Kategori: Kreft

Publisert

Selen kan redusere risikoen for hjertesykdom og visse kreftformer

Redusert risiko for hjertesykdom og redusert risiko for enkelte kreftformer. Å øke det daglige inntaket av selen blant personer med lav selenstatus kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. De tilgjengelige dataene ser ut til å vise at de fleste voksne i de nordiske og baltiske landene, med unntak av voksne i Finland, har lavt seleninntak og dermed lav selenstatus [Alexander & Olsen 2023].

Jan Alexander
Prof. Jan Alexander, MD, PhD, tilknyttet Folkehelseinstituttet i Oslo, sier: Det er ulike faktorer som påvirker dødelighet av hjerte- og karsykdommer og forekomst av kreft: Kosthold, livsstil, genetikk, blant annet. Virkningen av disse faktorene varierer mellom de nordiske landene.

Selenium is an essential trace element. The human body cannot synthesize it. It must come from the diet and supplements. Selenium is a vital component of selenoproteins that are critical to normal health and physiological functioning. This is the fundamental message from a 2023 selenium scoping review conducted for the Nordic Nutritional Recommendations 2023 [Alexander & Olsen 2023]. Les mer

Publisert

Selen og strålebehandling til kreftpasienter

Kreftpasienter har en tendens til å ha et redusert innhold av selen i serum, sammenlignet med friske kontroller. Adjuvant selentilskudd forbedrer beskyttelsen av friskt vev hos tumorpasienter som gjennomgår strålebehandling [Muecke 2018].

Cologne cathedral in Germany
15 års erfaring med adjuvant selentilskudd i stråleonkologi i Tyskland har gitt en solid kunnskapsdatabase. Som et resultat måler noen stråleonkologer pasientens selennivå under behandlingen, og kompenserer i tilfelle selenmangel. Likevel er det viktig å huske at selenstatus er en relativt liten brikke i det større puslespillet om tera-peutisk suksess innen strålingsonkologi.

I en 2018-gjennomgang av 15 års erfaring med selentilskudd i strålingsonkologi, rapporterte Muecke et al [2018] om to randomiserte kontrollerte studier. Forskerne observerte positive effekter av selentilskuddene som ble brukt og ingen bivirkninger hos pasientene som gjennomgikk strålebehandling:

  •  81 pasienter med livmorkreft
  • 39 pasienter med tumor i hode og hals.
Mangel på selen HOS KREFTPASIENTER

Hos flertallet av tumorpasientene (karsinomer i livmor, hode og nakke, lunger, rektum eller prostata) som de studerte, fant tyske forskere en relativ mangel på selen i fullblod eller serum [Muecke 2018]. Les mer

Publisert

Selentilskudd og kjemoterapi til pasienter med livmorhalskreft

Tilskudd med selengjær, gitt sammen med kjemoterapi og stråle-behandling, økte effektivt selennivået i blodet hos pasienter med livmorhalskreft og en utilstrekkelig selenstatus. Tilskuddet av selengjær ble brukt som en adjuverende behandling til standard kjemoterapi og strålebehandling. Det nedsatte signifikant den hematologiske toksisiteten av kjemoradioterapien [Yang 2023].

Cancer and selenium
På verdensbasis får en halv million kvinner diagnosen livmorhalskreft hvert år, og 300 000 dør av sykdommen. I de fleste tilfeller er årsaken til sykdommen det humane papillomaviruset [Cohen 2019]. Spor-elementet selen har antivirale egenskaper. Cellestudier og musestudier av livmor-halskreft har vist at ulike selenarter har antikrefteffekter mot livmorhalskreft indusert av humant papillomavirus eller av kjemiske kreftfremkallende stoffer [Jablonska 2021].
I en randomisert kontrollert studie tildelte forskere tilfeldig 104 pasienter diagnostisert med stadium IIB livmorhalskreft til 100 mcg selengjærtabletter (n=50), eller matchende placebo, to ganger daglig (n=54) i fem uker [Yang 2023].

Alle pasientene i begge gruppene mottok standardbehandlingen, inkludert ekstern bekkenbestråling, fem sykluser med kjemoterapi og brakyterapi [Yang 2023]. Les mer

Publisert

Tilbakevendende brystkreft og selenoprotein P autoimmunitet

En brystkreftprognose er dårlig hos pasienter med lave serumselen- og serumselenoprotein P-konsentrasjoner. Nå har forskere oppdaget naturlige autoantistoffer med antagonistiske egenskaper til opptak av selenoprotein P hos brystkreftpasienter og hos pasienter med skjoldbruskkjertelsykdom [Demircan 2022; Søn 2022].

Autoimmunity
Autoimmunitet er produksjonen av antistoffer mot vev eller stoffer i ens egen kropp, som resulterer i en autoimmun sykdom eller overfølsomhetsreaksjon. Autoantistoffer mot selenoprotein P hemmer transporten av det essensielle sporstoffet selen hos brystkreftpasienter og hos pasienter med Hashimotos tyreoiditt.

Selen er et essensielt sporelement som har en rekke biologiske funksjoner i kroppen, hvorav de fleste utføres av selenholdige seleno-proteiner. Blant de viktigere selenoproteinene er selenoprotein P, den viktigste transportøren av selen i blodet, og glutationperoksidase 3 (GPX3), en viktig antioksidant.

Menneskekroppen lager ikke selen. Menneskelige celler er avhengige av selenkilder i maten. Dessverre varierer seleninnholdet i jorda og i maten betydelig fra region til region i verden. For eksempel er plasmaselenkonsentrasjoner hos mennesker som bor i store deler av Europa generelt under, og ofte godt under, 80-90 mcg/l, mens personer som bor i Nord-Amerika generelt har plasmaselennivåer over 120 mcg/l l [Alehagen 2022]. Les mer

Publisert

Studier på eksponering av selen

Eksponering av selen fra kosten og kosttilskudd: I denne artikkelen oppsummerer vi noen nøkkelresultatene fra studier på seleneksponering.

OPTIMALT SELENINNTAK OG STATUS

I gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur konkluderte professor Urban Alehagen, ved Linköpings universitet i Sverige, at det kreves et daglig inntak på 100-150 mcg selen per dag.

Dette er inntaksnivået som muliggjør optimal ekspresjon av det viktige selenoproteinet P, som transporterer selen fra leveren til det perifere vevet [Alehagen 2022]. For at andre selenoproteiner skal optimaliseres, dvs. at de kan uttrykkes fullt ut, argumenterer prof. Alehagen for at en selenstatus på ca. 120 mcg/l, målt i røde blodlegemer, er nødvendig [Alehagen 2022]. Les mer

Publisert

Nivået av serumselen og brystkreftprognose

En forskningsstudie utført i Sør-Sverige viste at tre biomarkører i blodet for selentilgjengelighet korrelerte omvendt med brystkreftdødelighet. Jo lavere nivå av de tre selenbiomarkørene var, desto høyere dødelighet [Demircan 2021].

Bevissthet om brystkreft
En vurdering av selennivået på tidspunktet for brystkreftdiagnosen identifiserte pasienter med høy risiko for en dårlig prognose. Dette var brystkreftpasienter med et lavt nivå av selen, selenoprotein P og glutationperoksidase i blodet.

Biomarkørene i blodet:

  • Total selen
  • Selenoprotein P
  • Glutasjonsperoksidase 3

Brystkreftpasienter med blodkonsentrasjoner av disse tre selenbiomarkørene i den høyeste kvintilen hadde signifikant bedre sjanser for å overleve, sammenlignet med pasienter med blodnivåer i den laveste kvintilen [Demircan 2021].

I følge de tre biomarkørene hadde brystkreftpasienter med lav selenstatus høyest dødelighetsrisiko med en samlet sannsynlighet for overlevelse på ca. 50 % etter 8 år. Forskjellen i overlevelse mellom brystkreftpasientene i den laveste selenkvintilen, sammenlignet med brystkreftpasientene med minst én biomarkør i den høyeste kvintilen, var spesielt merkbar [Demircan 2021]. Les mer

Publisert

Serum-selenstatus og kreftrisiko

På sin hjemmeside, nærmere bestemt et faktaark om selen for helsepersonell, skriver det amerikanske kontoret vedrørende kosttilskudd, som er et agentur under Det nasjonale Helseinstitutt, at selen kan spille en rolle i forebyggelsen av kreft av følgende årsaker:

  • selens rolle i DNA-reparasjon
  • selens rolle i apoptose
  • selen i det endokrine systemet og i immunsystemet
  • visse selenoproteiners antioksidantegenskaper
Cancer prevention ribbons
Det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner angående en årsaks-sammenheng mellom seleneksponering / status og kreftforebygging. Imidlertid viser flere observasjonsstudier et omvendt forhold mellom serum selenstatus og risiko for kreft.
ULIKE SELENFORBINDELSER HAR FORSKJELLIGE EFFEKTER PÅ KREFT

Bevisene fra vitenskapelig forskning på effekten av selen på kreftforebygging kan være forvirrende. To observasjoner om selentilskudd kan imidlertid bidra til å forklare de forvirrende resultatene fra eksisterende selen- og kreftstudier:

  1. Ulike selenholdige forbindelser er veldig forskjellige i deres evne til å forhindre kreft. Testresultatene kan variere avhengig av hvilken type selentilskudd som testes.
  2. Selentilskudd kan være mer effektivt for kreftforebygging hos personer med lav selenstatus ved studiestart (under 100 mkg/l) og mindre effektive hos personer med høy selenstatus ved studiestart (over 135 mkg/l).

Det mest åpenbare eksempelet på denne forvirringen var valget av syntetisk selenometionin til utelukkende bruk i SELECT -studien (Selen og Vitamin E Cancer Prevention Trial).

  • Flere selenforskere har sagt at det hadde vært bedre å teste et naturlig gjærselenpreparat som inneholder flere forskjellige former for organisk bundet selen i tillegg til selenometionin, f.eks. selenocystein, metyl-selenocystein, etc.
  • Dessuten ville det ha vært bedre å teste selen hos studiedeltakere med et lavere gjennomsnitlig serum-seleninnhold (SELECT-studien: gjennomsnitlig 135 mkg/l serum-selen).

Richie et al. [2014] har i en direkte sammenlignende studie vist, at kosttilskudd med selengjær er forbundet med signifikante reduksjoner i blodets biomarkører for oksidativ stress, mens tilskudd med selenomethionin ikke er det. Resultatene fra Richies studie antyder, at det ikke er selenomethionin, men i stedet andre selenholdige forbindelser, som er ansvarlig for fallet i oksidativ stress. Les mer

Publisert

Selentilskudd og prostatakreft

New Zeland landscape
Studieresultater fra New Zealand tyder på, at hver enkelt av oss er nødt til å ta en personlig tilpasset dosering av selenstilskudd basert på vår individuelle karakteristika i stedet for å ha oss alle til å ta den samme doseringen på 200 mikrogram daglig til fordel for prostata [Karunasinghe 2019]..
Demografiske-, kostholds-, genetiske- og livsstilsfaktorer påvirker selentilskudds helseeffekter på prostata ifølge New Zealandske forskere.

Det var et spesielt sterkt omvendt sammenheng mellom serumselenkonsentrasjoner og prostata-spesifikke antigennivåer i de følgende undergruppene av studiedeltakere [Karunasinghe 2019]:

  • menn under 55 år
  • menn som aldri har røyket
  • menn som bærer GPX1 rs1050450 T-allelen
  • menn med et kostinntak av sink over det anbefalte daglige inntaket (11 mg)
  • menn med et kostinntak av vitamin B12 under det anbefalte daglige inntaket (15 mkg)

Dessuten var stigningen i serumselenstatus og den resulterende serumselenstatus etter tilskudd signifikant avhengig av nivået av selen ved studiens start [Karunasinghe 2019].

Den samlede forøkelsen i serumselennivået fra tilskudd falt forholdsmessig med 0,828 µg/l for hver mikrogram/liters førøkelse av serumselennivået ved studiens start [Karunasinghe 2019].

Den nedsatte forøkelsen indikerer, at noe av selentilskuddet ikke kompletterende serumkomponenten, men tok en annen rute gjennom kroppen: Les mer

Publisert

Seleninntak og risikoen for kreft: To metaanalyser

Blue ribbon for prostate cancer
Til tross for de milliarder dollar som er brukt i krigen mot kreft, er kreft i dens forskjellige former fortsatt en førende dødsårsak på verdensplan. Behandling er dyrt. Prognosen er ofte dårlig. Likevel vurderer Verdens Helseorganisasjon, at muligens en tredjedel av alle krefttilfeller kunne forhindres med endringer i adferd og matvaner. Det er funnet en omvendt lineær sammenheng mellom et økt seleninntak og redusert risiko for alle kreftformer. Da seleninntaket steg, falt den samlede kreftrisikoen [Kuria 2020].
En metaanalyse fra 2020 av befolkningsbaserte prospektive studier viser at selentilskudd har en beskyttende virkning mot kreft; de gunstige virkningene av selentilskudd varierer imidlertid med de forskjellige typer av kreft. Forskjellene i virkningen av seleninntak på risikoen for forskjellige kreftformer tilskrives forskjellen i kreftens patofysiologi [Kuria 2020].

Kort fortalt viser data fra metaanalysen, at selen minsker risikoen for kreft ved de høyeste daglige inntaksnivåene i de inkluderende studiene.

Dette resultatet er i overensstemmelse med resultatene fra en tidligere studie som viser en beskyttende virkning av selen ved høye doser sammenlignet med lave doser [Cai 2016]. En metaanalyse fra 2018, som brukte forskjellige metoder til vurdering av seleneksponeringen, viste ingen sammenheng mellom selen ved høye doser sammenlignet med lave doser [Vinceti 2018]. Les mer

Publisert

Selenstatus og risiko for prostatakreft

Det lyseblå båndet er et såkalt awareness-bånd om prostatakreft. Sammen med hudkreft er prostatakreft den vanligste kreften blant amerikanske menn. American Cancer Society anslår at en av ni menn vil bli diagnostisert med prostatakreft i løpet av livet. Forskning viser at selenkonsentrasjonen i blodet innenfor et spesifikt område er assosiert med redusert risiko for prostatakreft.

En av de største utfordringene i selenforskning er å optimalisere daglig seleninntak for å redusere risikoen for prostatakreft. Vi trenger flere forskningsresultater for å svare på følgende spørsmål om bruk av selentilskudd for å redusere risikoen for prostatakreft [Waters & Chiang 2017]:

  • Hva er den optimale formuleringen av et selentilskudd?
  • Hva er riktig daglig dose?
  • Hvilken konsentrasjon av selen i blodet indikerer et behov for selentilskudd?
  • Ved hvilket selenivå i blodet vil selentilskudd ikke redusere risikoen for prostatakreft ytterligere?

Ideen om at seleninntak og selennivå er en viktig faktor i risikoen for prostatakreft begynte å få betydelig oppmerksomhet etter at professor Larry Clark ved University of Arizona publiserte resultatene fra sin studie: «Nutritional Prevention of Cancer» i tidsskriftet JAMA i desember 1996 [Clark 1996] .

Tilskudd av selengjær i studien: Nutritional Prevention of Cancer

Nutritional Prevention of Cancer (NPC – ernæringsmessig forebygging av kreft-forsøket) var en undersøkelse med tilskudd av 200 mikrogram selen fra selengjær eller placebo med en gjennomsnittlig varighet på 4,5 år. Deltakerne i studien var 1312 menn og kvinner med en gjennomsnittsalder på 63 år. Les mer