Selen er et essensielt sporstoff. Essensiell betyr at det trengs tilstrekkelig med selen for normal cellefunksjon og at kroppen vår ikke kan danne selen for oss. Vi trenger det fra kostholdet vårt. Sporelement betyr at selen er et mikronæringsstoff som trengs i svært små mengder, i mikrogram mengder. Det kan være et viktig stoff for å forsinke aldringsprosessen.
Tilstrekkelig selenstatus spiller en viktig rolle i forebygging av hjerte- og karsykdommer, betennelser og infeksjoner. Prof. Margaret P. Rayman, University of Surrey, anslår at en serum/plasma selenstatus på rundt 125 mkg/l er optimal for menneskers helse [Rayman 2020].
Det gunstige arbeidet med selen i celler og vev utføres av selenoproteiner som inneholder aminosyren selenocystein i det aktive senteret. Blant selenoproteinene som er kjent for å ha en antioksidanteffekt i kroppen er glutationperoksidasene (GPX1-4 og GPX6) og tioredoksinreduktasene (TXNRD1-3) [Alehagen 2021].
BEHOV FOR SELEN I SENIOR ÅRENE
Aldring som en prosess innebærer flere endringer på cellulært og molekylært nivå. Aldring innebærer endringer i celler, mitokondrier, proteiner, stamceller og telomerer; for det meste er endringene av degenerativ karakter.
Endringene er assosiert med mild til moderat systemisk betennelse. Aldring innebærer også en ubalanse mellom antioksidantforsvar og reaktive oksygenarter, populært kjent som frie radikaler.
Prof. Urban Alehagen bemerker at oksidativt stress, betennelse og aldring samhandler med hverandre på en kompleks måte. Oksidativt stress og betennelse er risikofaktorer for sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og demens [Alehagen 2021].
OKSIDATIV STRESS OG BETENNELSE KNYTTET TIL ALDRING
Tilskudd til lavselenstatus-personer – selenstatus under 100 mkg/l – med selen fra selengjær kan forbedre antioksidantstatus og kan lindre betennelse.
I den svenske KiSel-10-studien var fire år med kombinert tilskudd med 200 mkg selen/dag og 2 x 100 mg Q10/dag assosiert med reduksjon eller normalisering av biomarkører for betennelse som C-Reactive Protein, P-selektin og osteo-protegerin. Det kombinerte tilskuddsregimet i KiSel-10-studiet var også assosiert med økninger i insulinlignende vekstfaktor 1 (IGF-1), som anses å være en nøkkelbiomarkør i ernæring og næringsvirksomhet [Alehagen 2021].
Professor Alehagen bemerker at statusen til sirtuinfamilien (SIRT1 – SIRT7) av signalproteiner har vært assosiert med lang levetid. Sirtuiner er involvert i aldersrelaterte prosesser som kontroll av oksidativt stressrespons og inflammatorisk respons. Foreløpig er mekanismen som selenstatus er assosiert med sirtuiner ikke kjent med. Derfor er det nødvendig med mer forskning på effekten av selen på oksidativt stress og betennelse og dets rolle i anti-aldring [Alehagen 2021].
RISIKO FOR HJERTEKARSYKDOMMER I FORBINDELSE MED ALDRING
I BIOSTAT-CHF prospektive kohortstudie hadde hjertesviktpasienter som manglet selen (mindre enn 70 mkg/l i serum) en dårligere NYHA (New York Heart Association) funksjonsklasse, mindre treningskapasitet og lavere livskvalitet enn hjertesvikt pasienter med høyere selenkonsentrasjoner i serum. Faktisk observerte forskerne at den kliniske tilstanden til hjertesviktpasienter med serumselenkonsentrasjoner under 100 mkg/l var nesten like dårlig som den kliniske tilstanden til hjertesviktpasienter med serumselennivåer under 70 mkg/l. Følgelig ser serumselenkonsentrasjoner under 100 mkg/l ut til å fortjene oppmerksomhet som et varseltegn [Bomer 2020].
I Malmø Preventive Project, en prospektiv kohortstudie med 4366 personer, som ble fulgt opp i ni år, fant forskerne at risikoen for dødelighet av alle årsaker, kardiovaskulær dødelighet og en førstegangsuønsket kardiovaskulær hendelse var omvendt knyttet til konsentrasjonen av selenoprotein, P og plasma. [Schomburg 2019].
Kuria og medarbeidere gjennomførte en metaanalyse av fem kohortstudier og konkluderte med at en høyere selenstatus reduserte forekomsten og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer signifikant sammenlignet med en lavere selenstatus [Kuria 2020a]. En annen metaanalyse av 16 observasjonsstudier har vist en omvendt sammenheng mellom uønskede kardiovaskulære hendelser og selennivåer opp til 106 mkg/l [Zhang].
RISIKO FOR DEGENERATIV SYKDOM I FORBINDELSE MED ALDRING
Hva vet vi om nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons sykdom?
- Aldring er i seg selv en vesentlig risikofaktor for å lide av en av disse nevrodegenerative lidelser.
- Mitokondriell dysfunksjon og oksidativ stress er blitt foreslått som biologiske mekanismer, som forbinder aldring og nevrodegenerative sykdommer.
- Forhøyet nivåer av skadelige frie radikaler ser ut til å spille en rolle i
utvikling av Alzheimers og Parkinsons sydom. - Antioksidantenzymer som inneholder selenforbindelser beskytter mot oksidative skader forårsaket av skadelige frie radikaler.
- Epidemiologiske studier indikerer, at selenoproteiner beskytter mot kognitiv tilbakegang.
- Resultatene av en metaanalyse fra 2019 har vist, at hjernevevet hos Alzheimers pasienter har nedsatte nivåer av selen sammenlignet med hjernevevet hos personer, som ikke har Alzheimers [Varikasuvu 2019].
- Vi har bruk for evidens fra kontrollerende kliniske forsøk, før vi kan dra noen sikre konklusjoner om selens beskyttende rolle i degenerative sykdommer.
RISIKO FOR ANDRE ALDRINGSRELATERERTE SYKDOMMER
Prof. Alehagen peker på sammenhengen mellom selenmangel og andre aldersrelaterede sykdommer [Alehagen 2021].
- Et suboptimalt inntak av selen er forbundet med en økt risiko for visse kreftformer [Cai 2016]. De biologiske mekanismene, hvor ved tilstrekkelig selenstatus beskytter mot visse kreftformer, vites ikke; dog kan en forklaring være beskyttelse mot oksidativ stress og inflammasjon. En 2020-metaanalyse av befolkningsbaserte prospektive studier har vist et omvendt forhold mellom seleninntak og den samlede kreftrisiko etter justeringen for alder, kroppsmasseindeks og røyking [Kuria 2020b].
- Økt risiko for nedsatt nyrefunksjon og nyresvikt er forbundet med aldring. Det er en tett sammenheng mellom selenstatus og nyrefunksjon. Dessuten kan hemodialyse føre til et fall i selennivået i kroppen. Selentilskudd har vist seg å øke plasma-selenkonsentrasjoner og plasma-glutathionperoxidase-nivået betydelig og å normalisere IL-6-nivået [Alehagen 2021].
- Selenmangel har vært forbundet med utviklingen av adskillige virusinfeksjoner. Antioksidant-selenoproteinene, fx glutathionperoxidaserne og thioredoxinreduktaserne, synes viktige i beskyttelsen mot virus-infeksjoner[Guillin 2019].
KONKLUSJON: SELEN OG BIOLOGISK ALDRING
Den nåværende dokumentasjonen tyder på, at personer med et serum-plasma selennivå under 100 mkg/l bør anses for å ha en suboptimal selenstatus [Al-Mubarak 2021].
Selen reduserer nivået av systemisk inflammasjon, undertrykker oksidativ stress, minsker DNA-skader og fremmer telomerlengden [Alehagen 2021]. Det kan bidra til å bremse aldringsprosessen.
Kilder
Alehagen U, Opstad TB, Alexander J, Larsson A, Aaseth J. Impact of selenium on biomarkers and clinical aspects related to ageing. A Review. Biomolecules. 2021 Oct 7;11(10):1478.
Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, Selenoproteins, and Heart Failure: Current Knowledge and Future Perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021;18(3):122-131.
Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.
Cai X, Wang C, Yu W, Fan W, Wang S, Shen N, Wu P, Li X, Wang F. Selenium Exposure and Cancer Risk: an Updated Meta-analysis and Meta-regression. Sci Rep. 2016 Jan 20;6:19213.
Guillin OM, Vindry C, Ohlmann T, Chavatte L. Selenium, Selenoproteins and Viral Infection. Nutrients. 2019;11(9):2101.
Kuria A., Tian H., Li M., Wang Y., Aaseth J.O., Zang J., Cao Y. Selenium status in the body and cardiovascular disease: A systematic review and meta-analysis. Crit. Rev. Food Sci. Nutr. 2020a:1–10.
Kuria A, Fang X, Li M, Han H, He J, Aaseth JO, Cao Y. Does dietary intake of selenium protect against cancer? A systematic review and meta-analysis of population-based prospective studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020b;60(4):684-694.
Schomburg L, Orho-Melander M, Struck J, Bergmann A, Melander O. Selenoprotein-P deficiency predicts cardiovascular disease and death. Nutrients. 2019;11:1852.
Varikasuvu SR, Prasad VS, Kothapalli J, Manne M. Brain selenium in Alzheimer’s Disease (BRAIN SEAD Study): A systematic
review and meta-analysis. Biol. Trace Elem. Res. 2019, 189, 361–369.
Zhang X, Liu C, Guo J, Song Y. Selenium status and cardiovascular diseases: meta-analysis of prospective observational studies and randomized controlled trials. Eur J Clin Nutr. 2016;70(2):162–169.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.