Høyere serumselenkonsentrasjoner er assosiert med en statistisk signifikant lavere dødelighet på 31 % av alle årsaker og en statistisk signifikant lavere dødelighet av hjertesykdom på 34 % hos personer med type-2 diabetes [Qiu 2021].
Det konkluderer forskere som har gjennomført en relativt stor kohortstudie av pasienter med diabetes med lang oppfølgingstid. De analyserte data fra 3199 amerikanske voksne med type-2 diabetes; gjennomsnittlig oppfølgingstid var 12,6 år [Qiu 2021].
I løpet av oppfølgingsperioden ble 1693 dødsfall inkludert 425 dødsfall på grunn av hjertesykdom dokumentert [Qiu 2021].
HØYESTE KVARTIL AV SERUMSELEN sammenlignet med LAVESTE KVARTIL
Hurst og kolleger ga 50, 100 eller 200 mikrogram selen daglig i ti uker til 119 friske menn og kvinner i alderen 50-64 år bosatt i England.
Et sunt immunsystem avhenger av en optimal selenstatus som fremmer biosyntesen av antioksi-dante selenoproteiner.
Forskerne testet effekten av de ulike daglige dosene på plasmaselenstatus og plasma selenoprotein P-status. De brukte et farmasøytisk selengjærpreparat med et dokumentert opptak på 88,7 % [Bügel 2004].
Menn og kvinner i studien hadde et daglig seleninntak i kosten på ca. 55 mkg / dag. Seleninntaket i England hadde falt fra et gjennomsnitt på 60 mkg/dag i 1991 til et minimum på 30 til 40 mkg/dag i 1995-2000; i 2010 var gjennomsnittlig inntak 48-58 mkg/dag [Hurst 2010].
Forskningskonklusjon: “De 20 % med de laveste selenoprotein P-konsentrasjoner i en nordeuropeisk befolkning uten tidligere hjertekarsykdom har markant forhøyet risiko for hjerte-karrelatert sykelighet og dødelighet” [Schomburg 2019].
Mangel på selenoprotein-P forutsier hjerte- og karsykdommer og død. Et lavt seleninntak resulterer i suboptimal biosyntese av selenoprotein P i leveren. Nå viser forskning at lave konsentrasjoner av selenoprotein P-k er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer og dødelighet.
Dette er konklusjonen fra Malmö Preventive Project, en populasjonsbasert prospektiv kohortstudie i Sør-Sverige som undersøkte sammenhengen mellom plasma selenoprotein P-status og 1) risiko for dødelighet av alle årsaker, 2) risiko for kardiovaskulær dødelighet og 3) risiko for en første kardiovaskulær hendelse hos 4366 studie-deltakere.
Utviklingen av aldersrelaterede sykdommer virker å være tett knyttet opp mot omfanget av skader som påføres cellene av oksidativ stress. Forskere definerer oksidativt stress som skade på proteiner, nukleinsyrer og lipider forårsaket av en ubalanse mellom skadelige reaktive oksygenarter (ofte omtalt som frie radikaler) og kroppens antioksidative forsvar [Alehagen 2021].
Vi ønsker å holde oss unge og friske så lenge som mulig. Å sikre et optimalt inntakt av selen er forbundet med beskyttelse mot flere aspekter ved aldring.
– En optimal selenstatus er nødvendig for dannelsen av antioksidant-seleno-enzymene: glutationperoxidaserne og thioredoxinreduktaserne.
– Selenmangel hos eldre ser ut til å øke risikoen for å utvikle aldersrelaterte sykdommer som kronisk inflammasjon, hjerte-karsykdommer, kreft og neurodegenerative sykdommer. Les mer
Her er hovedpunktene fra en nylig oversiktsartikkel om emnet aldring, eksponering for tungmetaller og nyrefunksjon:
Professor Jan Aaseth og hans kollegaer har gjennomgått forsknings-litteraturen som omhandler den aldrende nyren og dens reaksjoner på miljøgifter som kvikksølv, kadmium og bly. Selen kan ha en beskyttende virkning ettersom det binder seg til og sekvestrerer de skadelige tungmetaller samt hjelper til med å redusere nivået av oksidativt stress.
Fra alderen 50-60 år faller nyrenes effektivitet med å fjerne avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet.
