selenstatus Arkiver - Selenmangel.no

15/04/202329/06/2023

Selenoproteinet P – transportprotein og biomarkør for selenstatus

Selen og selenoproteiner er avgjørende for menneskers helse [Rayman 2012]. Men seleninntaket fra mat, varierer betydelig fra region til region i verden, avhengig av hvor fruktbar eller utarmet jorda og maten er.

Selenforsker Professor Urban Alehagen — Professor Urban Alehagen innså at det lave seleninnholdet i jorda i Sverige og i store deler av Europa resulterer i et lavt seleninntak fra kosten og i selenmangel. I den svenske KiSel-10-studien var den gjennomsnittlige selenkonsentrasjonen i serum ganske lav: 67 mcg/l.

For eksempel har utbredt suboptimal selenstatus blitt rapportert i hele Europa, England og Midtøsten [Stoffaneller & Morse 2015]. I motsetning til her, har jorda og matvarene i store deler av USA og Canada et mye høyere seleninnhold, enn det er i Europa. Serumselennivåer hos amerikanske borgere er generelt over 120 mcg/l, men i mange europeiske land er selennivåer i serum i gjennomsnitt 90 mcg/l [Alehagen 2016].

Det beste estimatet for en serum-selenstatus, tilstrekkelig for god helse, er rundt 125 mcg/l [Winther 2020, fig. 3].
Serumselennivåer under 70 mcg/l er tegn på selenmangel [Bomer 2020].
Serumselennivåer under 100 mcg/l er en indikasjon på suboptimal selenstatus [Al-Mubarak 2021].

SELENOPROTEINET P SOM DET STØRSTE SELENTRANSPORTPROTEIN

Selen fra kosten er inkorporert i aminosyren selenocystein, som er en integrert bestanddel i 25 selenoproteiner. De mest kjente selenoproteinene er glutationperoksidaser, tioredoksin reduktase og jodtyronin dejodinase [Schomburg 2019]. Les mer

30/01/202207/04/2022

Selen og koenzym Q10 i kombinasjon

Den svenske kardiologen Dr. Urban Alehagen skriver overbevisende om at det eksisterer et spesielt innbyrdes forhold mellom selen og koenzym Q10 ved forebygging av hjerte- og karsykdom.

**Professor Urban Alehagen holder foredrag om de terapeutiske kardiovaskulære fordelene ved et kombinert selen og koenzym Q10-tilskudd.**

Prof. Alehagen understreker sammen med den norske professoren Jan Aaseth at et lavt seleninntak og lav selenstatus kan begrense cellenes evne til å oppnå et optimalt innhold av koenzym Q10, og at cellene trenger tilstrekkelig med koenzym Q10 for en optimal funksjon av selen [Alehagen & Aaseth 2015a].

De kliniske resultatene av intervensjonsstudien KiSel-10, der svenske borgere med en gjennomsnittsalder på 78 år mottok selen og koenzym Q10 daglig i fire år, viste at et kombinert tilskudd av selen og koenzym Q10 sammenlignet med placebobehandling kan være gunstig i befolkningsgrupper som har lav selenstatus: Les mer

15/11/202115/06/2022

Oppnå optimal plasmaselenstatus

Hurst og kolleger ga 50, 100 eller 200 mikrogram selen daglig i ti uker til 119 friske menn og kvinner i alderen 50-64 år bosatt i England.

Ansiktsmaske — **Et sunt immunsystem avhenger av en optimal selenstatus som fremmer biosyntesen av antioksi-dante selenoproteiner.**

Forskerne testet effekten av de ulike daglige dosene på plasmaselenstatus og plasma selenoprotein P-status. De brukte et farmasøytisk selengjærpreparat med et dokumentert opptak på 88,7 % [Bügel 2004].

Menn og kvinner i studien hadde et daglig seleninntak i kosten på ca. 55 mkg / dag. Seleninntaket i England hadde falt fra et gjennomsnitt på 60 mkg/dag i 1991 til et minimum på 30 til 40 mkg/dag i 1995-2000; i 2010 var gjennomsnittlig inntak 48-58 mkg/dag [Hurst 2010].

ETABLERING AV OPTIMAL SELENSTATUS

I Hurst-studiet var gjennomsnitlige plasmaselenkonsentrasjonen ved studiens start for alle deltakere i studien 95,7 +/- 11,5 mkg/l. Ti ukers daglig tilskudd førte til signifikant økte steady-state konsentrasjoner som følger: Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen