Selenoenzymer Arkiver - Selenmangel.no

30/11/202223/02/2023

Selentilskudd og Alzheimers sykdom

Kliniske studier viser en tydelig sammenheng mellom Alzheimers sykdom og lav selenstatus. En lavere selenstatus er forbundet med forverret kognitiv tilbakegang [Aaseth 2016].

I mange områder av Europa og Midtøsten, har de lavt seleninnhold i jorda og følgelig et lavere inntak av selen fra matkilder [Stoffaneller & Morse 2015; Vinteren 2020].

Woman with Alzheimer's — Et tilstrekkelig nivå av selen er avgjørende for hjernens funksjon; faktisk er hjernen et av organene som mottar selen på bekostning av andre organer og vev i tider med lavt seleninntak. Selenoprotein P spiller en spesiell rolle i å levere selen til hjernen og nevronene. Noen av seleno-enzymene for glutationperoksidase og tioredoksinreduktase er viktige intracellulære antioksidanter i nevroner og gliaceller i sentralnervesystemet.

Det daglige inntaket av selen fra matvarer i mange europeiske land er under den mengden som er nødvendig for en optimal funksjon av viktige selenoproteiner. Det nødvendige inntaket av selen fra mat estimeres til å være minst 105 mcg om dagen [Winther 2020, fig. 2].

Ved hjelp av dokumentasjon av studier med mennesker i forskjellige land har prof. Jan Aaseth og kollegaer dokumentert sammenhengen mellom lavere selenstatus og Alzheimers sykdom og/eller kognitiv svekkelse [Aaseth 2016]. Les mer

15/12/202103/07/2023

Serumselenstatus og dødelighetsrisiko hos personer med forhøyet blodtrykk

Seleninnholdet i serum viser en U-formet sammenheng med dødelighet av alle årsaker og med kardiovaskulær dødelighet hos personer med forhøyet blodtrykk [Tan 2021].

Denne konklusjonen er basert på en analyse av data fra 929 personer diagnostisert med forhøyet blodtrykk [Tan 2021].

Personens gjennomsnittsalder var 63 år pluss/minus 13 år.
Litt over halvparten av personene var menn: 53 %.
Forskerne fulgte personene i en gjennomsnittlig periode på litt mer enn ti år: 121 måneder pluss/minus 41 måneder.
I løpet av oppfølgningsperioden døde 307 personer, her av 56 personer, som døde av hjerte-karsykdommer.

KVARTILER AV SERUMSELENSTATUS

Til analyseformål kategoriserende forskerne individene med forhøyet blodtrykk i kvartiler av serum-selenkonsentrasjon [Tan 2021]:

Q1: likt med eller mindre enn 124 mkg/l

Q2: 125-135 mkg/l

Q3: 136-147 mkg/l

Q4: større enn 148 mkg/l

OPTIMALE SERUMSELENIUMNIVÅER HOS personer MED blodtrykksforhøyelse

Forskerne sammenlignet data fra serumselenkvartilene og fant at risikoen for å dø av alle årsaker og dø av hjertesykdom var lavest i tredje kvartil (serumselenkonsentrasjoner mellom 136 og 147 mkg/l) [Tan 2021]. Les mer

18/05/201703/07/2023

Selen og skjoldbruskkjertellidelser

Skjoldbruskkjertlen er en liten, endokrin kjertel plasert foran og nedpå halsen. Den produserer hormoner som påvirker nesten hvert organ i kroppen vår. Skjoldbruskkjertelhormonene regulerer i særlig grad cellenes stoffskifte. Både jod og selen er nødvendig i passende mengder for en optimal skjoldbruskkjertelfunksjon.

Jod er en vesentlig bestanddel av skjoldbruskkjertelens hormoner. Etter jod er selen formentlig det mikronæringsstoffet som er viktigst for skjoldbruskkjertelen. Proposjonalt er det mer selen i skjoldbruskkjertelen, enn de er selen i andre organer i kroppen. Det er gode grunn til forekomsten av selen i skjoldbruskkjertelen. Jod og selen er begge nødvendige for dannelse og funksjon av skjoldbruskkjertelhormoner.

Kroppen vår produserer ikke selen. Vi er nødt til få selen vi har bruk for kosten og fra kosttilskudd. Opptak av selen skjer via aminosyren selenocystein. Selenocystein er således en nødvendig bestanddel av ca. 25 selenoproteiner som er nødvendige for forskjellige biologiske funksjoner. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen