Selen og selenoproteiner er avgjørende for menneskers helse [Rayman 2012]. Men seleninntaket fra mat, varierer betydelig fra region til region i verden, avhengig av hvor fruktbar eller utarmet jorda og maten er.
For eksempel har utbredt suboptimal selenstatus blitt rapportert i hele Europa, England og Midtøsten [Stoffaneller & Morse 2015]. I motsetning til her, har jorda og matvarene i store deler av USA og Canada et mye høyere seleninnhold, enn det er i Europa. Serumselennivåer hos amerikanske borgere er generelt over 120 mcg/l, men i mange europeiske land er selennivåer i serum i gjennomsnitt 90 mcg/l [Alehagen 2016].
- Det beste estimatet for en serum-selenstatus, tilstrekkelig for god helse, er rundt 125 mcg/l [Winther 2020, fig. 3].
- Serumselennivåer under 70 mcg/l er tegn på selenmangel [Bomer 2020].
- Serumselennivåer under 100 mcg/l er en indikasjon på suboptimal selenstatus [Al-Mubarak 2021].
SELENOPROTEINET P SOM DET STØRSTE SELENTRANSPORTPROTEIN
Selen fra kosten er inkorporert i aminosyren selenocystein, som er en integrert bestanddel i 25 selenoproteiner. De mest kjente selenoproteinene er glutationperoksidaser, tioredoksin reduktase og jodtyronin dejodinase [Schomburg 2019].
Selenoprotein P er det mest fremtredende selenoproteinet i blodsirkulasjonen. Selenoprotein P dannes i leveren. Den formidler transporten av selen til de organene som er viktigst for overlevelse og reproduksjon, f.eks. til hjernen og endokrine kjertler. I tider med lav selentilførsel er disse organene fortrinnsvis forsynt [Schomburg 2022].
SELENOPROTEINET P SOM BIOMARKØR FOR SELENSTATUS
Selenoprotein P er også en funksjonell biomarkør for selenstatus, i det minste inntil selenoprotein P-nivået når et platå. Kliniske studier har vist en nær sammenheng mellom lave nivåer av sirkulerende selenoprotein P og helserisiko [Schomburg 2022].
- I den svenske Malmö Preventive Project kohortstudien fant forskerne at selenoprotein P- mangel forutsa en større risiko for hjerte- og karsykdommer og død [Schomburg 2019].
- I den svenske SCAN-B-studien var tre komplementære biomarkører for serumselenstatus – totalt serumselen, serumselenoprotein P og serumglutation-peroksidaseaktivitet – omvendt korrelert med dødelighet, og med tilbakefall hos pasienter diagnostisert med brystkreft. Forutsigelsen av dødelighet basert på alle tre biomarkørene overgikk forutsigelsen av dødelighet basert på tumorstørrelse og karakteristika og antallet av påvirkede lymfeknuter [Demircan 2021].
- I en tysk studie var lave totalt serumselennivåer og lave serumselenoprotein P-nivåer signifikant assosiert med dødelighetsrisiko fra COVID-19 [Moghaddam 2020].
- I en svensk kohortstudie av akutt hjertesvikt målte forskerne konsentrasjoner av selenoprotein P i plasma. De fant at hver standardavviksøkning i plasmaselenoprotein P var assosiert med redusert risiko for 1) dårlig helserelatert livskvalitet, 2) 30 dagers reinnleggelse på sykehus og 3) dødelighet [Jujic 2019].
Merk: Ovennevnte studier er utført i Sverige og Tyskland, land med selenfattig jord og et utilstrekkelig seleninntak [Alehagen 2016; Muecke 2018].
TESTING AV SELENSTATUS
Selenforskerne har foreslått at en tredelt tilnærming til å teste selenstatus er å foretrekke fremfor kun å teste den totale selenkonsentrasjonen i serum.
Disse forskerne går videre og tester for konsentrasjonen av selenoprotein P i serum og for omfanget av glutathionperoxidase-aktivitet i serum. For eksempel korrelert disse tre komplementære biomarkørene på serum-selenstatus i SCAN-B-studien omvendt med dødelighet og med residiv (tilbakefall av sykdom) hos pasienter diagnostisert med brystkreft [Demircan 2021].
KONKLUSJON: SELENOPROTEINET P SOM BIOMARKØR FOR LAV SELENSTATUS
Selenoproteinet P er den primære transportøren av selen til målorganene i kroppen [Schomburg 2022].
Plasma- eller serumkonsentrasjoner av selenoprotein P er en nyttig biomarkør for selenstatus i befolkninger med et relativt lavt seleninntak, fordi selenoprotein P reagerer på forskjellige kostformer av selen [Hurst 2010].
Den totale plasma/serumkonsentrasjonen av selen som er nødvendig for at selenoprotein P-aktivitet kan nå et platå anslås å være noe større enn 125 mcg/l [Hurst 2010].
Hos personer med en lav til moderat selenstatus, dvs. mindre enn 100 mcg/l, korrelerer serum-selenoprotein P-nivåene tett med seleninntak og selenstatus. Men når personene nådde full selenstatus, opphørte den lineære korrelasjonen mellom serumselenstatus og serumselenoprotein P-nivåene. Et mettet selenoprotein P-ekspressjonsplatå strekker seg over seleninntaksnivåer fra ca. 100 til 300 mcg/dag [Schomburg 2022, fig. 6].
Merk at EFSA har satt den tolerable øvre grensen for seleninntak til 255 mcg/dag [EFSA 2023].
Et ekstra seleninntak på 50 mcg/dag fra et selengjærpreparat optimaliserte plasmaselenoprotein P-konsentrasjoner hos friske britiske menn og kvinner i alderen 50–64 år. Studiedeltakerne hadde et gjennomsnittlig daglig inntak på 55 mcg selen fra kosten og et totalt serumselennivå før tilskudd på 95 mcg/l [Hurst 2010].
Kilder
Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, Selenoproteins, and Heart Failure: Current Knowledge and Future Perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021 Jun;18(3):122-131.
Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Post C, Aaseth J. Relatively high mortality risk in elderly Swedish subjects with low selenium status. Eur J Clin Nutr. 2016 Jan;70(1):91-6.
Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.
Demircan K, Bengtsson Y, Sun Q, Brange A, Vallon-Christersson J, Rijntjes E, Malmberg M, Saal LH, Rydén L, Borg Å, Manjer J, Schomburg L. Serum selenium, selenoprotein P and glutathione peroxidase 3 as predictors of mortality and recurrence following breast cancer diagnosis: A multicentre cohort study. Redox Biol. 2021 Nov;47:102145.
EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens (NDA); Turck D, Bohn T, Castenmiller J, de Henauw S, Hirsch-Ernst KI, Knutsen HK, Maciuk A, Mangelsdorf I, McArdle HJ, Peláez C, Pentieva K, Siani A, Thies F, Tsabouri S, Vinceti M, Aggett P, Crous Bou M, Cubadda F, Ciccolallo L, de Sesmaisons Lecarré A, Fabiani L, Titz A, Naska A. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA J. 2023 Jan 20;21(1):e07704.
Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.
Jujić A, Melander O, Bergmann A, Hartmann O, Nilsson PM, Bachus E, Struck J, Magnusson M. Selenoprotein P Deficiency and Risk of Mortality and Rehospitalization in Acute Heart Failure. J Am Coll Cardiol. 2019 Aug 20;74(7):1009-1011.
Moghaddam A, Heller RA, Sun Q, Seelig J, Cherkezov A, Seibert L, Hackler J, Seemann P, Diegmann J, Pilz M, Bachmann M, Minich WB, Schomburg L. Selenium deficiency is associated with mortality risk from COVID-19. Nutrients. 2020 Jul 16;12(7):2098.
Muecke R, Micke O, Schomburg L, Buentzel J, Kisters K, Adamietz IA; AKTE. Selenium in radiation oncology-15 years of experiences in Germany. Nutrients. 2018 Apr 13;10(4):483.
Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68.
Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.
Schomburg L, Orho-Melander M, Struck J, Bergmann A, Melander O. Selenoprotein-P Deficiency Predicts Cardiovascular Disease and Death. Nutrients. 2019 Aug 9;11(8):1852.
Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.
Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.