Eksponering for forurensende metalliske stoffer kan være skadelig for nyrene hos normale, friske voksne og kan forverre nyrenes funksjon hos eldre. Forekomsten av disse stoffene i miljøet gjør det nesten umulig for mennesker å unngå eksponering.
Undersøkelser har vist at eksponering for kvikksølv, kadmium og/eller bly er forbundet med en stigning i forekomst og alvorlighetsgrad av nyresykdom hos eldre personer. Der er dog grunn til å tro at en tilstrekkelig selenstatus hjelper med å beskytte mot skader fra giftige tungmetaller.
Dessverre går de tidlige tegnene på nedsatt nyrefunksjon ofte ubemerket hen.
Kvikksølv, Kadmium, Bly – Vanskelig å unngå
Prof. Aaseth et al. skriver at giftige metaller er såpass utbredt i miljøet vårt at det nesten er umulig for oss mennesker å unngå kontakt med dem. Les mer
Selen er et sportsoff som kroppen ikke kan danne selv. Vi må derfor dekke behovet gjennom kosten.
Professor Schomburg skiller mellom selenerstatning. Tilførsel av selen for å korrigere et ernæringsunderskudd, og selentilskudd for tilførsel av selen utover basisnivået Skiller mellom selenerstatning – forstått som tilførsel av selen for å korrigere et ernæringsunderskudd – og selentilskudd – tilførsel av selen i tillegg til et tilstrekkelig basisnivå – med et terapeutisk formål. Her eldre mennesker med leddsmerter.
Et suboptimalt inntak av selen, dvs. et inntak under anbefalt nivå, er knyttet til økt risiko for sykdom, deriblant autoimmune sykdommer, kroniske sykdommer og inflamasjon.
Her er litt fakta:
Endemiske sykdommer som kan forebygges er kjent i regioner med selenmangel, f. eks. i visse deler av Kina.
Tilstrekkelig selenstatus er en forutsetning for immunsystemets respons.
Personer, som bor i områder med selenfattig jord, kvinner som er gravide og personer med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom har ofte utilstrekkelig seleninntak og selenstatus.
Gode kostholdsvalg og/eller tilskudd av selen er måter å unngå alvorlig selenmangel.
Dette er hovedpunktene i en ny tidsskriftartikkel utgitt av professor Lutz Schomburg, Charité – Universitätsmedizin Berlin, Freie Universität Berlin og Humboldt Universität zu Berlin.
SELEN OG SELENOPROTEINER
Selen er en bestanddel i aminosyren selenocystein, som i seg selv er en vesentlig del av de omkring 25 selenoproteiner identifisert i human biologi. Noen selenoproteiner er kjent for å være essensielle for livet: hvorfor disse fortrinsvis dannes og distribueres. Hjernen har for eksempel en høy prioritet for selen i perioder med mangel på stoffet. Les mer
Nivået av selen og koenzym Q10, en faktor i immunsystemets respons, kan virke inn på immunsystemets reaksjon på SARS-CoV-2, som forårsaker akutt pustebesvær ved Covid-19 infeksjon.
En systematisk gjennomgang viser at tilskudd av selen og Q10 har positive effekter på frie radikaler-indusert oksidativt stress og inflamasjon.
Spesielt krever celler i immunsystemet tilstrekkelig med selen og koenzym Q10 for å beskytte mot oksidativt stress og for å modulere den inflammatoriske effekten.
Dette er konklusjonen forfatterene gjør, etter en gjennomgang av forskningslitteratur fra 2021 [Hargreaves & Mantle].
Iain R. Hargreaves, fakultetsmedlem innen biokjemi ved Institutt for farmasi og biomolekylære vitenskap ved Liverpool John Moore’s University, har sammen med Dr. David Mantle skrevet at tilstrekkelig selen og koenzym Q10-status kan være en faktorer: Les mer
Tilstrekkelig selen er nødvendig for dannelsen av aminosyren selenocystein, som igjen er en vesentlig komponent i selenoproteiner.
Lav selenstatus over lengre perioder kan sette personer i større risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og autoimmune skjoldbruskkjertelsykdommer.
Tilstrekkelig seleninntak og status er nødvendig for god immunfunksjon og beskyttelse mot infeksjonssykdommer.
De som er spesielt sårbare for lav selenstatus er vegetarianere og veganere, gravide og ammende kvinner, overvektige, hiv-pasienter, nyredialyse-pasienter og personer som får parenteral ernæring samt personer, som bor i selenfattige områder.
Hvor er selenstatus sannsynlig lav?
Stoffaneller og Morse gjennomførte en omfattende studie – 143 referanser – av selenstatus i Europa, Storbritannia og Midtøsten. De konkluderte med at seleninntak og -status generelt er suboptimal i land i Europa og Midtøstenmed noe mer variasjon i Midtøsten. De rapporterte at suboptimal selenstatus er utbredt i hele Europa og Storbritannia, hvor østeuropeiske land har et lavere seleninntak enn vesteuropeiske land. I landene i Midtøsten fant de forskjellige resultater, som muligvis var forårsaket av forskjellige matvaner og forskjellig import i forskjellige regioner og innenfor forskjellige sosioøkonomiske grupper [Stoffaneller & Morse]. Les mer
Her vil vi oppsummere funnene deres angående selen i kosttilskudd med selengjær. Vi gjør dette av to grunner:
Selentilskudd finnes i mange former, både organiske og uorganiske. Fordelen ved gjærselen-preparater er at de inneholder 20-30 forskjellige selenarter ut over selenomethionin. Noen av disse selenartene kan ha viktige biologiske virkninger
Tilskudd med selengjær inneholder mer enn 20 forskjellige selenarter i tillegg til selenometionin. Det antas at noen av selenartene andre enn selenometionin- for eksempel selenocystein-se-methylselenocystein- står for selens beskyttende effekt mot kreft [Larsen 2004].
I en artikkel fra 2008 rapporterte forskere å gi friske eldre 100, 200 eller 300 mkg selen daglig i form av et gjærpreparat i en periode på 5 år. Tilskuddet resulterte i gjennomsnittlige plasmanivåer på henholdsvis 165, 221 og 260 mkg / l.I kontrollgruppen, som fikk placebo i 5 år, var selenskonsentrasjonen i plasma 92 mkg / l [Ravn-Haren 2008].
Hadrup og Ravn-Haren [2021] viser sammenligningsstudier som indikerer en høyere biotilgjengelighet av selen fra selengjær enn fra uorganiske selenkilder, for eksempel selenitt og selenat, som isolert også absorberes godt. Les mer
Tilstrekkelig selenstatus er nødvendig for skjoldbruskkjertelens normale funksjon.
Selenholdige legemidler er effektive i behandling av pasienter med autoimmune sykdommer i skjoldbruskkjertelen [Zuo 2021]. Zuo og kollegaer [Zuo 2021] har undersøkt selenstatus og virkningene av selentilskudd hos pasienter med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom.
De analyserte data fra 17 tidsskriftartikler, basert på studier av 1911 personer. Resultatene fra metaanalysene viste følgende signifikante sammenhenger:
Sammenlignet med placebogruppen, fikk pasientene redusert nivåer av serumfritt trijodthyronin (FT3) etter tilksudd av selen.
Nivåer av serumfritt tyroksin (FT4) og nivåer av thyreoideas peroksidase antistoff (anti-TPO) ble også redusert etter tilskudd av selen, sammenlignet med placebogruppen.
Pasientenes nivå av antistoff mot skjoldbruskkjertelperoksidase (anti-TPO) ble nedsatt etter tilskudd av selen, sammenlignet med placebogruppen.
Imidlertid var det mellom selenbehandlingsgruppen og placebogruppen, ikke-signifikante forskjeller i nivået av skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH) og tyreoglobulinantistoff (anti-TG).
Forskerne konkluderte med at selenholdige legemidler var effektive i behandling av pasienter med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom, og at de medførte sterkt redusert nivå av fritt trijodtyronin, fritt tyroksin og thyreoideas peroksidase antistoff hos disse pasientene. Les mer
This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Cookie settingsACCEPT
Privacy & Cookies Policy
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Det konkluderer forskere som har gjennomført en relativt stor kohortstudie av pasienter med diabetes med lang oppfølgingstid. De analyserte data fra 3199 amerikanske voksne med type-2 diabetes; gjennomsnittlig oppfølgingstid var 12,6 år [Qiu 2021].
