Selenstatus og pasienter med alvorlige fysiske traumer

Abnormal lav selenstatus er karakteristisk for alvorlig sykdom og større fysiske traumer. Fall i selenstatus skjer veldig fort etter større traumer og er forbundet med dårlige overlevelses-sjanser. For å være effektivt, skal adjuvant behandling med selen påbegynnes så for som mulig.

Serumselen og nivået av selenoprotein P faller veldig fort til veldig lave nivåer etter større traumatisk skade. De lave nivåene av selen og selenoprotein P er knyttet til dårlige overlevelses-odds [Braunstein].

Disse funnene fra en studie utført på Universitetssykehuset i München, Tyskland, tyder på at selentilskudd kan være en verdifull adjuvant behandlingsstrategi for pasienter som har vært utsatt for store fysiske traumer [Braunstein].

Selen og alvorlig sykdom

En selenstatus lavere enn normalt er karakteristisk for alvorlig sykdom. Lav selenstatus kan påvirke forløpet og resultatet av forskjellige sykdommer[Braunstein].

For eksempel fant Bomer og kollegaer [2019], at hjertesviktpasienter med serumselennivåer under 70 mikrogram pr. liter hadde dårligere livskvalitet, dårligere treningskapasitet og en dårligere prognose enn hjertesviktpasienter med høyere serumnivåer.

Hjertesviktpasienter med serumselenkonsentrasjoner mellom 70 og 100 mikrogram pr. liter hadde en nedsatt treningskapasitet og nedsatt livskvalitet, som var nesten like dårlig som tilstanden hos hjertesviktpasientene, der serumselennivå var under 70 mikrogram per liter [Bomer].

Et eksempel til: Hurst og kollegaer [2012] oppsummerte 12 studier med i alt 13.254 deltakere i studier med selentilskudd og prostatakreft. De fant ut at risikoen for prostatakreft falt, da serum eller plasmaselennivået steg fra 60 til 170 mikrogram selen pr. liter [Hurst]. Med andre ord, var det en høyere risiko for prostatakreft hos menn med et lavt innhold av selen i serum.

Forskerne konkluderte at serum eller plasmaselennivåer mellom 120 og 170 mikrogram selen pr. liter gir det største potensiale for å nedsette risikoen for prostatakreft [Hurst].

U-formet forhold mellom selenstatus og helse

Professor Margaret P. Rayman antar, at det eksisterer et U-formet forhold mellom selenstatus og sunnhet eller sykdom. Hennes analyse av de relevante dataene er at bunnen av denne U-en er en serum-selenkonsentrasjon på ca. 125 mikrogram per liter [Rayman].

Resultatene fra Bomer-studien av pasienter med hjertesvikt (en forverret prognose hos pasienter under 100 mikrogram selen pr. liter) og resultatene fra Hurst-studien av pasienter med prostatakreft (en forverret prognose hos pasienter under 120 mikrogram selen per liter) passer fint sammen med Rayman-hypotesen.

Selenstatus og alvorlige fysiske traumer

I München, Tyskland, avklarte forskerne status for serumselen og selenoprotein P for traumepasienter med en gjennomsnitlig score for skadens alvorlighet på 43 ± 14 (interval: 21-75) [Braunstein].

Merk: En score over 15 indikerer alvorlige traumer.

Sammenlignet med serumselennivåer i en stor kohorte av normale, friske europeere, var traumepasientenes serumselen og selenoprotein P nivåer markant lavere på alle tidspunkter fra en time til 72 timer etter traumet. Konsentrasjonene var lavest en time etter traumet (den tidligste målingen), den steg gradvis opp til 12 timer etter traumet og falt deretter igjen [Braunstein].

Serumselennivåer relatert til 90-dagers overlevelse

De traumepasientene som døde, hadde både lavere serumselen og lavere serumselenoprotein P nivåer sammenlignet med overlevende pasienter.

Fall i serumselen og selenoprotein P etter alvorlige traumer

  • Både serumselennivåer og serumselenoproteinnivåer var ekstremt lave innenfor de første 60 minuttene etter traumet. Dette indikerer at de drastiske endringene i selen- og selenoprotein P status må ha oppstått umiddelbart som reaksjon på skaden.
    Det må ha vært et veldig raskt og veldig høyt opptak av selenoprotein P fra blodet inn i målcellene umiddelbart etter den traumatiske skaden.
  • Alvorlig skade utløser oksidativ stress og en systemisk inflammatorisk respons. Det fallet i serumselen og selenoprotein P som er observert hos pasienter med alvorlige traumer må logisk sett forbindes med en økt produksjon av frie radikaler og økt inflammasjon som følge av den traumatiske skaden.
  • En tilstrekkelig høy serumselenstatus er nødvendig for produksjonen av glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser og andre antioksidative selenozymer, som muliggjør en passende reaksjon på oksidativ stress.

