brystkreft Arkiver - Selenmangel.no

En brystkreftprognose er dårlig hos pasienter med lave serumselen- og serumselenoprotein P-konsentrasjoner. Nå har forskere oppdaget naturlige autoantistoffer med antagonistiske egenskaper til opptak av selenoprotein P hos brystkreftpasienter og hos pasienter med skjoldbruskkjertelsykdom [Demircan 2022; Søn 2022].

Autoimmunity — Autoimmunitet er produksjonen av antistoffer mot vev eller stoffer i ens egen kropp, som resulterer i en autoimmun sykdom eller overfølsomhetsreaksjon. Autoantistoffer mot selenoprotein P hemmer transporten av det essensielle sporstoffet selen hos brystkreftpasienter og hos pasienter med Hashimotos tyreoiditt.

Selen er et essensielt sporelement som har en rekke biologiske funksjoner i kroppen, hvorav de fleste utføres av selenholdige seleno-proteiner. Blant de viktigere selenoproteinene er selenoprotein P, den viktigste transportøren av selen i blodet, og glutationperoksidase 3 (GPX3), en viktig antioksidant.

Menneskekroppen lager ikke selen. Menneskelige celler er avhengige av selenkilder i maten. Dessverre varierer seleninnholdet i jorda og i maten betydelig fra region til region i verden. For eksempel er plasmaselenkonsentrasjoner hos mennesker som bor i store deler av Europa generelt under, og ofte godt under, 80-90 mcg/l, mens personer som bor i Nord-Amerika generelt har plasmaselennivåer over 120 mcg/l l [Alehagen 2022]. Les mer

En forskningsstudie utført i Sør-Sverige viste at tre biomarkører i blodet for selentilgjengelighet korrelerte omvendt med brystkreftdødelighet. Jo lavere nivå av de tre selenbiomarkørene var, desto høyere dødelighet [Demircan 2021].

Bevissthet om brystkreft — En vurdering av selennivået på tidspunktet for brystkreftdiagnosen identifiserte pasienter med høy risiko for en dårlig prognose. Dette var brystkreftpasienter med et lavt nivå av selen, selenoprotein P og glutationperoksidase i blodet.

Biomarkørene i blodet:

Total selen
Selenoprotein P
Glutasjonsperoksidase 3

Brystkreftpasienter med blodkonsentrasjoner av disse tre selenbiomarkørene i den høyeste kvintilen hadde signifikant bedre sjanser for å overleve, sammenlignet med pasienter med blodnivåer i den laveste kvintilen [Demircan 2021].

I følge de tre biomarkørene hadde brystkreftpasienter med lav selenstatus høyest dødelighetsrisiko med en samlet sannsynlighet for overlevelse på ca. 50 % etter 8 år. Forskjellen i overlevelse mellom brystkreftpasientene i den laveste selenkvintilen, sammenlignet med brystkreftpasientene med minst én biomarkør i den høyeste kvintilen, var spesielt merkbar [Demircan 2021]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Stikkord: brystkreft

Tilbakevendende brystkreft og selenoprotein P autoimmunitet

Nivået av serumselen og brystkreftprognose