Kategori: Selenproteiner

Publisert

Selenoproteinet P – transportprotein og biomarkør for selenstatus

Selen og selenoproteiner er avgjørende for menneskers helse [Rayman 2012]. Men seleninntaket fra mat, varierer betydelig fra region til region i verden, avhengig av hvor fruktbar eller utarmet jorda og maten er.

Selenforsker Professor Urban Alehagen
Professor Urban Alehagen innså at det lave seleninnholdet i jorda i Sverige og i store deler av Europa resulterer i et lavt seleninntak fra kosten og i selenmangel. I den svenske KiSel-10-studien var den gjennomsnittlige selenkonsentrasjonen i serum ganske lav: 67 mcg/l.

For eksempel har utbredt suboptimal selenstatus blitt rapportert i hele Europa, England og Midtøsten [Stoffaneller & Morse 2015].  I motsetning til her, har jorda og matvarene i store deler av USA og Canada et mye høyere seleninnhold, enn det er i Europa. Serumselennivåer hos amerikanske borgere er generelt over 120 mcg/l, men i mange europeiske land er selennivåer i serum i gjennomsnitt 90 mcg/l [Alehagen 2016].

  • Det beste estimatet for en serum-selenstatus, tilstrekkelig for god helse, er rundt 125 mcg/l [Winther 2020, fig. 3].
  • Serumselennivåer under 70 mcg/l er tegn på selenmangel [Bomer 2020].
  • Serumselennivåer under 100 mcg/l er en indikasjon på suboptimal selenstatus [Al-Mubarak 2021].
SELENOPROTEINET P SOM DET STØRSTE SELENTRANSPORTPROTEIN

Selen fra kosten er inkorporert i aminosyren selenocystein, som er en integrert bestanddel i 25 selenoproteiner. De mest kjente selenoproteinene er glutationperoksidaser, tioredoksin reduktase og jodtyronin dejodinase [Schomburg 2019]. Les mer

Publisert

Regionale, aldersmessige og kjønnsmessige forskjeller i serum-selenstatus

Selenocystein er den 21. aminosyren. Sporstoffet selen spiller en viktig biologisk rolle i kroppen som en komponent av selenocystein. Selenocystein forekommer i minst 25 selenoproteiner, herav selenoprotein P og de forskjellige glutathionperoksidaser, thioredoksinreduktaser og iodothyronin-deiodinaser.

Resultatene av de kliniske undersøkelser gir oss et anslag over hva individets optimale serum- eller plasma-selenstatus er.

  • I plasma anses en selenkonsentrasjon på under 100 mikrogram per liter – eller uttrykt som 100 nanogram per milliliter – i allmennhet som en suboptimal konsentrasjon [Hurst 2010].
  • Plasma-selenstatus på minst 110 – 118 mikrogram pr. liter betraktes som nødvendig for det optimale uttrykket av selenoprotein P [Hurst 2010].
  • Letsiou et al. [2014] satte den nedre grensen for optimal selenoprotein P-aktivitet ved 120 mikrogram pr. liter eller mer.
  • En plasma-selenstatus på 120 til 170 mikrogram pr. liter anses for å være nødvendig for å nedsette risikoen for prostatakreft [Hurst 2012].
  • Undersøkelser viser at det er forskjeller relatert til kjønn og alder i opptakelsen og fordelingen av selen fra maten og fra kosttilskudd [Letsiou 2014; Galan 2005].

Merk: Mayo Medical Laboratories rapporterer at serumkonsentrasjoner på 70 til 150 mikrogram pr. liter er referenseområde for voksne innbyggere i USA. Den gjennomsnitlige serumkonsentrasjonen i befolkningen er 98 mikrogram pr. liter [Mayo], men husk avhengig av datainterval og -standardavvik, er gjennomsnittet ikke av så stor nytte. Dette er viktig, når det gjelder USA at det er regionale forskjeller i seleninntak og -status. Se under.

Seleninntak og selenstatus

De primære kildene til selen er mat og kosttilskudd. Kroppen vår danner ikke selen. Det er vanskelig å beregne presist, hvor mye selen et individ får fra maten. Det kan også være vanskelig  å  vite presist hvor mye selen et individ opptar fra et tilskudd på grunn av variasjoner i typen og formuleringen av preparatene på markedet. Les mer

Publisert

Selen, statiner og selenoproteiner

Det er viktig å ha en tilstrekkelig produksjon av adskillige selenoproteiner – hvor de forskjellige glutathionperoksidaser, thioredoksinreduktaser og selenoprotein P – for antioksidantforsvaret av cellene. Professor Urban Alehagen og en gruppe svenske forskere observerte et signifikant nedsatt antall dødsfall fra hjertesykdom i en 10-årig oppfølgning av friske eldre deltakere, som i fire år hadde fått en kombinasjon av selengjær- og koenzym Q10-tilskudd.

I en nylig artikkel på nettsiden q10facts.com har jeg skrevet et resymé av en artikkel hvor forskere diskuterer de forskjellige måtene  statinmedisin (statiner) kan øke pasientens risiko for åreforkalkning og hjertesvikt. Og jo, de japanske og amerikanske forskerne sier, at statiner faktisk senker kolesteroltallet [Okuyama].

Men retningslinjene for bruk av statiner bør undersøkes igjen. Forskerne sier: Det har vært en bemerkelsesverdig stigning i forekomsten av hjertesvikt i den samme perioden, hvor man har brukt statiner [Okuyama].

Videre kjenner man til mekanismer, der statiner kan forårsake en stigning i forekomsten av åreforkalkning og hjertesvikt.

  • Statiner hemmer kroppens produksjon av koenzym Q10.
  • Statiner hemmer innbygningen av selen i antioksidant-selenoproteiner.
  • Statiner er forbundet med reduserte nivåer av ensymatiske antioksidanter.
  • Statiner hemmer dannelse av vitamin K.

Statiner og nedsatt produksjon av selenoproteiner

I en artikkel i Lancet bemerket de tyske forskerne, Dr. Moosmann og Dr. Behr, at inntak av statiner er forbundet med noe usedvanlige bivirkninger, som har potensielt alvorlige konsekvenser. Les mer

Publisert

Selentilskudd i Su.Vi.Max.-undersøkelsen

Illustrasjonen ovenfor (A): Apoptose i normal celledeling med en skadet celle (2) og programmert celledød (1). Nedenfor (B): Kreftceller som deler seg med uhindret dannelse av celler og stadig mer farlige cellemutasjoner. Selentilskudd kan hjelpe normale, friske voksne, som har et lavt selennivå med å forebygge kreft, for bedre skjoldbruskkjertelfunksjon samt gi bedre kognisjon.

Su.Vi.Max.-undersøkelsen – SUpplementation en VItamines et Minéraux AntioXydants – var en stor randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie utført med typisk fransk effektivitet. Selv om jeg har skrevet navnet på studien på fransk, er det så mange engelske oversettelser, at jeg er sikker på at du kan lese studiens fulle navn.

Undersøkelsen var designet til å teste de helsemessige fordelene av et daglig tilskudd med en rekke vitaminer og mineraler i en dosering (cirka en til tre ganger det anbefalte daglige inntaket). [Hercberg 1998]:

  • Selen, 100 mikrogram
  • Vitamin C, 120 mg
  • Vitamin E, 30 mg
  • Betakaroten, 6 mg
  • Sink, 20 mg

De franske forskerne ønsket spesielt å se effekten av det daglige tilskuddet over en lang periode, ca. 7,5 år fra 1994 til 2002 på forebygging av kreft og kardiovaskulær sykdom, som begge er blitt knyttet til oksidativt stress og oksidativ skade og derfor burde kunne påvirkes av tilskudd med antioksidanter. Les mer

Publisert

Hvor mye selen daglig?

Ja, en god helse er avhengig av gode gener, men den er også avhengig av en god kost, god fysisk aktivitet, god søvn og et passende inntak av essensielle næringsstoffer som f.eks. Selen og coenzym Q10.

