Vanligvis er serum-selenkonsentrasjonsnivået signifikant lavere hos kvinner med svangerskapsdiabetes enn hos friske, gravide kvinner. Forskjellen er spesielt påfallende hos ikke-kaukasiske gravide og hos gravide kvinner i tredje trimester. Det er konklusjonen fra en nylig meta-analyse og systematisk gjennomgang av den relevante litteraturen i form av observasjonsstudier [Kong 2016].
Selen og svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes defineres som en hvilken som helst grad av glukoseintoleranse, som oppstår ved graviditetens begynnelse. En fysiologisk insulinresistens, som begynner i andre trimester og utvikler seg gjennom tredje trimester, er typisk for graviditeter. Kommende mødre har generelt bruk for en økt insulinutskillelse for å opprettholde normale blodglukosenivåer. En reduksjon i den nødvendige kompenserende økningen i insulinsekresjonen, fører til diagnosen svangerskapsdiabetes [Kong 2016].
Selen er et viktig mikronæringsstoff. Det er en bestanddel av antioksidant-selenoproteiner, som har en beskyttende virkning mot oksidativt stress og inflammasjon [Burk 2002].
Forholdet mellom serum-selennivået og svangerskapsdiabetes er viktig av følgende grunner [Kong 2015]:
- Lave serum-selenkonsentrasjoner kan medføre at gravide kvinner og deres fostre blir mer mottakelige for de skadelige virkninger av oksidativt stress.
- En lav serum-selenstatus kan forverre insulinresistens hos gravide kvinner, som fører til forverring av svangerskapsdiabetes.
De mekanismene, for hvordan selenstatus påvirker insulinresistens og blodglukosenivåer, er ikke kjent; Der er til dags dato ikke laget nok undersøkelser av mekanismene.
Det er ikke kjent hva som kommer først. Fører en lav selenstatus til utviklingen av svangerskapsdiabetes, eller er lav selenstatus en konsekvens av å ha utviklet svangerskapsdiabetes, hvilket ytterligere forverrer svangerskapsdiabetes?
Fordeler ved et moderat selentilskudd til gravide kvinner
Flere studier har vist at et moderat tilskudd til gravide – 50 – 100 mikrogram pr. dag – gir en rekke gunstige helsemessige resultater:
- Nedsatt oksidativt stress [Tara 2010]
- Nedsatt forekomst av hypothyroidisme og nedsatt inflammasjon i skjoldbruskkjertelen [Negro 2007]
- Nedsatt forekomst av graviditetsinduseret høyt blodtrykk [Han 1994]
- Nedsatt risiko for svangerskapsforgiftning [Rayman 2014]
- Nedsatt risiko for tidlig brudd av membranene [Tara 2010]
- Nedsatt risiko for fødselsdepressjon [Mokhber 2011]
Hva er lave serum/plasma-selennivåer?
Det beste estimatet til dags dato av serum/plasma-selennivåer er som følger [Hurst 2010]:
- serum/plasma-selennivåer lavere enn 100 mikrogram pr. liter er under normal
- serum/plasma-selennivåer mellom 110 og 118 synes å være det nivået, hvor selenoprotein P nærmer seg optimal aktivitet
- serum-selen konsentrasjoner mellom 120 og 150 mikrogram pr. liter er det “antatte gunstige område”
I meta-analysen som oppsummeres i denne artikkelen var følgende verdier typiske for gravide kvinner diagnostisert med svangerskapsdiabetes (gjennomsnitt ± standardavvik):
- 34,7 ± 8,7 mikrogram pr. liter
- 51,7 ± 11,7 mikrogram pr. liter
- 63,5 ± 12,0 mikrogram pr. liter
- 85,1 ± 5,4 mikrogram pr. liter
Oppsummering: Serum-selenstatus og svangerskapsdiabetes
Tatt i betraktning at forekomsten av svangerskapsdiabetes er stigende, og at konsekvensene av svangerskapsdiabetes – både akutt og på lengre sikt – kan være alvorlig, er temaet serum-selenstatus og svangerskapsdiabetes relevant og verdt å forholde seg til.
Vi har bruk for flere undersøkelser av forholdet mellom selen og svangerskapsdiabetes med konsistente målinger av selenstatus, konsistente verdier for glukosetoleranse samt konsistente kliniske dataer om gravide kvinner med svangerskapsdiabetes.
I det omfanget selentilskudd er påkrevd, er den beste formuleringen et selen-gjærpreparat.
Kilder
Burk, R.F. (2002). Selenium: an antioxidant nutrient. Nutr Clin Care, 5(2), 75-79.
Han, L., & Zhou, S. M. (1994). Selenium supplement in the prevention of pregnancy induced hypertension. Chinese Medical Journal, 107(11), 870-871.
Hurst, R., Armah, C.N., Dainty J.R., Hart, D.J., Teucher, B., Goldson, A.J., Broadley, M.R., Motley, A.K., Fairweather-Tait, S.J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr, 91(4):923-31.
Kong, F., Ma, L., Chen, S., Li, G., & Zhou, J. (2016). Serum selenium level and gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. Nutrition Journal, 15(1), 94.
Mokhber, N., Namjoo, M., Tara, F., Boskabadi, H., Rayman, M. P., Ghayour-Mobarhan, M., & Ferns, G. (2011). Effect of supplementation with selenium on postpartum depression: a randomized double-blind placebo-controlled trial. The Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine, 24(1), 104-108.
Negro, R., Greco, G., Mangieri, T., Pezzarossa, A., Dazzi, D., & Hassan, H. (2007). The influence of selenium supplementation on postpartum thyroid status in pregnant women with thyroid peroxidase autoantibodies. The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism, 92(4), 1263-1268.
Rayman, M.P., Searle, E., Kelly, L., Johnsen, S. (2014). Effect of selenium on markers of risk of pre-eclampsia in UK pregnant women: a randomised, controlled pilot trial. British Journal of Nutrition, 112(1), 99-111.
Tara, F., Rayman, M. P., Boskabadi, H., Ghayour-Mobarhan, M., Sahebkar, A., Alamdari, D. H., & Ferns, G. (2010). Prooxidant-antioxidant balance in pregnancy: a randomized double-blind placebo-controlled trial of selenium supplementation. Journal of Perinatal Medicine, 38(5), 473-478.
Tara, F., Rayman, M. P., Boskabadi, H., Ghayour-Mobarhan, M., Sahebkar, A., Yazarlu, O., & Ferns, G. (2010). Selenium supplementation and premature (pre-labour) rupture of membranes: a randomised double-blind placebo-controlled trial. Journal of Obstetrics and Gynaecology, 30(1), 30-34.
Tara, F., Maamouri, G., Rayman, M. P., Ghayour-Mobarhan, M., Sahebkar, A., Yazarlu, O., & Ferns, G. (2010). Selenium supplementation and the incidence of preeclampsia in pregnant Iranian women: a randomized, double-blind, placebo-controlled pilot trial. Taiwanese Journal of Obstetrics & Gynecology, 49(2), 181-187.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.