Vi ønsker stabilitet, sikkerhet og biotilgjengelighet av vårt selentilskudd. Selengjærtilskudd – også kjent som selenberiket gjær – er den beste formuleringen til å oppnå disse målene.
Selengjærtilskudd produseres ved hjelp av selen, som er blitt dyrket sammen med gjær av typen Saccharomyces cerevisiae (bakegjær). De av oss som tar et daglig høyt selengjærtilskudd vet at gjæren som brukes til fremstilling av tilskuddet, er død. Gjærcellene kan ikke komme inn i vår kropp og formere seg, fordi de ikke lengre er i live.
Forskjellige former for selentilskudd
Det finnes både uorganiske og organiske former for selen i kommersielt tilgjengelige selentilskudd. Det er tilskudd laget med uorganiske former, som inneholder selensalt som natriumselenit og natriumselenat. Deres opptakelighet er ikke nær så god som opptakeligheten av de beste organiske selenberiket gjærtilskuddet.
Merk: Når vi bruker betegnelsene “organisk” og “uorganisk” i forbindelse med selentilskudd, mener vi at selenforbindelsene inneholder kullstoff og brint (organisk) eller ikke inneholder disse (uorganisk).
Blant de organiske selenformene i kommersielt tilgjengelige selentilskudd er som selenomethionin-formen (C5 H11 N02 Se). Selenomethionin er den formen, som generelt finnes i paranøtter, kornprodukter og belgplanter.
Dessverre er tilskudd med en syntetisk utgave av selenomethionin blitt brukt i noen humanstudier, og resultatene er ikke blitt som man hadde håpet, spesielt ikke i det såkalte Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT) studiet [Lippman 2009].
Et godt selengjærtilskudd inneholder naturlig forekommende organisk selenomethionin utover methylselenocystein (C4 H9 NO2 Se), som er den formen som finnes i hvitløk og brokkoli, og i alt opp mot 30 forskjellige selenformer [Larsen 2004]. Mange av disse 30 forskjellige selenformene kan godt ha biologiske funksjoner, som et uorganisk eller syntetisk selenomethionintilskudd ikke har.
Selv blant de kommersielt tilgjengelige selengjærtilskuddene kan det være variasjoner i standardiseringen av preparatet. Variasjonen i sammensetningen samt de selenformene som finnes i de forskjellige selengjærtilskuddene antyder slik at det kan være forskjell i selenets biotilgjengelighet.
Best dokumenterte europeisk produserende selengjær
Det beste dokumenterte selengjærtilskuddet, produsert i Danmark og kommersielt tilgjengelig i USA, har følgende stabile egenskaper [Larsen 2004; Bügel 2008]:
- Opptakelighet på 89-90%
- Ca. 60% organisk selenomethionininnhold
- I alt 30 organiske selenformer
- Høyest 1% uorganisk selen
Absorpsjon av selengjærtilskudd
Selenet fra et selengjærtilskudd absorberes bedre og blir lengre i kroppen enn selen fra et syntetisk selenomethionintilskudd eller et uorganisk selentilskudd [Bügel 2008].
I den engelske pilotundersøkelsen som heter PREvention of Cancer by Intervention with Selenium (PRECISE)-undersøkelsen oppnådde deltakerne i alderen 60-74 år, som hadde lav selenstatus ved undersøkelsens start, følgende doseavhengige stigninger i plasma-selenivået etter seks måneders daglig tilskudd med SelenoPrecise®:
- 100 mikrogram daglig: 61% stigning i selenstatus
- 200 mikrogram daglig: 113% stigning i selenstatus
Daglig dosering av selentilskudd
Det er vanskelig å komme med en generell angivelse av den mengden selen, voksne har bruk for daglig. Selen dannes ikke i menneskekroppen. Den primære kilden til selen er maten vår, og maten varierer fra region til region og fra kultur til kultur.
- Mengden av selen fra maten kan variere betydelig alt etter den region i verden, og hvor maten vår produseres. Noen steder er jord og planter selenrike; Andre steder er jord og planter selenfattige.
- Det er sesongmessige variasjoner i seleninnholdet i de matvarene vi spiser.
- Det er variasjoner i de forskjellige matvarer vi spiser.
Alt i alt er det anbefalt å få foretatt en blodprøve av ens selennivå. Egen lege kan bestille en slik test.
Så kan vi se, om vi er under det gunstige område på 120-150 mikrogram selen pr. Liter plasma [Hurst 2010]. Senere kan vi ha bruk for et daglig tilskudd på 50 eller 100 mikrogram selen.
Selenets funksjon i kroppen
Vi vet at vi har bruk for et tilstrekkelig seleninntak til produksjon av selenoproteiner (mange av dem er selenoenzymer), som er nødvendige av følgende helsemessige årsaker:
- antioksidantbeskyttelse mot oksidativ skade på cellene
- optimal funksjon av immunsystemet
- optimal funksjon av skjoldbruskkjertelhormoner
- nedsatt kreftrisiko
- sædcelleproduksjon
Selengjær og nedsatt risiko for oksidativt stress
I et randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie hadde friske menn som tok et selenberiket gjærtilskudd i 9 måneder, et signifikant nedsatt nivå av kjente biomarkører for oksidativt stress. Friske menn som tok et tilskudd av selenomethionin med en tilsvarende mengde selen, hadde derimot ikke [Richie 2014].
Selengjær og nedsatt risiko for kreft
Tilskudd med et selengjærpreparat, som inneholder mange selenformer, deriblant organisk selenocystein, selenomethionin og methylselenocystein, har vært forbundet med nedsatt kreftrisiko i flere undersøkelser [Blot 1993; Prasad 1995; Clark 1996; Hercberg 2004].
Tilskudd med et syntetisk 100% selenomethionintilskudd viste ikke noen kreftforebyggende effekt [Lippman 2009].
Konklusjon: Selengjær er det beste valget
Det er viktig å være nøye når vi velger et selentilskudd.
- Vi ønsker ikke et tilskudd med uorganisk selen.
- Vi ønsker ikke et tilskudd med syntetisk selenomethionin.
- Vi ønsker ikke et tilskudd, som er 100% selenomethionin.
Hva ønsker vi?
- Vi ønsker et organisk tilskudd på gjærbasis som inneholder forskjellige selenformer, inkludert methylselenocystein.
- Vi ønsker et tilskudd, som er blitt testet i randomiserende, kontrollerende forsøk.
I en kommende artikkel vil jeg oppsummere noen av de vitenskapelige undersøkelsene som er laget med selengjærtilskudd.
Kilder
Blot, W. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G. Q., & Li, B. (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. Journal of The National Cancer Institute, 85(18), 1483- 1492.
Bügel, S., Larsen, E. H., Sloth, J. J., Flytlie, K., Overvad, K., Steenberg, L. C., & Moesgaard, S. (2008). Absorption, excretion, and retention of selenium from a high selenium yeast in men with a high intake of selenium. Food & Nutrition Research, 52doi:10.3402/fnr.v52i0.1642.
Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & … Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.
Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.
Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.
Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232.
Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & … Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). Jama, 301(1), 39-51.
Prasad, M. P., Mukundan, M. A., & Krishnaswamy, K. (1995). Micronuclei and carcinogen DNA adducts as intermediate end points in nutrient intervention trial of precancerous lesions in the oral cavity. European Journal of Cancer. Part B, Oral Oncology, 31B(3), 155159.
Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & … El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804. doi:10.1158/1940-6207.CAPR-14-0042
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.