Selenstatus og dødelighet og type 2-diabetes

Høyere serumselenkonsentrasjoner er assosiert med en statistisk signifikant lavere dødelighet på 31 % av alle årsaker og en statistisk signifikant lavere dødelighet av hjertesykdom på 34 % hos personer med type-2 diabetes [Qiu 2021].

Det konkluderer forskere som har gjennomført en relativt stor kohortstudie av pasienter med diabetes med lang oppfølgingstid. De analyserte data fra 3199 amerikanske voksne med type-2 diabetes; gjennomsnittlig oppfølgingstid var 12,6 år [Qiu 2021].

I løpet av oppfølgingsperioden ble 1693 dødsfall inkludert 425 dødsfall på grunn av hjertesykdom dokumentert [Qiu 2021].

HØYESTE KVARTIL AV SERUMSELEN sammenlignet med LAVESTE KVARTIL

Personer i den høyeste kvartilen av serumseleninnhold hadde signifikant lavere dødelighetsrater av alle årsaker og signifikant lavere dødelighetsrater av hjertesykdom sammenlignet med personer i den laveste kvartilen av serumselen [Qiu 2021].

DOSERING-RESPONS-FORHOLD MELLOM SERUMSELEN OG DØDELIGHET

I tillegg observerte forskerne et lineært doserespons forhold mellom serumselen (område: 89-182 mkg/l) og dødelighet [Qiu 2021]

Det øvre området for serumselenkonsentrasjon – opptil 182 mkg/l – anses som en relativt høy selenkonsentrasjon, men den er fortsatt innenfor det normale fysiologiske området [Qiu 2021].

Professor Lutz Schomburg i Berlin forklarer at en høyere selenstatus kan finnes hos diabetespasienter fordi diabetes ser ut til å forårsake økt produksjon av Selenoprotein P (SELENOP) i leveren og ser ut til å øke nivået av sirkulerende SELENOP og selen [Schomburg 2020].

Han forklarer at insulin under normale forhold nedsetter SELENOP-dannelse og utskillelse. Ved insulinresistens avtar imidlertid denne hemmingen, noe som forårsaker økte SELENOP-nivåer og en høyere konsentrasjon av sirkulerende selen [Schomburg 2020].

KONTROLL AV POTENSIELLE FORTROLIGE VARIABLER I DIABETESSTUDIEN

I Qius studien ble den betydelig reduserte risikoen for død av alle årsaker og hjertesykdomsdød observert da forskerne stratifiserte dataene og justert for potensielle konfunderte variabler [Qiu 2021]:

  • alder
  • BMI
  • diabetes varighet
  • HbA1c-konsentrasjoner
  • fysisk aktivitet
  • rase
  • kjønn
  • røykestatus
OKSIDATIVT STRESS OG BETENNELSE AV TYPE-2-DIABETES

Diabetes kan forårsake oksidativt stress og aktivere betennelse [Qiu 2021].

Både oksidativt stress og betennelse forverres av kronisk hjertesvikt [Aimo 2020].

Antioksidanter og/eller antiinflammatoriske midler, inkludert antioksidantselenoenzymer som glutationperoksidaser og tioredoksinreduktaser, kan være nyttige som tilleggsbehandling for personer med høy risiko for eller med hjertesvikt [Alehagen 2015].

BioStat-CHF kohortstudien viste at hjertesviktpasienter med serumselen mindre enn 70 mkg/l hadde verre symptomer, dårligere treningskapasitet, dårligere livskvalitet og betydelig høyere risiko for dødelighet av alle årsaker. Hjertesviktpasienter med serumselen under 100 mkg/l hadde nesten like dårlige symptomer og livskvalitet [Bomer 2020].

I en kohortstudie fra Kina fant forskerne at selenkonsentrasjoner i plasma ved starten av studien var omvendt assosiert med risiko for kardiovaskulær sykdom hos 3897 pasienter med diabetes over en gjennomsnittlig oppfølgingsperiode på 6,2 år [Lang 2019].

KONKLUSJON

Høyere serumselenkonsentrasjoner er blitt forbundet med lavere dødelighet av alle årsaker og lavere hjertesykdoms dødelighet blant personer med type 2-diabetes.

Kilder

Aimo A, Castiglione V, Borrelli C, Saccaro LF, Franzini M, Masi
S, Emdin M, Giannoni A. Oxidative stress and inflammation in
the evolution of heart failure: from pathophysiology to therapeutic
strategies. Eur J Prev Cardiol. 2020;27(5):494–510.

Alehagen U, Aaseth J, Johansson P. Less increase of copeptin and MR-proADM due to intervention with selenium and coenzyme Q10 combined: Results from a 4-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Biofactors. 2015 Nov-Dec;41(6):443-52.

Alehagen U, Lindahl TL, Aaseth J, Svensson E, Johansson P. Levels of sP-selectin and hs-CRP Decrease with Dietary Intervention with Selenium and Coenzyme Q10 Combined: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. PLoS One. 2015 Sep 16;10(9):e0137680.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M,
Dokter MM, J IJ, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, et al. Selenium
and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020;22(8):1415–23.

Long T, Wang R, Wang J, Wang F, Xu Y, Wei Y, Zhou L, Zhang X, Yuan
J, Yao P. Plasma metals and cardiovascular disease in patients with
type 2 diabetes. Environ Int. 2019;129:497–506.

Mueller AS, Mueller K,Wolf NM, Pallauf J. Selenium and diabetes: an
enigma? Free Radic Res. 2009;43(11):1029–59.

Qiu Z, Geng T, Wan Z, Lu Q, Guo J, Liu L, Pan A, Liu G. Serum selenium concentrations and risk of all-cause and heart disease mortality among individuals with type 2 diabetes. The American Journal of Clinical Nutrition. 2021;nqab241.

Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *