Sporstoffet selen utgjør en viktig del av de selenavhengige enzymene som blir kalt selenoproteiner. Vi har bruk for disse selenoproteinene for en optimal biologisk funksjon av cellene våre. Konkret har vi bruk for et tilstrekkelig daglig seleninntak til å beskytte det cellulære DNAet, for en velfungerende reproduksjonsevne, skjoldbruskkjertelfunksjon, for beskyttelse mot infeksjoner, til antioksidativ beskyttelse mot skader forårsaket av frie radikaler og ikke minst for å forebygge kreft og hjertesykdom.
Hvilken selen er best?
Mange av oss får ikke tilstrekkelig med selen fra kosten vår, spesielt hvis vi ikke regelmessig spiser paranøtter (som inneholder mye selen), eller hvis vi spiser relativt lite kjøtt og fisk. Men det er forskjellige former for selentilskudd til rådighet for oss som forbrukere.
Det er både organiske og uorganiske selenformer tilgjengelig. Organiske former er kjemiske forbindelser, som inneholder kulstofatomer; for eksempel inneholder selenomethionin-molekylet, C5H11NO2Se fem kulstofatomer.
Tilskudd med høyopptakelig selengjær inneholder organiske former for selen. Høyopptakelig selengjær er den beste formen for selentilskudd vi har tilgang på. Det er en naturlig form (ikke syntetisk), som inneholder flere forskjellige former for selen, som hver kan påvirke de biologiske funksjonene forskjellig.
Organiske selenformer er å foretrekke
Generelt opptas kosttilskudd med organiske selentyper bedre, blir lengre i kroppen, og har større helsemessige fordeler enn uorganiske former.
Blant de organiske formene av selentilskudd, preparater med selengjær (også kjent som selenberiket gjærpreparater), har det vist seg at de gir de beste helsemessige fordelene (mer om dette lengre ned i artikkelen).
Uorganiske selentyper kan gjenkjennes ut i fra navnet deres
De uorganiske formene for selen, som også har en god absorpsjon, men som har vist seg å ikke ha like gode helsemessige effekter som de organiske typene, kan gjenkjennes ved navnet deres.
De uorganiske selentilskuddene består av salt: Ioniske forbindelser dannet ved en reaksjon mellom en syre og en base. De vanligste kosttilskuddene med uorganisk selen, inneholder selenforbindelser med navn som natriumselenit og natriumselenat.
Disse uorganiske selensaltene blir i stigende grad erstattet med organiske former som selenmethionin og høyopptakelig selengjær i kosttilskudd til mennesker, samt i dyremat.
Preparater med høyopptakelig selengjær
Preparater med høyopptakelig selengjær er kosttilskudd, som er blitt fremstilt ved dyrkning av gjærstammen Saccharomyces cerevisiae – den samme gjærstammen som anvendes i baking og til ølbrygging – i et selenrikt næringssubstrat.
Selenberikelsen av gjærcellene skjer ved tilsetning av uorganisk selen, typisk natriumselenit, til næringssubstrat som gjærcellene dyrkes i.
Selenatomer i næringssubstratet innarbeides i gjærens proteiner og blir dermed organisk bundet til gjæren.
De selenholdige gjærcellene er døde og inaktive i kosttilskudd med høyopptakelig selengjær
Ved avslutningen av gjærens vekstperiode, tørkes gjærcellene, der gjæren gjøres inaktiv. I gjærselen-tilskudd av høy kvalitet steriliseres gjærcellene av varmebehandlingen og celleveggene brytes opp i fragmenter. Disse cellefragmentene utgjør et protein- og selenrikt pulver, som deretter presses til tabletter.
Ingen grunn til bekymring om selengjær og gjærinfeksjoner
Det er ingen grunn til å bekymre seg om å få en gjærinfeksjon, f.eks en oppbluss av Candida albicans. Men da det stadig er gjær-allergener tilstede i dette gjærpulveret, kan det ikke utelukkes at noen som allerede har en Candida-infeksjon kan oppleve en allergi-relatert forverring av deres symptomer.
Adskillige selenformer i tilskudd med høyopptakelig selengjær
For det meste inneholder tabletter med høyopptakelig selengjær mellom 60 og 80 prosent selenomethionin, men samtidig vil det i et velformulert selenberiket preparat være opp mot 30 andre selenformer. For eksempel vil det i preparater med høytberiket selengjær sannsynligvis være små mengder av selenformer som gamma-glutamyl Se-methylselenocystein og methylselenocystein, hvilket er selenformer som finnes i brokoli, kål, hvitløk og løk.
Selenomethionin-preparater
Grunnen for å foretrekke preparater med høyopptakelig selengjær frem for preparater med ren selenomethionin er todelt:
- Preparater med høyopptakelig selengjær tilfører kroppen en rekke ekstra selenvarianter som kan ha viktige biologiske funksjoner
- Preparater med høyopptakelig selengjær har klart seg bedre i vitenskapelige studier av kreftforebyggelse enn de rene selenomethionin-former har
Høyopptakelig selengjær og kreft
Vi vet fra observasjonsstudier at lav selenstatus er forbundet med økt risiko for kreft [Vinceti]. Dessuten vet vi fra en metaanalyse av 69 studier at et høyt seleninntak har en beskyttende virkning på risikoen for kreft [Cai].
Tre randomiserte, kontrollerte studier med tilskudd av høyopptakelig selengjær har vist signifikant nedsatt risiko for kreft:
- Linxian-studiet i Kina viste signifikant nedsatt kreftdødelighet [Blot]
- Nutritional Prevention of Cancer-studiet viste betydelig nedsatt av risiko for tykktarmskreft, lungekreft og prostatakreft [Clark]
- SU.VI.MAX-studiet viste signifikant nedsatt forekomst av kreft og kreftrelaterte dødsfall [Hercberg].
Selenomethionin og kreft
En stor kreftforebyggelsesundersøkelse, hvor man brukte tilskudd med syntetisk selenomethionin, ble stanset tidlig, fordi man ikke så noen forbedringer [Klein, Lippman].
Høyopptakelig selengjær og hjertesykdom
Utviklingen og forløpet av hjertesykdom – uansett om det er iskemisk hjertesykdom eller kronisk hjertesvikt – kan påvirkes av pasientenes nedsatte antioksidative kapasitet. Et randomisert kontrollert studie, hvor man både brukte høyopptakelig selengjær og et coenzym Q10 preparat av høy kvalitet til en gruppe eldre deltakere, viste en signifikant nedsettelse av dødelighet av hjertesykdom, en forbedret hjertefunksjon og en lavere spenning i hjertemuskelen sammenlignet med placebo [Alehagen].
Konklusjon
Resultatene fra randomiserte, kontrollerte forsøk favoriserer helt klart preparater med høyopptakelig selengjær fremfor preparater med selenomethionin eller natriumselenit.
Kilder
Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.
Alehagen, U., & Aaseth, J. (2015). Selenium and coenzyme Q10 interrelationship in cardiovascular diseases–A clinician’s point of view. Journal of Trace Elements in Medicine and Biology, 31157-162.
Blot, W. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G. Q., & Li, B. (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. Journal of The National Cancer Institute, 85(18), 1483- 1492.
Cai, X., Wang, C., Yu, W., Fan, W., Wang, S., Shen, N., & Wang, F. (2016). Selenium exposure and cancer risk: an updated meta-analysis and meta-regression. Scientific Reports, 619213.
Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & … Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.
Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.
Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.
Klein, E. A., Thompson, I. J., Tangen, C. M., Crowley, J. J., Lucia, M. S., Goodman, P. J., & Baker, L. H. (2011). Vitamin E and the risk of prostate cancer: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 306(14), 1549-1556.
Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). Jama, 301(1), 39-51.
Vinceti, M., Dennert, G., & Crespi, C.M. (2014). Selenium for preventing cancer. Cochrane Database Syst Rev., 3:CD005195.
Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.