Nivå av selenoprotein P og risikoen for hjerte-karsykdom

Forskningskonklusjon: “De 20 % med de laveste selenoprotein P-konsentrasjoner i en nordeuropeisk befolkning uten tidligere hjertekarsykdom har markant forhøyet risiko for hjerte-karrelatert sykelighet og dødelighet” [Schomburg 2019].

Heart attack — Mangel på selenoprotein-P forutsier hjerte- og karsykdommer og død. Et lavt seleninntak resulterer i suboptimal biosyntese av selenoprotein P i leveren. Nå viser forskning at lave konsentrasjoner av selenoprotein P-k er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer og dødelighet.

Dette er konklusjonen fra Malmö Preventive Project, en populasjonsbasert prospektiv kohortstudie i Sør-Sverige som undersøkte sammenhengen mellom plasma selenoprotein P-status og 1) risiko for dødelighet av alle årsaker, 2) risiko for kardiovaskulær dødelighet og 3) risiko for en første kardiovaskulær hendelse hos 4366 studie-deltakere.

Merk at dette var en studie utført med deltakere, som ikke hadde noen tidligere historie med hjerte-karsykdom. Det var i den grad en studie av forholdet mellom selenstatus og risikoen for hjertesykdom.

Forskerne brukte studiedeltakernes personnummer for å spore de tre endepunktene i det svenske utskrivningsregisteret, det svenske dødsårsaksregisteret, registeret over hjerneslag i Malmö og det svenske koronarangiografi- og angioplastikkregisteret.

SELENOPROTEIN P OG RISIKO FOR Hjerte- og karsykdommer

Malmö Preventive Project hadde en median oppfølgingstid på 9,3 år med en interkvartil-intervall oppfølgingstid. fra 8,3 år til 11 år.

For dataanalyseformål delte forskerne studiedeltakerne inn i kvintiler etter plasmaselenoprotein P-status, med kvintil 1 som studiedeltakerne med de laveste nivåene av plasmaselenoprotein P og kvintil 5 var deltakerne med de høyeste plasmaselenoprotein P- nivåene.
Studiedeltakerne i kvintilene 2 til 5 hadde signifikant lavere risiko enn studiedeltakerne i kvintil 1 ved alle tre endepunktene: 1) dødelighet av alle årsaker, 2) kardiovaskulær dødelighet og 3) en første kardiovaskulær hendelse.
Risikoen for alle tre endepunktene avtok gradvis med laveste risiko nådd i kvintil 4.
I kvintil 4 sammenlignet med kvintil 1 ble risikoen for dødelighet av alle årsaker redusert med 43 %, risikoen for kardiovaskulær dødelighet redusert med 48 %, og risikoen for en første kardiovaskulær hendelse redusert med 44 %.
Den lavere risikoen for en første kardiovaskulær hendelse i kvintiler 2-5 sammenlignet med kvintil 1 var signifikant for både koronarsykdom og hjerneslag.

SELEN OG SELENPROTEINER

Selen er et essensielt sporelement som vi ikke kan produsere i cellene våre. Vi trenger et tilstrekkelig inntak av maten vår.
Seleninntak og status varierer betydelig fra region til region i verden, avhengig av innholdet av selen i jorda og i maten. Schomburg [2019] anser det meste av Europa, Afrika og Asia for å være utilstrekkelig forsynt med selen i motsetning til store deler av USA og Canada.
Hos mennesker inneholder en liten gruppe på 25 proteiner selen i form av aminosyren selenocystein. Disse selenoproteinene inkluderer glutationperoksidaser, tioredoksinreduktaser, jodtyronin-deiodinaser, selenoprotein P og andre [Schomburg 2019].
Lavt seleninntak resulterer i utilstrekkelig ekspresjon av selenoproteiner, i lave selenkonsentrasjoner i blodet og i vev og i økt risiko for visse sykdommer inkludert tykktarmskreft, autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom og subresponsiv immunfunksjon [Schomburg 2019].
Selenoprotein P produseres i leveren og fungerer som det primære transportproteinet for levering av selen fra leveren til vev. I tillegg er selenoprotein P involvert i enzymatisk aktivitet og antas å beskytte vaskulære endotelceller mot skade av skadelige frie radikaler [Schomburg 2019].

HVORFOR SELENOPROTEIN P SOM BIOMARKØR FOR SELENSTATUS?

Full ekspresjon av selenoprotein P krever et høyere seleninntak enn det som kreves for metning av glutation peroxidase-1 og glutation peroxidase-3 seleno enzymer; følgelig anses selenoprotein P-metning som den mest egnede proteinbaserte biomarkøren for selenstatus.
Selenoprotein P uttrykkes maksimalt ved serum- eller plasmaselenkonsentrasjoner på 125 mcg/l.
En total serumselenkonsentrasjon i området 70 mkg/l og lavere indikerer et suboptimalt uttrykk for de sirkulerende selenoproteinene glutationperoksidase og selenoprotein P.
Lavrisikokvintilen (Kvintil 1) i Malmö Preventive Project hadde konsentrasjoner av serumselenoprotein P under 4,3 mg/l, tilsvarende serumselenkonsentrasjoner under 70 mkg/l.

KISEL-10 STUDIEN AV TILSKUDD MED SELEN OG KOENZYM Q10

I en studie av friske eldre svenske statsborgere har professor Urban Alehagen et al. to viktige resultater:

Studiedeltakerne hadde en lav gjennomsnittlig serumselenkonsentrasjon, 67 mkg/l, og kardiovaskulær dødelighet var høyere i undergruppen med lavere selenkonsentrasjoner <65 mkg/l enn i undergruppen med serumselenkonsentrasjon > 85 mkg/l.
Tilskudd med selen og koenzym Q10 var hjertebeskyttende hos de med lav selenkonsentrasjon, ≤ 85 mkg/l ved inklusjon.

BIOSTAT-CHF Studie av selenstatus hos hjertesviktpasienter

I en multinasjonal, observasjonskohortstudie som inkluderte pasienter med forverret hjertesvikt, viste Bomer et al. [2019] fant at pasienter med hjertesvikt med serumselenkonsentrasjoner under 70 mkg/l hadde dårligere funksjonsklasse i New York Heart Association (NYHA), hadde mer alvorlige tegn og symptomer på hjertesvikt, hadde dårligere treningskapasitet (6-minutters gangtest). ), og dårligere livskvalitet. Forskerne fant at pasienter med hjertesvikt med serumselenkonsentrasjoner under 100 mkg/l hadde symptomer som var nesten like ille som pasienter under 70 mkg/l, noe som tyder på at det faktiske utbruddet av suboptimale nivåer av selen i blodet starter når individer faller til under 90-100 mkg/l.

KURIAS META-ANALYSE AV SELENSTATUS OG HJERTESYKDOM

I en 2020 meta-analyse av fem kohortstudier, Kuria et al. at høy selenstatus reduserte kardiovaskulær dødelighet og forekomst av kardiovaskulær sykdom signifikant sammenlignet med lav selenstatus.

KONKLUSJON: SERUMSELEN OG RISIKO FOR HJERTESYKDOM

Dokumentasjonen ovenfor fører til én konklusjon: Personer som bor i regioner der seleninntaket er lavt bør testes for selenoprotein P-mangel og gis råd om potensielle fordeler for hjertehelsen ved å ta naturlige selenrike produkter eller kosttilskudd.

Alle med en serumselenkonsentrasjon under 70 mkg/l eller, som en forsiktighetstiltak, under 90-100 mkg/l kan være lurt å konsultere en lege om å ta et selentilskudd.

Kilder

Alehagen U, Alexander J, Aaseth J. Supplementation with Selenium and Coenzyme Q10 Reduces Cardiovascular Mortality in Elderly with Low Selenium Status. A Secondary Analysis of a Randomised Clinical Trial. PLoS One. 2016 Jul 1;11(7):e0157541.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Kuria A, Tian H, Li M, Wang Y, Aaseth JO, Zang J, et al. Selenium status in the body and cardiovascular disease: a systematic review and meta-analysis. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020;1–10.

Schomburg L, Orho-Melander M, Struck J, Bergmann A, Melander O. Selenoprotein-P deficiency predicts cardiovascular disease and death. Nutrients. 2019 Aug 9;11(8):1852.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.