Derfor kan man argumentere for en akutt tilførsel av selen til pasienter med alvorlige traumer. En rask tilførsel av ekstra selen vil muligens forbedre kroppens produksjon av selenoprotein P i tidlige stadier av traumebehandlingen.

Dokumentasjon for et raskt tilskudd av selen til kritisk syke pasienter

  • Khalili og kollegaer [2017] viste at intravenøs selenbehandling ga en signifikant forbedring av den nevrologiske funksjon hos pasienter med traumatisk hjerneskade. Effekten varte ved sjekk seks måneder etter utskrivelse.
  • Berger og kollegaer [2008] viste, at behandling med selen, sink og glutathion reduserte omfanget av systemisk inflammasjon, men ikke tidlig innsettende organdysfunksjon hos traume- og kirurgipasienter.
  • Angstwurm og kollegaer [2007] viste, at 1000 mikrogram natriumselenitt i form av en 30-minutters bolusinjeksjon etterfulgt av 14 dager kontinuerlige infusjoner på 1000 mikrogram gitt intravenøst ​​reduserte dødeligheten hos pasienter med vanskelig sepsis eller septisk sjokk.
  • Kuklinski og kollegaer [1994] tildelte tilfeldig noen pasienter som fikk et hjerteanfall umiddelbart etter sykehusinnleggelse til å inngå i en gruppe som fikk supplerende behandling (n = 32) i form av 500 mikrogram selen som natriumselenitt (intramuskulær injeksjon) og 100 mg koenzym Q10 (oral inntak) ved innleggelse senest 6 timer etter symptomdebut. Deretter fikk disse pasientene orale tilskudd i form av 100 mg koenzym Q10 og 100 mikrogram selen (som l-selenomethionin), 15 mg sink, 1 mg vitamin A, 2 mg vitamin B6, 90 mg vitamin C og 15 mg E-vitamin i en periode på et år. 29 andre hjerteanfallspasienter fikk matchende placebo i et år. Denne supplerende antioksidantbehandlingen forbedret langtidsprognosen etter hjerteanfallet [Kuklinski].

Konklusjon

Tidlig intervensjon, først med intravenøst selen og deretter et oralt selentilskudd kan være en meningsfull adjuvant behandling for traumepasienter, kritisk syke pasienter og kirurgipasienter. Start av supplerende behandling med selen (og andre antioksidanter) bør startes så fort som mulig, hvis det skal ha en tilstrekkelig effekt.

Kilder

Angstwurm MWA, Engelmann L, Zimmermann T, Lehmann C, Spes CH, AbelP, Strauß R, Meier-Hellmann A, Insel R & Radke J. (2007). Selenium in intensive care (SIC): results of a prospective randomized, placebo-controlled, multiple-center study in patients with severe systemic inflammatory response syndrome, sepsis, and septic shock. Crit Care Med; 35(1):118 – 126.

Berger MM, Soguel L, Shenkin A, Revelly JP, Pinget C, Baines M & Chiolero RL. (2008). Influence of early antioxidant supplements on clinical evolution and organ function in critically ill cardiac surgery, major trauma, and subarachnoid hemorrhage patients. Crit Care;12(4):R101.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA & van der Meer P. (2019). Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2019 Dec 6. doi: 10.1002/ejhf.1644. [Epub ahead of print].

Braunstein M, Kusmenkov T, Zuck C, Angstwurm M, Becker NP, Böcker W, Schomburg L & Bogner-Flatz V. (2020). Selenium and selenoprotein P deficiency correlates with complications and adverse outcome after major trauma. Shock; 53(1):63-70.

Hurst R, Hooper L, Norat T, Lau R, Aune D, Greenwood DC & Fairweather-Tait, SJ (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.

Khalili H, Ahl R, Cao Y, Paydar S, Sjölin G, Niakan A, Dabiri G & Mohseni S. (2017). Early selenium treatment for traumatic brain injury: Does it improve survival and functional outcome? Injury; 48(9):1922-1926.

Kuklinski B, Weissenbacher E & Fähnrich A. (1994). Coenzyme Q10 and Antioxidants in Acute Myocardial Infarction; Mol Aspects Med 1994 15s s143-s147

Rayman MP. (2019). Selenium intake, status, and health: a complex relationship. Hormones (Athens), https://doi.org/10.1007/s42000-019-00125-5.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *