Antioksidanteffekt av selen og selenoproteiner

Antioksidanter. Flere selenoproteiner spiller viktige roller som antioksidantenzymer, i beskyttelsen av celler og mitokondrier mot oksidativ skade forårsaket av skadelige frie radikaler. Fremtredende blant antioksidantene seleno-enzymer er glutationperoksidase og tioredoksin reduktase [Alehagen 2022].

Professor Urban Alehagen
Professor Urban Alehagen, hovedforsker på KiSel-10-studien, anslår at et daglig seleninntak på 110-150 mcg per dag er nødvendig for å oppnå optimal ekspresjon av selenoprotein P, et av de viktigste selenoproteinene i plasma og den største transportøren av selen i blodet [Alehagen 2022].
Merk: Oksidativt stress er den biomedisinske betegnelsen for en ubalanse i forholdet mellom 1) skadelige frie radikaler, hovedsakelig de reaktive oksygenartene, og 2) beskyttende antioksidanter, som nøytralisere de skadelige frie radikalene.

I mange deler av verden, spesielt i store deler av Europa og Midtøsten, er det selenfattig jord og selenfattig mat. I Sverige for eksempel, er det gjennomsnittlige daglige inntaket av selen blant pensjonister omtrent 35 mcg/dag, som er godt under mengden (110-150 mcg/dag) som kreves for optimal ekspresjon av selenoprotein antioksidantene [Alehagen 2022].

SELENTILSKUDD TIL ELDRE BORGERE SOM HAR LAVT SELEN

I KiSel-10-studien har prof. Alehagen og hans forskerkolleger en kombinasjonsbehandling med 200 mcg selen/dag og 2 x 100 mg koenzym Q10 eller matchende placebo for hjemmeboende eldre (gjennomsnittsalder: 78 år) i Sverige. Deltakerne i studien hadde lav selenstatus og lav Q10-status [Alehagen 2013].

Selenfattig jord og selenfattig mat i Sverige var årsaken til den lave gjennom-snittlige selenstatusen ved studiestart blant deltakerne i KiSel-10 studien på 67,1 mcg/l. Plasma/serum selenstatus bør være rundt 120 – 150 mcg/l for de ulike seleno-enzymer på et optimalt nivå [Alehagen 2022].

SELEN – KOENZYM Q10 INTERRELASJON I KROPPEN

Deltakerne i Kisel-10-studien var også noe lav i koenzym Q10: 0,82 mg/l. Det beste estimatet for en terapeutisk effekt av koenzym Q10 er over 2,0 mg/l [Langsjoen 2014].

Når det gjelder koenzym Q10 er det kjent at kroppens egen dannelse av stoffet avtar med økende alder i de voksne årene i en slik grad at Q10-produksjonen i hjertemuskelcellene reduseres til omtrent det halve ved 80 års alder [Kalén 1989] ; Q10-tilskudd for eldre, spesielt for personer som bor i områder med lavt seleninnhold i jorda, er viktig [Alehagen 2022].

Prof. Alehagen bemerker at koenzym Q10 trenger nok selen for å redusere sin oksiderte form, ubiquinon, til den reduserte formen, ubiquinol, som er antioksidantformen.

Koenzym Q10 i sin reduserte form er en viktig antioksidant i kroppens lipidstrukturer – membraner og lipoproteiner. I sin oksiderte form er koenzym Q10 spesielt viktig for den avgjørende dannelsen av ATP i mitokondriell respirasjon. I det ekstramitokondrielle rommet er selenoenzymet tioredoksin reduktase-1 det viktigste reduserende enzymet som regenererer antioksidantformen ubiquinol fra ubikinon [Alehagen 2022].

GUNSTIGE RESULTATER AV DET KOMBINERTE TILSKUDDET MED SELEN OG Q10

Forskerne i KiSel-10-studien fant at kombinasjonen av selen + koenzym Q10 var assosiert med følgende statistisk signifikante resultater, sammenlignet med placebobehandling [Alehagen 2013]:

  • forbedret hjertefunksjon
  • mindre spenninger i hjerteveggen
  • redusert kardiovaskulær dødelighet

Forskerne bemerket også at den betydelig reduserte kardiovaskulære dødeligheten fortsatte etter 5, 10 og 12 års oppfølging fra begynnelsen av det kombinerte tilskuddet, igjen sammenlignet med placebobehandling [Alehagen 2015: Alehagen 2018].

FYSIOLOGISKE MEKANISMER SOM FORKLARER REDUSERT KARDIOVASKULÆR DØDELIGHET

I årene etter KiSel-10-studiens helseresultater gjennomførte Prof. Alehagen og forskerteamet delanalyser av studiens data i et forsøk på å forstå de fysiologiske mekanismene, som kunne forklare de gunstige helseresultatene.

De fant ut at den kombinerte behandlingen med selen- og koenzym Q10, sammenlignet med placebobehandlingen, var signifikant forbundet med forbedringer i følgende biomarkører [Alehagen 2022]:

  • reduserte plasmanivåer av to biomarkører for oksidativ skade
  • reduserte plasmanivåer av seks biomarkører for systemisk inflammasjon
  • eduserte serumnivåer av åtte biomarkører for fibrose
  • reduserte plasmanivåer av von Willebrand-faktoren og plasminogen-aktivator inhibitor-1, som begge er biomarkører for endotel dysfunksjon
  • økte plasmanivåer av insulinlignende vekstfaktor-1, hvilket demper et aldersrelatert fall i IGF-1-konsentrasjoner
  • redusert fruktosamin-konsentrasjon; økte fruktosamin-konsentrasjoner er positivt forbundet med forekomst av diabetes og et økt blodsukkernivå
  • biomarkører for en forbedret nyrefunksjon
  • En hemmet stigning i D-dimer nivåer, som er forbundet med en økt risiko for trombotiske lidelser
VALIDERING AV KISEL-10-STUDIENS HELSERESULTATER

For å validere ovenstående kliniske resultater og for ytterligere å utforske de mulige mekanismene bak de kliniske resultatene, gjennomførte KiSel-10- forskerholdet en sekundær analyse ved hjelp av en teknikk som heter Structural Equation Modeling (SEM). Analysen viste følgende sammenheng [Alehagen 2022]:

  • jo lavere selenkonsentrasjonen hos individet er, desto høyere grad av inflammatorisk aktivitet og høyere nivå av biomarkører for oksidativt stress
  • en suboptimal selenstatus ledsaget av et høyere nivå av fibrose og av en økt spenning av myokard-veggen (hvilket indikerer en høyere risiko for kardiovaskulær dødelighet)
Konklusjon: Antioksidant- og antiinflammatorisk beskyttelse

SEM-modellen viste, at hos personer med lave selen- og Q10-konsentrasjoner, reduserer et kombinert tilskudd med de to stoffene omfanget av kronisk systemisk inflammasjon, oksidativt stress, fibrose og kardiovaskulær dødelighetsrisiko signifikant [Alehagen 2022]. Det kombinerte tilskuddet var forbundet med en gunstig antioksidant- og antiinflammatorisk aktivitet.

Merk: En sammenligningsstudie fra 2014, utført av Richie og kolleger, har vist at tilskudd med et selengjærprodukt, men ikke med et 100 % selenometioninprodukt, er assosiert med en redusert mengde biomarkører for oksidativt stress. Disse resultatene tyder på at selenholdige forbindelser i selengjær, annet enn selenometionin, kan forklare antioksidanteffekten til selen [Richie 2014].

Kilder

Alehagen U, Johansson P, Bjornstedt M, Rosen A, Dahlstrom U. Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Int J Cardiol. 2013;167:1860–1866.

Alehagen U, Aaseth J, Johansson P. Reduced cardiovascular mortality 10 years after supplementation with selenium and coenzyme q10 for four years: follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly citizens. PLoS One. 2015;10:e0141641.

Alehagen U, Aaseth J, Alexander J, Johansson P. Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: a validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. PLoS One. 2018;13:e0193120.

Alehagen U, Johansson P, Svensson E, Aaseth J, Alexander J. Improved cardiovascular health by supplementation with selenium and coenzyme Q10: applying structural equation modelling (SEM) to clinical outcomes and biomarkers to explore underlying mechanisms in a prospective randomized double-blind placebo-controlled intervention project in Sweden. Eur J Nutr. 2022 Apr 6. doi: 10.1007/s00394-022-02876-1. Epub ahead of print.

Kalén A, Appelkvist EL, Dallner G. Age-related changes in the lipid compositions of rat and human tissues. Lipids. 1989;24:579–584.

Langsjoen PH, Langsjoen AM. Comparison study of plasma coenzyme Q10 levels in healthy subjects supplemented with ubiquinol versus ubiquinone. Clin Pharmacol Drug Dev. 2014 Jan;3(1):13-7.

Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *