Resultatene av de kliniske undersøkelser gir oss et anslag over hva individets optimale serum- eller plasma-selenstatus er.
- I plasma anses en selenkonsentrasjon på under 100 mikrogram per liter – eller uttrykt som 100 nanogram per milliliter – i allmennhet som en suboptimal konsentrasjon [Hurst 2010].
- Plasma-selenstatus på minst 110 – 118 mikrogram pr. liter betraktes som nødvendig for det optimale uttrykket av selenoprotein P [Hurst 2010].
- Letsiou et al. [2014] satte den nedre grensen for optimal selenoprotein P-aktivitet ved 120 mikrogram pr. liter eller mer.
- En plasma-selenstatus på 120 til 170 mikrogram pr. liter anses for å være nødvendig for å nedsette risikoen for prostatakreft [Hurst 2012].
- Undersøkelser viser at det er forskjeller relatert til kjønn og alder i opptakelsen og fordelingen av selen fra maten og fra kosttilskudd [Letsiou 2014; Galan 2005].
Merk: Mayo Medical Laboratories rapporterer at serumkonsentrasjoner på 70 til 150 mikrogram pr. liter er referenseområde for voksne innbyggere i USA. Den gjennomsnitlige serumkonsentrasjonen i befolkningen er 98 mikrogram pr. liter [Mayo], men husk avhengig av datainterval og -standardavvik, er gjennomsnittet ikke av så stor nytte. Dette er viktig, når det gjelder USA at det er regionale forskjeller i seleninntak og -status. Se under.
Seleninntak og selenstatus
De primære kildene til selen er mat og kosttilskudd. Kroppen vår danner ikke selen. Det er vanskelig å beregne presist, hvor mye selen et individ får fra maten. Det kan også være vanskelig å vite presist hvor mye selen et individ opptar fra et tilskudd på grunn av variasjoner i typen og formuleringen av preparatene på markedet.
Det er derfor lettere for forskerne å teste for sammenhengen mellom spesifikke plasma- eller serumkonsentrasjoner og spesifikke helsefaktorer.
Kosttilskudd med selengjær er best
Personer med lav selenstatus burde velge et selen-gjærtilskudd – også kalt tilskudd basert på selenberiket gjær – med et dokumentert stabilt opptakelighet på nesten 90% og en dokumentert stabil tilbakeholdelse på nesten 75% [Bügel]. En sammenlignende undersøkelse har vist, at tilskudd med selenberiket gjær nedsetter mengden av biomarkører for lipidperoksidering og oksidativ skade på DNA, mens et tilskudd utelukkende basert på selenomethionin ikke gjør [Richie 2014].
Regionale variasjoner i seleninntak og -status
Nord Amerika:
Det er både regioner med høyt og lavt seleninnhold. Følgende regioner har lavt innhold av selen i jorda og selvfølgelig lavere selennivåer i de matvarene og matavlingene som dyrkes der [National Research Council]:
- Stillehavet det nordvestlige USA
- Det nordøstlige USA
- USAs sydatlantiske kyst
- Grenseområdet mellom Arizona og New Mexico
- Det nordlige og østlige Kanada
Europa:
En systematisk gjennomgang offentliggjort i 2015 konkluderte, at suboptimal selenstatus er utbredt i hele Europa, hvor folk i østeuropeiske land generelt har et lavere seleninntak enn folk i Vesteuropeisk land. Denne konklusjonen om suboptimale seleninntak i Europa omfatter befolkningen i Storbritania, men ikke Finland, der et omfattende gjødningsprogram med selen har økt det daglige inntaket av selen [Stoffaneller & Morse 2015].
Mellomøsten:
Det systematiske gjennomgangen fra 2015 viser at undersøkelser av seleninntak og status i mellomøstlige land gir varierende resultater – på grunn av forskjeller i matvarimportmønstre og forskjeller i spisevaner – men avslører generelt også en suboptimal selenstatus i Mellomøsten [Stoffaneller & Morse 2015].
Resten av verden:
Store regioner i resten av verden synes også å ha suboptimale selennivåer i deres matvareproduksjon, men det er behov for ytterligere kartlegging [Haug]:
- Kina: I et belte som løper fra nordøst til det sydlige og sentrale Kina
- Afrika: Store regioner syd for Sahara
- Australia: Både regioner med høyt og lavt selennivå
- New Zealand: Regioner med lavt selen
- Asia og Latinamerika: Suboptimalt seleninnhold i matvareproduksjonen i mange land, hvilket minner om situasjonen i store deler av Europa [Haug 2007]
Alder og kjønn kan påvirke den totale selenstatusen
Total selenstatus:
Forskerne i en gresk undersøkelse grupperte resultatene fra undersøkelsens deltakere i tertiler basert på deres totale selenstatus. Seleninnholdet i tre viktige selenoproteiner steg fra den laveste til den høyeste tertil for total selenstatus.
