med kontrollgruppen [Jacobs 2019].

Link til beste forklaring på et UKLART forhold mellom selen og diabetes

Professor Lutz Schomburg, Charité Hospital, Berlin, har forklart at det er sannsynlig at høye selennivåer i serum ikke forårsaker type 2-diabetes, men at type 2-diabetes gir høye serumselenkonsentrasjoner [Schomburg 2020].

Hvordan virker det?

1. Under normale forhold reduserer tilgjengeligheten av insulindannelsen og utskillelsen av selenoprotein P i leveren.
2. Under tilstander med insulinresistens reduseres denne hemmingen av selenoprotein P-produksjonen.
3. Som et resultat øker nivået av selenoprotein P, det samme gjør seleninnholdet i blodet.
4. Et høyt serumselennivå øker dermed ikke risikoen for diabetes. Diabetes forårsaker en økning i selenoprotein P og i blodinnholdet av selen.
5. I de senere stadier av type 2-diabetes med fallende insulinnivå forårsaket av nedgang i beta-cellefunksjon, fortsetter den høye glukosen å fremme dannelsen og utskillelsen av selenoprotein P, med mindre selenoprotein P-dannelsen motvirkes av legemidler, f.eks. metformin.

Kliniske studier av selen og diabetes

Prof. Schomburg bemerker at sykdommen type 2 diabetes er ganske kompleks. Minst fem ulike undergrupper av type 2 diabetespasienter kan skilles. Kliniske studier som sammenligner diabetespasienter med ikke-diabetiske kontroller må ha minst 100 forsøkspersoner per diabetesundergruppe inkludert hvis resultatene skal være pålitelige [Schomburg 2020].

Da vi ikke har så godt dokumenterte kliniske studier, er et høyt seleninntak fra kosten og selenkonsentrasjoner i blodet og sammenhengen med risikoen for type 2 diabetes, fortsatt uklart og kontroversielt [Alharithy & Alafif 2023].

Konklusjon: SELEN OG DIABETES

En systematisk gjennomgang og metaanalyse fra 2018 av relevante studier har vist at resultatene av forholdet mellom selen og type 2 diabetes er forskjellig mellom observasjonsstudier og randomiserte kliniske studier. Observasjonsstudier ser ut til å vise en sammenheng mellom selennivåer i blodet og risikoen for type 2 diabetes. De randomiserte kontrollerte studieresultatene viser derimot ingen signifikant sammenheng mellom de to variablene [Kohler 2018].

Det kan være at disse forskjellene er et resultat av ukontrollerte konfunderende faktorer* i observasjonsstudiene [Kohler 2018].

*Faktorer som gjør det vanskelig å fastslå årsaken til et forskningsresultat.

Det kan være at sammenhengen mellom diabetes og seleninnholdet i blodet kan forklares av effekten av diabetes på leverens dannelse av selenoprotein P [Schomburg 2020].

Kilder

Alharithy M & Alafif N. Association of selenium intake and selenium concentrations with risk of type 2 diabetes in adults: a narrative review. Metabolites. 2023;13:767.

Jacobs ET, Lance P, Mandarino LJ, Ellis NA, Chow HS, Foote J, Martinez JA, Hsu CP et al. Selenium supplementation and insulin resistance in a randomized, clinical trial. BMJ Open Diabetes Res Care. 2019:7:e000613.

Kohler LN, Foote J, Kelley CP, Florea A, Shelly C, Chow HS, Hsu P, Batai K, Ellis N, Saboda K, Lance P, Jacobs ET. Selenium and Type 2 Diabetes: Systematic Review. Nutrients. 2018 Dec 5;10(12):1924.

Lippman SM, Klein EA, Goodman PJ, Lucia MS, Thompson IM, Ford LG, Parnes HL, Minasian LM. Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA. 2009;301:39–51.

Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.

Thompson PA, Ashbeck EL, Roe DJ, Fales L, Buckmeier J, Wang F, Bhattacharyya A, Hsu CH. Selenium supplementation for prevention of colorectal adenomas and risk of associated type 2 diabetes. J Natl Cancer Inst. 2016;108(12):djw152.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.