Danske forskere fra Kjøbenhavns Universitet har i en ny vitenskapelig undersøkelse påvist at methylerte selenforbindelser kan regulere kroppens immunforsvar så det på en bedre måte kan bekjempe visse former for kreft. Disse selenforbindelsene finnes i noen matvarer som hvitløk og brokkoli, men også i selenpreparater med selengjær.
Visse krefttyper som hudkreft, prostatakreft og noen leukemityper svekker kroppens immunsystem ved å overstimulere det, inntil det til slutt bryter sammen, hvilket gir kreftceller fritt spillerom i kroppen. Det denne forskningen viser er at inntak av selenforbindelser som omsettes til methylselenol kan forbedre immunforsvarets evne til å bekjempe kreft.
Det immunaktiverende stoffet NKG2D
Omsetningen av forskjellige organiske- og uorganiske selenforbindelser i kroppen er komplekse og nøye regulerte. Selenforbindelsen methylselenol regulerer dannelsen av et stoff kalt NKG2D. Dette er et stoff som aktiverer kroppens immunfunksjon og som ses i store mengder ved for eksempel varmesjokk, virusinfeksjoner og inflammasjon, men også i blodet og på overflaten av tumorer hos kreftpasienter. Dette stoffet brukes derfor også som markør for alvorlig sykdom. De selenforbindelsene som omsettes til selenid i kroppen, er derimot ikke i stand til å regulere dannelsen av NKG2D og er derfor mindre effektive som kreftbekjempende stoffer.
Selengjær
Det er her preparater med selengjær kommer inn i bildet, siden de inneholder de samme methylerte selenforbindelsene som har vist seg mest effektive i kreftbehandlingen. Danmark har for eksempel et legemiddel med selengjær som er det eneste preparatet som er godkjent til forebygging og behandling av selenmangel og anbefales i en dosering på 200 µg/dag.
Selens virkningsmekanismer
Selen bekjemper primært kreft ved to mekanismer: Apoptose og antiangiogenese. Ved apoptose påvirkes enzymer som får kreftcellene til å dø, som også kalles programmert celledød. Den andre mekanismen, antiangiogenese er en prosess som hemmer dannelse av nye blodkar til krefttumoren. Uten tilførsel av tilstrekkelig næring via nye blodkar, dør kreftcellene.
Faktisk forsterker konvensjonell kjemoterapi selenets virkning på kreftsykdom.
Tilskudd nødvendig
Andre vitenskapelige undersøkelser med selen har vist at et daglig tilskudd av 200 µg selengjær har ført til nedsatt antall krefttilfeller, samt dødsfall som skyldes kreft. Men overstående forskning peker på at den typen selen som anvendes mot kreft har stor betydning for resultatet. Det er bemerkelsesverdig at SELECT-studiet fra 2008, hvor man ga selenmetionin (som er en ikke-methylert selenforbindelse) til kreftpasienter, ikke viste en statistisk signifikant virkning mot kreft. Dette negative resultatet som har overrasket mange, har blitt forsvart med flere påstander; blant annet at pasientene ikke manglet selen. Men ifølge dette nye danske forskningsresultatet kunne forklaringen også være at de ikke fikk methylerte selenforbindelser.
En annen ting forskere påpeker er at man ikke via kosten kan spise seg til de selenmengdene som kan bekjempe kreft.
Refs.
Hagemann-Jensen M, et al. The Selenium Metabolite Methylselenol Regulates the Expression of Ligands That Trigger Immune Activation through the Lymphocyte Receptor NKG2D. J Biol Chem. 2014;289(45):31576-90.
Weekley CM, et al. Uptake, distribution, and speciation of selenoamino acids by human cancer cells: X-ray absorption and fluorescence methods. Biochemistry. 2011;50(10):1641-50.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.