En metaanalyse fra 2018 av randomiserende kontrollerte forsøk viser, at selentilskudd som adjuvant behandling kan forbedre gjennopprettelsen av en normal skjoldbruskkjertelfunksjon hos pasienter med Graves sykdom [Zheng].
Graves sykdom er den mest alminnelige årsaken til hypertyreose hos voksne. Den kjennetegnes ved subnormale serum-TSH-niver og økende serumnivåer av fritt tyroksin (T4) og / eller trijodtyronin (T3). Det basale stoffskifte hos pasienter med Graves sykdom økes; resultatet er en stigning i produksjonen av skadelige frie radikaler og reaktive oksygenforbindelser [Zheng].
Intracellulære antioksidantenzymer, slik som superoxid-dismutase (SOD), glutationreduktase og glutationperoksidase (GPx) beskytter mot celleskader forårsaket av oksidativt stress.
Selen er essensielt for en normal funksjon av skjoldbruskkjertelens hormoner
Det finnes veldig lite selen fra selentilskudd i kroppen i sin elementære form. Noe av selenet innbygges i aminosyren selenocystein. Selenocystein blir til gjengjeld en bestanddel av 25 kjente selenoproteiner, hvorav den ene er glutationperoksidase.
Glutationperoksidase er navnet på en familie av åtte forskjellige glutationperoksidase-selenoenzymer. Glutationperoksidaseenzymer katalyserer nedbrytningen av hydrogenperoxid og lipidhydroperoxid, som begge er forøket hos personer med Graves sygdom.
Selen og autoimmun tyreoiditt
Selenoproteiner spiller en uerstattelig rolle i autoimmune prosesser i skjoldbruskkjertelen [Zheng]:
- Selenmangel er en viktig faktor i utviklingen av autoimmune skjoldbruskkjertelsykdomer.
- Serumselennivået hos pasienter med nydiagnostisert Graves sykdom er generelt lavere enn hos tilfeldige kontrollpersoner.
- Serumnivåer på over 120 mikrogram pr. liter er observert i remisjonsgruppen i en undersøkelse av resultatene av Graves sykdom.
- Selentilskudd kan øke effektiviteten av legemiddelbehandling og forbedre skjoldbruskkjertelfunksjonen i tilfeller av tilbakevendende hypertyreose forårsaket av Graves sykdom.
- Lav selenstatus er forbundet med Graves oftalmopati (inflammatorisk øyesykdom).
- En metaanalyse fra 2016 viste, at selentilskudd signifikant reduserer nivået av autoantistoffer i skjoldbruskkjertelen hos pasienter med kronisk autoimmun tyreoiditt [Wichman].
- En metaanalyse fra 2014 viste, at selentilskudd er forbundet med et signifikant fall i thyroideaperoxidase autoantistoffer etter 6 og 12 måneder; etter selentilskuddet hadde pasientene en større sjanse for å bedre deres humør uten alvorlige situasjoner med forverring [Fan].
Selentilskudd og Graves sykdom: Metaanalyse
Forskerne analyserte resultatene av ni randomiserte, dobbeltblindede, placebokontrollerte forsøk, som inkluderte 736 deltakere [Zheng].
- De sammenlagte dataene viste, at kombinasjonen av selentilskudd med konvensjonelle medisinen mot en overaktiv skjoldbruskkjertel sammenlignet med kontrollgruppen var forbundet med et signifikant fall i FT3 etter 3 måneder (to studier) og etter 6 måneder (fire studier), men ikke ved 9 måneder (tre studier) [Zheng].
- De samlede dataene om FT4-nivåer i de ni forsøkene (736 deltakere), viste et markant fall i FT4-nivået hos deltakere i gruppen som fikk adjuvant behandling sammenlignet med kontrollgruppen etter 3 måneder (to studier) og etter 6 måneder (fire studier) men ikke etter 9 måneder (tre studier) [Zheng].
- syv av forsøkene, som involverte 651 deltakere, var den adjuvante selenbehandlingen forbundet med en signifikant stigning i TSH-nivåer etter 6 måneder (tre studier) sammenlignet med kontrollgruppen, men ikke etter 3 måneder (en studie) eller etter 9 måneder (tre studier) [Zheng].
-
I seks studier med 736 deltakere hadde gruppen som fikk adjuvant selenbehandling et markant fall i TRAb-nivåer etter 6 måneder (tre studier), men ikke etter 9 måneder (tre studier) sammenlignet med kontrollgruppen [Zheng].
Hvorfor effekt av selen etter 6 måneder, men ikke 9 måneder?
