Kategori: Tungmetaller

Publisert

Selen beskytter mot metylkvikksølv i fisk

Helsefordelene ved å spise fisk oppveier helserisikoen. Dette gjelder spesielt når vi har tilstrekkelig seleninntak i kosten og tilstrekkelig selenstatus til å 1) gi en beskyttende effekt mot metylkvikksølv og 2) tjene andre biologiske formål [Jorge 2024].

Laksemiddag inneholder selen
Fet fisk som sild, makrell og laks er spesielt gode kilder til omega-3-fettsyrer, protein, selen og D-vitamin. Regelmessig inntak av fet fisk kan redusere risikoen for hjerte-sykdommer og slagtilfelle og forbedre hjernens sunnhet.

All fisk inneholder noe kvikksølv i varierende grad. Kvikksølvet i fisk og skalldyr er først og fremst i form av metylkvikksølv. Hvis det ikke kontrolleres, retter metyl-kvikksølv seg mot nervesystemet. Det forstyrrer cellulære proses-ser. Overdreven eksponering kan føre til tap av muskulær koordinasjon og tap i kognitiv funksjon. Følgelig kan tilstede-værelsen av kvikksølv være en helserisiko for personer som spiser fisk regelmessig [Jorge 2024]. Les mer

Publisert

Selen, giftige metaller og den aldrende nyren

Hos personer som er eldre enn 50-60 år vil nyrenes glomerulære filtrasjonshastighet avta med økende alder. Den glomerulære filtrasjonshastigheten er et mål på hvor godt nyrene dine fungerer. I nyrene dine er det små filtre (kalt glomeruli) som fjerner avfall og overflødig væske fra blodet.

Jan Aaseth
Jan Aaseth er norsk lege og professor, han har forsket i endokrinologi, toksikologi og medisinsk biokjemi. Her oppsummerer vi hans gjennomgang av sammenheng mellom selenstatus, tungmetalsforgiftning og nyrene.

Eksponering for giftige metaller – kvikksølv, kadmium, bly – kan være skadelig for nyrene hos voksne. Derfor kan eksponering for giftige metaller påvirke individer med nedsatte glomerulære filtrasjons hastigheter enda mer negativt.

Professor Jan Aaseth og teamet av forskere har gjennomgått de tilgjengelige forskningsdataene. Deres resultater viser følgende sammenheng [Aaseth 2021]:

ELDRE PERSONER MER MOTAKELIGE FOR GIFTIGE METALLER

Friske eldre er for det meste i stand til å opprettholde en normal nyrefunksjon. Men spesielt etter 70 års alderen skjer det fysiologiske forandringer i nyrene. Les mer

Publisert

Selen og nyrefunksjon

Her er hovedpunktene fra en nylig oversiktsartikkel om emnet aldring, eksponering for tungmetaller og nyrefunksjon:

Kidney cross section
Professor Jan Aaseth og hans kollegaer har gjennomgått forsknings-litteraturen som omhandler den aldrende nyren og dens reaksjoner på miljøgifter som kvikksølv, kadmium og bly. Selen kan ha en beskyttende virkning ettersom det binder seg til og sekvestrerer de skadelige tungmetaller samt hjelper til med å redusere nivået av oksidativt stress.

Fra alderen 50-60 år faller nyrenes effektivitet med å fjerne avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet.

  • Eksponering for forurensende metalliske stoffer kan være skadelig for nyrene hos normale, friske voksne og kan forverre nyrenes funksjon hos eldre. Forekomsten av disse stoffene i miljøet gjør det nesten umulig for mennesker å unngå eksponering.
  • Undersøkelser har vist at eksponering for kvikksølv, kadmium og/eller bly er forbundet med en stigning i forekomst og alvorlighetsgrad av nyresykdom hos eldre personer. Der er dog grunn til å tro at en tilstrekkelig selenstatus hjelper med å beskytte mot skader fra giftige tungmetaller.
  • Dessverre går de tidlige tegnene på nedsatt nyrefunksjon ofte ubemerket hen.
    • Kvikksølv, Kadmium, Bly – Vanskelig å unngå

    Prof. Aaseth et al. skriver at giftige metaller er såpass utbredt i miljøet vårt at det nesten er umulig for oss mennesker å unngå kontakt med dem. Les mer

    Publisert

    Selen, fisk og kvikksølv: Viktig fakta

    Fisk bør være en viktig del av maten vår. Professor Nick Ralston fra University of North Dakota har trukket oppmerksomheten mot nettstedet med tittelen Fish, Mercury and Nutrition: The Net Effects. Nettadressen er http://net-effects.und.edu/factsheets.aspx

    The Cover of the Fish, Mercury, and Nutrition brochure
    Nettsiden: “The Net effects” om fisk, kvikksølv og ernæring inneholder faktasider, en dokumentarvideo, videoklipp samt linker til informative nettsteder.

    På disse nettsidene forklarer professor Ralston og hans kollegaer, hvorfor fordelene ved å spise fisk regelmessig, spesielt sjøfisk, ofte blir oversett. Mange av oss har redusert inntaket av fisk, fordi vi har vært bekymret for å få i oss giftig kvikksølv.

    Informasjonen vi har mottatt om de relative fordelene og risikoen ved å spise sjøfisk har imidlertid vært utilstrekkelig. Å unngå måltider med fisk kan faktisk ha negative helsekonsekvenser i noen tilfeller. Les mer

    Publisert

    Selen og giftvirkninger av kvikksølv

    A plate of salmon.
    Å spise fisk gir gravide kvinner og barn selen og andre næringsstoffer, som fremmer barns vekst og utvikling. Å spise fisk kan gi fordel til voksnes hjertehelse. Noen havfisker inneholder dog mer kvikksølv enn selen og bør derfor unngås. Selvfølgelig fraråder helsemyndighetene i USA folk å spise rovhvaler, haier, sverdfisk, kongemakrell, seilfisk, dyphavsabbor, teglfisk og storøyet tunfisk. De fleste andre havfisk vil ha mer selen enn kvikksølv i vevet og burde være sikre, til og med tilrådelige, å spise.

    Selenet i cellene våres er det molekylære “målet” for det giftige kvikksølvet. Hemming av seleno-ensymers normale biologiske aktivitet er den mekanismen, hvor kvikksølv skader cellene våre, spesielt hjerne og nervecellene våre [Ralston & Raymond 2018].

    Å oppfatte selen som ”målet” for kvikksølv fører til en bedre forståelse av kvikksølvs giftighet enn den gamle teorien om selen som det ”tonikum”, som binder det giftige kvikksølvet i en form som ikke lenger er skadelig [Ralston & Raymond 2018].

    Professor Nicholas Ralston og konsulent Lisa Raymond har foretatt en gjennomgang av forskningslitteraturen om egenskapene til kvikksølvstoksisitet for å identifisere de selenavhengige aspektene av kvikksølvets biokjemiske mekanismer og virkninger. De konkluderer med at [Ralston & Raymond 2018]: Les mer

    Publisert

    Seleninntak og helse

    Mengde selen i matvarer kan være utilstrekkelig i store deler av verden. Det er rapporter om, at en suboptimal selenstatus er utbredt i store deler av Europa, England og Mellomøsten [Stoffaneller & Morse]. Kystregioner i USA har en tendens til å ha selenfattig jord. Store områder av Kina, Korea, Siberia, Tibet og New Zealand er lav-selen-områder. Lavt selenstatus er forbundet med en økt risiko for kreft, hjertekarsykdom og lidelser i skjoldbruskkjertelen [Tolonen].
    De tidligere forskningsresultatene tyder på, at det er en U-formet forbindelse mellom seleninntak og helse. Ifølge en nylig rapport fra den mangeårige selenforskeren, professor Dr. Margaret P. Rayman, University of Surrey, England, er både selenmangel og for mye selen blitt forbundet med negative helseeffekter.

    Tilstand som indikerer et behov for selentilskudd

    Professor Rayman lister opp en rekke tilstander, som i forskningslitteraturen er blitt knyttet til selenmangel:

    • Keshans sykdom (en hjertemuskelsykdom forårsaket av en selenmangel sammen med en stamme av Coxsackie-virus)
    • Kashin-Beck sykdom (en beinsykdom, hvor selenmangel er en faktor)
    • Forøket viral virulens
    • Økt dødelighet
    • Dårlig immunforsvar
    • Problemer med fertilitet / reproduksjon
    • Skjoldbruskkjertel relatert autoimmun sykdom
    • Nedsatt kognition / demens
    • Type-2 diabetes
    • Risiko for prostatakreft
    • Risiko for kreft i tykk- og endetarm (hos kvinner)
    • Økt risiko for tuberkulose hos HIV-pasienter

    Professor Rayman spesifiserer ikke et plasma/serum-selennivå for selenmangel.

    Hun nevner en amerikansk studie : US National Health and Nutrition Examination Survey, som målte serum-selennivået til 13.887 voksne deltakere og deretter fulgte opp på dødelighet i opptil 18 år. Dødeligheten i denne undersøkelse viste en U-formet forbindelse mellom serum-selen og dødsfall med en serum selenkonsentrasjon på 135 mikrogram per liter i bundet av U-kurven [Rayman 2019]. Les mer

    Publisert

    Kvikksølvs neurotoksisitet og forstyrrelse av selens biokjemi

    Hjernen er veldig sårbar overfor oksidativ skade i mangel av en tilstrekkelig antioksidantbeskyttelse fra selenoproteiner av en rekke årsaker: Hjernen har begrenset antioksidant enzym-signalvei , hjernen har et høyt jerninnhold, og hjernen inneholder mange langkjedede flerumettede fettsyrer, som er sårbare overfor lipidoksidasjon. Oksidativ skade i hjernen resulterer i strukturell og funksjonell skade på hjerneceller og vev. Et selengjær-tilskudd har vist seg effektivt til å nedsette mengden av biomarkører for lipidperoksidasjon og oksidative skader på DNA. Et rent selenomethionintilskudd var ikke effektivt [Richie 2014].
    Selenholdige antioksidant-selenoproteiner spiller en viktig rolle i forebyggelse og gjenoppretting av oksidative skader i hjernen. Denne rollen er generelt undervurdert i undersøkelser av toksisiteten av elementært kvikksølv og methylkvikksølv. Den alminnelige forståelse har vært, at selen hjelper med å forhindre kvikksølvtoksisitet ved å bindes til kvikksølv og derved gjøre kvikksølvet inaktivt.

    Denne kjemiske bindingen og inaktiveringen av kvikksølv er reel nok. Kvikksølv har en stor affinitet for selen som anslås å være ca. en million ganger sterkere enn kvikksølvs affinitet for svovel. Så selens binding til kvikksølv i vevet, avholder virkelig kvikksølvet fra å skade hjernen og ryggmargen, det perifere nervesystem samt det endokrine systemet. Les mer

    Publisert

    Selen, kvikksølv og fiskespising

    Havfisk – laks, sild, makrell og sardiner – er gode kilder til omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som har vært knyttet til en sunn fosterutvikling, en sunn hjerte-karfunksjon og en sunn aldring. Alt kvikksølvet som er i fisken, er bundet til fiskens seleninnhold. Denne kjemiske bindingen har gjort kvikksølvet uskadelig, men har også nedsatt mengden selen som ville ha vært til rådighet for opptak.

    Alt for mange av oss går glipp av den helsemessige gevinsten fra omega-3 fettsyrene, som er tilgjengelig når vi spiser bestemte typer fisk et par ganger i uken. Hvorfor unngår vi fisk? Fordi mange av oss er redde for å “spise kvikksølv” fra fisken.

    Forskning har imidlertid vist, at dette er en misforståelse. Professor Nick Ralston og hans kollegaer ved University of North Dakotas Energi- og Miljøforskningssenter har målt og evaluert forholdet mellom selen og kvikksølv i fisk [Ralston 2007, 2016].

    Deres undersøkelser viser, at mange av de spiselige havfiskene har et overskudd av selen i forhold til kvikksølv. Så ikke bare går vi glipp av fordelene av omega-3 fettsyrene, men vi går også glipp av en god kilde til selen i kosten [Berry 2008]. Les mer

    Publisert

    Selen, tungmetaller og fødsel

    Undersøkelser viser at høyere konsentrasjoner av farlige tungmetaller – kadmium, kvikksølv og bly – i morens blod sannsynligvis vil bli duplikert i navlestrengsblod, i fosterets blod, i morsmelken og i det nyfødte barns blod, med potensielt skadelige langsiktige konsekvenser for barnet. Det er tegn på at selen binder seg til kadmium og kvikksølv, hvilket muliggjør nøytralisering av stoffene hos moren.

    Tidlig eksponering for naturlige grunnstoffer som er giftige – kadmium, kvikksølv og bly – kan ha langsiktige negative, helsemessige konsekvenser. Barn som usettes for disse grunnstoffene, mens de stadig er i livmoren og under amming, kan få vedvarende skader i hjernen og nervesystemet samt i nyrerne og leveren. Spørsmålet er: I hvilket omfang kan selentilskudd redusere risikoen for toksisk skade?

    I betraktning av disse giftige tungmetallers skadelige egenskaper – kadmium, kvikksølv og bly – for både moren, fosteret og den nyfødte, er det vanskelig å utføre randomiserte kontrollerte undersøkelser. I stedet kommer de beste bevisene for de positive virkningene av selentilskudd fra undersøkelser som sammenligner graden av eksponering for kvikksølv med innholdet av selen i både moren og barnet. Les mer

    Publisert

    Selen og beskyttelse mot opphopning av kvikksølv i kroppen

    Selv en relativt lav eksponering for kvikksølv under graviditeten kan svekke utviklingen av barnets hjerne og nervesystem. Heldigvis har tilskudd av et gjær-selenpreparat vist seg å kunne redusere opphopningen av kvikksølv betydelig i kroppens vev.

    Kvikksølv i form av methylkvikksølv er et svært skadeligt biologisk giftstoff. Det utgjør en trussel for vår hjerne og nervesystem, samt vår lever og nyrer. For stor eksponering for methylkvikksølv kan forårsake hjerneskade og nerveskade.

    Heldigvis kan selentilskudd hjelpe og det hjelper virkelig. Forholdet mellom kvikksølv og selen er en historie med en ironisk twist. I det omfang selen binder seg med kvikksølv i kroppen og deoksiderer kvikksølv – en meget god ting for oss – i samme grad stjeler kroppen selenet, som kunne blitt brukt til dannelse av viktige selenoproteiner med deres viktige biologiske funksjoner.

    Vår beskyttelse mot kvikksølvs giftige virkninger innebærer færre av de selenoproteinene som fungerer som antioksidanter og nøytraliserer skadelige frie radikaler, færre selenoproteiner som kan styrke immunforsvaret og skjoldbruskkjertel funksjonen og færre selenoproteiner som reduserer risikoen for kreft. Les mer