- Glutathionperoksidase (GPx)
- Selenoprotein (Sel-P)
- Selenoalbumin (SeAlb)
Det var imidlertid kjønnsbestemte forskjeller i selenfordelingen i den laveste selenstatus-tertil: Undergruppen med en selenstatus på under 73 mikrogram pr. liter. I den mellomste og høyeste tertil var fordelingen til selenoproteinene den samme for de mannlige og kvinnelige undersøkelsesdeltakerne [Letsiou 2014].
Spesielt i den lave tertil-gruppen ble fordelingen av selen fortrinsvis distribuert til GPx selenoproteiner, men kun hos menn. Forskerne spekulerte på om denne kjønnsspesifikke fordelingen kunne skyldes den forverrede kardiometabolske profilen hos menn eller endokrinologiske forskjeller mellom kjønnene [Letsiou 2014].
Det vites ikke hvorfor menn foretrekker å distribuere deres selen til GPx selenoproteiner, og kvinner foretrekker i mindre grad, men signifikant, å distribuere selen til SeAlb selenoproteinene. Variasjonene i fordelingen av selen kan skyldes genetiske forskjeller eller biokjemiske og kliniske forskjeller [Letsiou 2014].
Alder:
Det greske studiet viste et signifikant fall i total selenstatus med stigende alder. Fallet i total selenstatus begynte å sette inn i 35-45 års alderen.
Det var et kjønnsspesifikt aspekt i forholdet mellom alder og selenstatus. Hos menn var det ikke et fall i GPx-nivået svarende til fallet i den totale selenstatusen. Hos kvinner var det et fall i GPx-nivået parallelt med fallet i den totale selenstatusen. Av uforklarlige årsaker forsøker menn, men ikke kvinner å opprettholde et passende GPx-nivå selv ved et fallende nivå av total selen med stigende alder [Letsiou 2014].
En italiensk undersøkelse viste, at det aldersrelaterte fallet i selenstatus er spesielt merkbart hos menn over 60 år [Morisi 1989].
Røyking:
Røyking var forbundet med en lavere total selenstatus, en lavere selen-GPx ratio og en lavere selen-Sel-P ratio, men kun hos mannlige undersøkelsesdeltakere. I det greske studiet inntok mannlige røykere og mannlige ikke-røykere samme mat. Røykerene hadde en høyere grad av lav-intens systemisk inflammasjon i kroppen [Letsiou 2014].
Tilsvarende så man i den franske Su.Vi.Max. undersøkelse, at røyking var forbundet med lavere serum-selenivåer [Galan 2005].
Fysisk aktivitet:
Det var også en kjønnsspesifikk forskjell i sammenhengen mellom selenstatus og fysisk aktivitet. Stillesittende menn hadde et liten men signifikant – ca. 10% – fall i selenstatus sammenlignet med fysisk aktive menn.
Stillesittende og fysisk aktive kvinner viste derimot ensartede selenprofiler.
Det er fortsatt et spørsmål, hvorvidt alder og / eller overgangsalder kan komplisere sammenhengen mellom fysisk aktivitet og selenstatus [Letsiou 2014].
BMI (kroppsmasseindeks):
Resultatene av den greske undersøkelsen viste at det kun er hos menn som er en kjønnsspesifikk omvendt forbindelse mellom kroppsmasseindeks og selenstatus. Dette omvendte forholdet fortsetter, selv når forskene kontrollerer variabler slik som alder, høyt blodtrykk og høyt blodsukker [Letsiou 2014].
Utdannelse:
Utdannelsesnivå er ikke blitt nøyere undersøkt, antageligvis fordi utdannelsesnivået selv kan være forbundet med effektendringsvariabler slik som mat, fysisk aktivitet og sosialøkonomisk status.
Mat:
Effekten av mat er vanskelig å vurdere, fordi dataene er basert på undersøkelsens deltakernes egne rapporter; videre varierer seleninnholdet i levnedsmidler fra region til region og fra sesong til sesong. Menn spiser mer enn kvinner, men deres samlet selenstatus stiger ikke i overensstemmelse her [Letsiou 2014].
Alkoholforbruk:
I den franske Su.Vi.Max.-undersøkelse var alkoholforbruket forbundet med høyere serum-selenkonsentrasjoner [Galan 2005].
Konklusjon
- Nivået av serum- eller plasmaselen er avhengig av mat og tilskudd.
