Selenmangel hos pasienter med hjertesvikt er forbundet med nedsatt treningstoleranse og med en 50% høyere dødelighet [Bomer].
In vitro-studien av dyrkede humane hjertemuskelceller fra pasienter med hjertesvikt viser, at et lavt selennivå i hjertemuskelcellene er forbundet med nedsatt funksjon av mitokondriene [Bomer].
Nyere informasjon viser, at opptil 50% av pasienter med hjertesvikt lider av en form for mikronæringsstoffmangel av f.eks. selen, sink, jern eller jod [Bomer].
Selen: Et essensielt mikronæringsstoff
Seleninntak og selenstatus varierer veldig fra det ene geografiske område til det andre alt etter innholdet av selen i landbruksjorden og dermed i matvarene.
Et tilstrekkelig inntak av selen er nødvendig for viktige biologiske funksjoner:
- Antioksidantforsvaret
- Immunsystemets funksjon
- Stoffskiftet relatert til skjoldbruskkjertelens hormoner
Tilstrekkelig selenstatus er også viktig til forebyggelse av visse former for kreft. På molekylært nivå innbygges sporstoffet selen i og er essensielt for den enzymatiske virkningen av 25 selenoproteiner [Bomer].
Selenmangel og Keshans sykdom
Alvorlig selenmangel er forbundet med en sjelden, men dødelig form av hjertesykdom som heter Keshans sykdom. Keshans sykdom er en form for dilatert kardiomyopati, en sykdom, hvor venstre hjerteventrikkel forstørres og svekkes og kun i mindre grad er i stand til å pumpe nok mengder blod ut til kroppen. Keshans sykdom er reversibel med selentilskudd [Bomer].
BIOSTAT-CHF Multi-Nationale observasjons- og kohorteundersøkelse: Selen og hjertesvikt
Dr. Nils Bomer og et team av forskere samlet inn informasjon og prøver fra 2516 pasienter med hjertesvikt, som ble behandlet i 69 sentre i 11 europeiske land. Hjertesviktpasientene i BIOSTAT-CHF-undersøkelsen var pasienter, som ennå ikke var påbegynt standardbehandling (f.eks. ACE / angiotensin-reseptorblokkere og/eller betablokkere).
Merk: Seleninntaket er generelt betydelig lavere i Europa og Mellomøsten [Stoffaneller & Morse] enn de er i Venezuela, Canada, USA og Japan [Bomer].
Pasientkarakteristika fra BIOSTAT-CHF-undersøkelsen
Medianverdien for serumselennivået blant hjertesvikt pasientene i studiet var 87 mikrogram per liter [Bomer].
- 25% hadde verdier under 73 mikrogram pr. liter.
- 75% hadde verdier under 103 mikrogram pr. liter [Bomer]:
485 av 2516 pasienter med hjertesvikt, svarende til 20,4% av alle pasienter, ble vurdert til å ha selenmangel, fordi de hadde et serumseleninnhold under 70 mikrogram per liter. Pasientene med selenmangel hadde følgende karakteristika [Bomer]:
- De var eldre.
- Det var oftere kvinner.
- De hadde sterkere symptomer og tegn på hjertesvikt.
- De var mer tilbøyelige til å ha anemi, jernmangel og kronisk nyresvikt.
- De hadde lavere serumalbumin og lavere kolesterolnivåer.
Pasientene med selenmangel hadde et større påviselig tap av fysisk funksjon sammenlignet med pasienter med et høyere serumselennivå [Bomer]:
- De var i mindre grad i stand til å gjennomføre 6 minutters gange.
- Hvis de gjennomførte 6-minutters gange, gikk de den korte distansen.
- De hadde en lavere samlet score i Kansas City Kardiomyopati spørreskjema.
- De hadde en høyere dødelighet av alle årsaker.
- De hadde en høyere grad av reinnleggelse grunnet hjertesvikt.
Alt i alt hadde pasienter med hjertesvikt med serumselenkonsentrasjoner under 70 mikrogram per liter helsemessige problemer:
- Dårligere livskvalitet
- Dårligere treningskapasitet
-
Dårligere prognose
Tilstrekkelige serumselenkonsentrasjoner
Resultatene av BIOSTAT-CHF-studien viser, at pasienter med hjertesvikt med serum-selenkonsentrasjoner mellom 70 og 100 mikrogram pr. liter hadde alvorlige symptomer svarende til dem, som ble sett hos pasienter med hjertesvikt med serumselenkonsentrasjoner under 70 mikrogram per liter [Bomer].
- Dette tyder på at serumnivåer under 100 mikrogram per liter kan betraktes som unormale [Bomer].
- Forholdet mellom selenmangel, og tegn og symptomer på hjertesvikt var ennå sterkere enn forholdet for jernmangel [Bomer].
- I BIOSTAT-CHF-studiet viste dataene om treningskapasitet og livskvalitet kun en negativ effekt ved serumselennivåer under 100 mikrogram per liter [Bomer].
BIOSTAT-CHF in-vitro studier av hjertemuskelceller
I søk etter en forklaring på sammenhengen mellom selenmangel og hjertesvikt utførte BIOSTAT-CHF-forskerne noen in vitro-eksperimenter ved å dyrke humane hjertemuskelceller fra pasienter med hjertesvikt. Resultatene av eksperimentene tyder på at selenmangel forstyrrer mitokondrienes elektrontransportkjedefunksjon med følgende konsekvenser [Bomer]:
- mindre effektiv ATP-produksjon
- økt produksjon av skadelige frie radikaler [Bomer].
KiSel-10-studien av et kombinert selen- og koenzym Q10-tilskudd til eldre
I KiSel-10-studien tildelte professor Urban Alehagen og hans team tilfeldig eldre i alderen 70-80 år til enten å få en daglig kombinasjon av 200 mikrogram selen og 200 mg koenzym Q10 eller matchende placebo i en median periode på 5,1 år.
Det daglige selentilskuddet økte de eldres serumselumnivåer fra 45-87 mikrogram per liter ved studiens start til 185-245 mikrogram per liter etter 48 måneder. Placebotilskuddene forbedret ikke selenkonsentrasjonene [Alehagen].
De eldre som fikk den aktive behandlingen i form av selen og koenzym Q10 oppnådde betydelige gunstige virkninger på hjertefunksjonen sammenlignet med de eldre som fikk placebo [Alehagen]:
- Lavere dødelighet av hjertesykdom
- Lavere plasmanivå av NT-proBNP-biomarkører for hjertesvikt
- Forbedret ekkokardiografisk måleverdi
- Forbedret helserelatert livskvalitet
Konklusjon: Selenstatus og hjertesvikt
Tilstrekkelig inntak av selen og tilstrekkelig serumselenstatus er nødvendig for å opprettholde en god helse, spesielt med tanke på opprettholdelse av en normal mitokondriefunksjon og en normal hjertefunksjon. Eldre har oftere en lav serumselenkonsentrasjon, hvilket er forbundet med mer alvorlige symptomer og en dårligere prognose for hjertesvikt [Bomer].
Det kan være en god ide å få målt ens serumselennivå for å se, om man ligger under skjæringspunktene 70 og 100 mikrogram pr. liter.
Kilder
Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.
Alehagen, U., Aaseth, J., Alexander, J., & Johansson, P. (2018). Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. Plos One, 13(4), e0193120.
Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA & van der Meer P. (2019). Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2019 Dec 6. doi: 10.1002/ejhf.1644. [Epub ahead of print].
Stoffaneller, R. & Morse, N. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3): 1494–1537.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.