Malmö Preventive Project Arkiver

Forskningskonklusjon: “De 20 % med de laveste selenoprotein P-konsentrasjoner i en nordeuropeisk befolkning uten tidligere hjertekarsykdom har markant forhøyet risiko for hjerte-karrelatert sykelighet og dødelighet” [Schomburg 2019].

Hjerteanfall — Mangel på selenoprotein-P forutsier hjerte- og karsykdommer og død. Et lavt seleninntak resulterer i suboptimal biosyntese av selenoprotein P i leveren. Nå viser forskning at lave konsentrasjoner av selenoprotein P-k er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer og dødelighet.

Dette er konklusjonen fra Malmö Preventive Project, en populasjonsbasert prospektiv kohortstudie i Sør-Sverige som undersøkte sammenhengen mellom plasma selenoprotein P-status og 1) risiko for dødelighet av alle årsaker, 2) risiko for kardiovaskulær dødelighet og 3) risiko for en første kardiovaskulær hendelse hos 4366 studie-deltakere.

Merk at dette var en studie utført med deltakere, som ikke hadde noen tidligere historie med hjerte-karsykdom. Det var i den grad en studie av forholdet mellom selenstatus og risikoen for hjertesykdom. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Stikkord: Malmö Preventive Project

Nivå av selenoprotein P og risikoen for hjerte-karsykdom