- Fordelingen av selen til selenoproteiner varierer avhengig av nivået av totalselen og av alder og kjønn.
- Forholdet mellom totalselen og spesifikke selenoproteiner kan igjen være relevant for forståelsen av sammenhengen mellom selenstatus og forskjellige sykdommer [Letsiou 2014].
- Resultatene av undersøkelsen om ernæringsmessig forebyggelse av kreft (NPC) viser, at kjønn er en faktor som sterkt påvirker selentilskudds påvirkning av kreftforekomsten. F.eks. var risikoen for alle kreftformer forbundet med selentilskudd signifikant negativt 0,67 hos menn og positivt 1,20 for kvinner. Det vil si at 33% færre menn og 20% flere kvinner som tok selentilskudd fikk kreft sammenlignet med menn og kvinner som fikk placebo-tilskudd [Vinceti 2018].
Husk: Tre fjerdedeler av deltakerne i NPC-undersøkelsen var menn.
Tilfeldig tildeling av undersøkelsesdeltakere til selentilskuddsgruppen eller til placebo-kontrollgruppen samtidig med at man tok tilstrekkelig mange prøver til at man reduserte risikoen for feilkilder (confounding) eller påvirkning fra tilfeldige utsving. Variabler slik som alder, kjønn, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk kan imidlertid tenkes å øke eller nedsette effekten.
Det er alltid de vanskelige spørsmålene:
- Er det for mye heterogenitet i gruppen av undersøkelsesdeltakere som testes?
- Kunne alder, kjønn, fysisk aktivitet osv. påvirke utfallet?
- Hvis undersøkelsen utføres primært med menn, vil resultatene kunne overføres til kvinner?
- Hvis undersøkelsen utføres primært med middelaldrende personer, vil resultatene kunne overføres til eldre?
Den beste tingen å gjøre – hvis finansieringen tillater det – er å indra tilstrekkelig mange deltakere, slik at undersøkelsen oppnår styrken til å undersøke sammenhengen i undergrupper, som har å gjøre med alder, kjønn, fysisk aktivitet osv.
Kilder
Bügel, S., Larsen, E. H., Sloth, J. J., Flytlie, K., Overvad, K., Steenberg, L. C., & Moesgaard, S. (2008). Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food & Nutrition Research, 52doi:10.3402/fnr.v52i0.1642
Galan, P., Viteri, F. E., Bertrais, S., Czernichow, S., Faure, H., Arnaud, J., & … Hercberg, S. (2005). Serum concentrations of beta-carotene, vitamins C and E, zinc and selenium are influenced by sex, age, diet, smoking status, alcohol consumption and corpulence in a general French adult population. European Journal of Clinical Nutrition, 59(10), 1181-1190.
Haug, A., Graham, R. D., Christophersen, O.A., & Lyons, G.H. (2007). How to use the world’s scarce selenium resources efficiently to increase the selenium concentration in food. Microb Ecol Health Dis., 19(4): 209–228. Published online 2007 Nov 27. doi: 10.1080/08910600701698986
Letsiou, S., Nomikos, T., Panagiotakos, D. B., Pergantis, S. A., Fragopoulou, E., Pitsavos, C., & … Antonopoulou, S. (2014). Gender-specific distribution of selenium to serum selenoproteins: associations with total selenium levels, age, smoking, body mass index, and physical activity. Biofactors (Oxford, England), 40(5), 524-535. doi:10.1002/biof.1176
Mayo Medical Laboratories. (2018). Test ID: Selenium, Serum. Mayo Clinic. Retrieved from https://www.mayomedicallaboratories.com/test-catalog/Clinical+and+Interpretive/9765
Morisi G, Patriarca M, Marano G, Giampaoli S, Taggi F. Age and sex specific reference serum selenium levels estimated for the Italian population. Annali Dell’istituto Superiore Di Sanita [serial online]. 1989;25(3):393-403. Available from: MEDLINE with Full Text, Ipswich, MA. Accessed March 5, 2018.
National Research Council. (1983). Selenium in Nutrition: Revised Edition. Washington, DC: The National Academies Press. https://doi.org/10.17226/40.
Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & … El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804. doi:10.1158/1940-6207.CAPR-14-0042
Stoffaneller, R. & Morse, N. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3): 1494–1537.
Vinceti, M., Filippini, T., Del Giovane, C., Dennert, G., Zwahlen, M., Brinkman, M., & … Crespi, C. M. (2018). Selenium for preventing cancer. The Cochrane Database Of Systematic Reviews, 1CD005195. doi:10.1002/14651858.CD005195.pub4
Informationene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.