Hva er den passende daglige doseringen av selen til normale mennesker? Normale mennesker? Hvor mange av oss er egentlig normale? 68 % av oss, kanskje? Ja, vi mennesker er like på flere måter enn vi er forskjellige. Imidlertidig finnes det en betydelig biokjemisk forskjell blant oss mennesker. Det er derfor svært vanskelig å si hvem som er gjennomsnittlig og normal og deretter foreslå en ideell daglig dose selen.

Hva sier tallene om studier av selen?
La oss se på tallene fra den offentliggjorte forskningen å se om vi kan få en mening ut av dem. Husk: Vi mennesker har bruk for tilstrekkelig selenkonsentrasjoner i vår plasma for å oppnå en optimal antioksidant- antiviral- og anti-kreftfremkallende beskyttelse [Schrauzer 2009]. Les mer

Publisert

Det daglige seleninntaket

Inntaket av selen fra kosten varierer betydelig fra person til person, og fra region til region. Selentilskudd er nødvendig for å heve selennivået tilstrekkelig for å forhindre oksidativ skade av cellene, forbedre immun-systemets funksjon, og for å redusere risikoen for kreft og hjertesykdom.

Hvor mye selen fra mat og kosttilskudd har vi bruk for om dagen? Hvilke bio-markører for optimal selenstatus er de beste til å besvare disse spørsmålene? Dr. Rachel Hurst og Dr. Susan J. Fairweather-Tait fra Norwich Medical School i Storbritannia og deres kollegaer ville finne svar. Den måten de utformet deres undersøkelse på er veldig interessant.

De meldte på 119 friske, britiske menn og kvinner i alderen 50 – 64 år i et randomisert, dobbelt-blindet, placebokontrollert studie, som varte i 12 uker [Hurst]. De utelukket følgende personer fra undersøkelsen:

  • røykere
  • overvektige
  • personer som allerede hadde et høyt nivå av plasma-selen
  • personer med langvarig sykdom
  • personer som brukte forskjellige former for medisin
  • personer som var uvillige til å opphøre med å ta vitaminer og urtepreparater minst en måned før starten av undersøkelsen

De 119 deltakerene i undersøkelsen fikk enten placebo eller en av de følgende behandlinger:

  • selenberiket gjærtabletter med 50, 100 eller 200 mikrogram patentert, organisk selen (SelenoPrecise® levert av Pharma Nord, Danmark)
  • selenberiket løkmåltider som tilsvarte 50 mikrogram selen om dagen
  • ikke-beriket løkmåltider som ga mindre enn 4 mikrogram selen om dagen

Målinger av selen
Husk: Selen er et sporstoff. Vi måler inntakelsen i mikrogram per dag, ikke i milligram. Vi måler selenstatus i plasma og serum i form av mikrogram per liter (eller tilsvarende i nanogram per milliliter). Selen i tånegler eller i håret måler vi i mikrogram per gram. Les mer

Publisert

En grunnleggende guide til selen

Selen er et biprodukt ved utvinning og raffinering av kobber. Det er ingen steder i verden hvor man kun utvinner selen. På grunn av dets relative knapphet og dens mange anvendelsesmuligheter i industri og landbruk samt ernæringsmessig, vil selen som kosttilskudd helt sikkert bli dyrere i fremtiden, og det kan også oppstå mangel på det i fremtiden. Derfor er det viktig for oss å bruke det klokt og bevare det.

Selen er et viktig mikronæringsstoff. Det er avgjørende for liv, både for mennesker og dyr. Kroppen kan ikke danne selen, og er derfor avhengig av det selenet vi kan få fra kosten. I mange områder av verden er det for lite selen i jorden og i matvarene, slik at tilskudd derfor er nødvendig for å oppnå optimal helse.

Regioner med selenfattig jord
I mange områder av verden er innholdet av selen i jorden ganske lavt. I store deler av Asia, spesielt Kina, og i store deler av Europa, og midtøsten er det lave nivåer av selen i jorden.

Planter opptar uorganisk selen fra jorden og omdanner det til organisk selen. På den måten kommer selen inn i matkjeden. For eksempel spiser kuer gress som inneholder selen, og noe av dette selenet havner i kjøtt, og melk fra kuene. Folk spiser kjøttet og drikker melken. For lite selen i jorden betyr altså for lite selen i matvarene. Les mer

Publisert

Hva er et tilskudd med høyopptakelig selengjær?

Bakegjær, ølgjær og høyopptakelig selengjær … alle stammer fra samme gjærart av … Saccharomyces cerevisiae … Preparater med høyopptakelig selengjær er den mest effektive formen for selen i kosttilskudd. Gjæren i tablettene er død og inaktiv, og det er ingen risiko for en gjærinfeksjon fra et preparat med høyopptakelig selengjær.

Sporstoffet selen utgjør en viktig del av de selenavhengige enzymene som blir kalt selenoproteiner. Vi har bruk for disse selenoproteinene for en optimal biologisk funksjon av cellene våre. Konkret har vi bruk for et tilstrekkelig daglig seleninntak til å beskytte det cellulære DNAet, for en velfungerende reproduksjonsevne, skjoldbruskkjertelfunksjon, for beskyttelse mot infeksjoner, til antioksidativ beskyttelse mot skader forårsaket av frie radikaler og ikke minst for å forebygge kreft og hjertesykdom.

Hvilken selen er best?
Mange av oss får ikke tilstrekkelig med selen fra kosten vår, spesielt hvis vi ikke regelmessig spiser paranøtter (som inneholder mye selen), eller hvis vi spiser relativt lite kjøtt og fisk. Men det er forskjellige former for selentilskudd til rådighet for oss som forbrukere. Les mer

Publisert

Menneskekroppen er ikke i stand til å produsere selen

Forskningen på selentilskudd viser behovet for et passende daglig inntak, og et passende selennivå i kroppen. Både formuleringen og doseringen av selentilskudd er veldig viktig.

Vårt daglige seleninntak? Vi har alle behov for dette essensielle sporstoffet selen i vårt kosthold og i våre kosttilskudd, fordi kroppen ikke selv kan produsere det. Forskningen utført av Dr. Gerhard N. Schrauzer, Dr. Raymond J. Shamberger og Dr. Douglas V. Frost har vist at det er et omvendt forhold mellom vår selenstatus og risikoen for å dø av kreft. Dyreforsøk viser også en omvendt korrelasjon mellom selenstatus og forekomsten av kreft. Observasjons studier viser lavere risiko for forskjellige former for kreft ved høyere selenstatus.

Intervensjonsstudier av selentilskudd og kreft
Kliniske studier i Kina
Store intervensjonsstudier i Kina i et av de områdene i verden med selenfattig jord og selenfattige matvarer har vist at kosttilskudd med selen beskytter mot hepatitt B-virus og leverkreft [Yu], og at tilskudd med en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer forekomsten av kreft og dødelighet i en region preget av en høy kreftdødelighet [Blot]. Les mer

Publisert

Den kjente selenforskeren, Dr. Gerhard N. Schrauzer

Dr. Gerhard N. Schrauzer
Dr. Gerhard N. Schrauzer var den første vitenskapsmenn som systematisk undersøkte selens biologiske funksjoner. Han var internasjonalt kjent for sitt pionerarbeid innenfor selens kreftbeskyttende egenskaper. (Bilde: Cancer Research, vol 49 nr. 23, dec. 1, 1989)

Dr. Gerhard N. Schrauzer var selenforskningens “grand old man”. Faktisk var han en lederskikkelse innenfor forskning av sporstoffer i 30 år eller mere i USA. Han var en av pionerne som leverte en viktig innsats innenfor selenforskningen. La oss ta en titt på de nyttige bidragene til vitenskapsdatabasen om selentilskudd som Dr. Schrauzer leverte.

For det første, hvem var Dr. Schrauzer i forhold til selenforskningen?
Dr. Schrauzer tok sin avsluttende eksamen i kjemi ved universitetet i München, Tyskland. To år senere fikk han sin Ph.D. summa cum laude. Fra 1966 til 1994 var han professor i kjemi og biokjemi ved University of California i San Diego (UCSD). Etter sin pensjon var han professor emeritus ved UCSD. Les mer