Metaanalysen viste klinisk viktige og statistisk signifikante effekter av kombinert selen- og konvensjonell skjoldbruskkjertelmedisin på FT4-, FT3-, TSH- og TRAb-nivåene hos pasienter med Graves sykdom etter 3 måneder og 6 måneders adjuvant tilskudd.
Hvorfor var 9 måneder med adjuvant selentilskudd tilsynelatende ikke mer effektiv til å kontrollere Graves sykdom enn konvensjonell skjoldbruskkjertelmedisin tatt alene?
U-formet kurve av selens effekt
Forskerne antyder, at den positive virkningen av adjuvant selentilskudd etter 6 måneder og den nøytrale virkningen etter 9 måneder kan relateres til det som kalles den U-formede teori om selennivå i kroppen.
Professor Margaret P. Rayman indikerer i figur 2 i sin oversiktsartikkel fra 2019 med tittelen “Selenium intake, status, and health: a complex relationship”, at den optimale serumselenstatus for en god helse er omkring 125 mikrogram per liter [Rayman].
Ved serumnivåer som er mye lavere enn dette, spesielt fra 85 mikrogram per liter eller lavere, er det økt risiko for autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom, dårligere immunrespons, økt dødelighet osv. [Rayman].
Tilsvarende ved serumnivåer betydelig over 125 mikrogram per liter – Professor Rayman spesifiserer ikke en øvre terskel – er det antagelig også økende helserisiko [Rayman].
I tilfelle med adjuvant selentilskudd til pasienter med Graves sykdom kan det være, at selentilskuddet i løpet av de første seks månedene bygger opp pasientenes serumstatus i en grad, som gir en gunstig virkning.
Deretter kan det i de følgende tre månedene til ni måneder med selentilskudd være, at seleninnholdet i serumet stiger til det punktet, hvor virkningen begynner å flate ut. På dette tidspunktet er det ikke lengre en signifikant forskjell mellom virkningen av konvensjonell skjoldbruskkjertelmedisin alene og effekten av selentilskudd sammen med konvensjonell skjoldbruskkjertelmedisin.
Selentilskudd til pasienter med Graves sykdom (GRASS-forsøket)
I mellomtiden venter vi på, at GRASS-forsøket med selentilskudd til pasienter med Graves sykdom avsluttes, og at resultatene offentliggjøres. GRASS-forsøket er en multisenter-randomisert, dobbeltblindet placebokontrollert studie, som inkluderer 492 deltakere. Deltakerne er randomisert (1:1) til enten to tabletter med 100 mikrogram selen en gang daglig i en intervensjonsperiode på 24 til 30 måneder eller to placebotabletter en gang daglig [Watt].
Det primære resultatet av GRASS-forsøket er andelen av deltakere med mislykket behandling med skjoldbruskkjertelmedisin ved avslutningen av intervensjonsperioden (24 til 30 måneder) [Watt].
Sekundære resultater er [Watt]:
- Livskvalitet relatert til skjoldbruskkjertelen det første året etter randomisering
- Nivået av thyreoidea-stimulerende hormonreseptor-antistoffer 18 måneder etter randomiseringen samt ved avslutningen av intervensjonsperioden (24 til 30 måneder)
- Symptomer på overaktiv skjoldbruskkjertel det første året etter randomisering
- Øyesymptomer det første året etter randomisering samt ved avslutningen av intervensjonsperioden (24 til 30 måneder)
- Bivirkninger i intervensjonsperioden
- Alvorlige bivirkninger i intervensjonsperioden
Kilder
Fan Y, Xu F, Zhang H, Cao W, Wang K, Chen G, Di H, Cao M & Liu C. (2014). Selenium supplementation for autoimmune thyroiditis: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Endocrinology Volume 2014, Article ID 904573. http://dx.doi.org/10.1155/2014/904573
Rayman, MP. (2019). Selenium intake, status, and health: a complex relationship. Hormones, doi: 10.1007/s42000-019-00125-5. [Epub ahead of print].
Watt, T, Cramon P, […], & Krogh Rasmussen Å. (2013) Selenium supplementation for patients with Graves’ hyperthyroidism (the GRASS trial): study protocol for a randomized controlled trial. Trials; 14: 119.
Wichman J, Winther KH, Bonnema SJ & Hegedüs L (2016). Selenium supplementation significantly reduces thyroid autoantibody levels in patients with chronic autoimmune thyroiditis: a systematic review and meta-analysis,” Thyroid, 26(12):1681–1692.
Zheng H, Wei J, Wang L, Wang Q, Zhao J, Chen S & Wei F. (2018). Effects of selenium supplementation on Graves’ Disease: a systematic review and meta-analysis. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine; Volume 2018, Article ID 3763565. https://doi.org/10.1155/2018/3763565
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.