Selen er nødvendig for en god helse

Gerhard N. Schrauzer
Dr. Gerhard N. Schrauzer (1933-2014) var direktør for The Biological Trace Element Research Institute i San Diego, samt grunnlegger og sjefsredaktør for tidsskriftet Biological Trace Element Research Journal. Han var en pioner i utforskningen av selens biologiske funksjoner. Han var en av de første forskerne som innså at selen har positive effekter på menneskers og dyrs helse.

Sitat: ”Ta nesten en hvilken som helst celle fra kroppen din og den vil romme en million eller flere selenatomer, men inntil nylig hadde ingen noen idé om hva de var der for. Vi vet nå at selen inngår i to vitale enzymer, hvor en mangel er blitt knyttet til forhøyet blodtrykk, gikt, anemi, noen kreftformer, og muligens og redusert sædantall. Så det er klart at det er en god ide å få noe selen innenbords (det finnes spesielt i nøtter, fullkornsbrød og fisk), men hvis du tar for mye, kan du skade lever din. Som med så mye annet i livet, så er det en balansegang å få den riktige mengden. Sitat slutt.

Ovenstående linjer er sitert fra Bill Brysons bok The Body: A Guide for Occupants. ISBN-13: 978-0385539302. Jeg anbefaler boken. Bryson skriver engelsk, som er en fornøyelse å lese, og boken er full av fakta og sammenheng. Du kjenner ham muligvis allerede fra hans tidligere bøker om vitenskap og teknologi, The Short History of Almost Everything. Norsk oversettelse: En kort historie om nesten alt.

Selen, selenoenzymer og god helse

For å få en rask, grunnleggende informasjon om mikronæringsstoffet selen kan du gå til Linus Pauling Institutt infosenter om mikronæringsstoffer. Der finner du følgende grunnleggende fakta om selen:

  • De kjemiske formene og nivåer av selen i plantebasert mat varierer avhengig av seleninnholdet i jorda; som er en betydelig variasjon i nivået av selen fra region til region i verden. For eksempel er seleninntaket fra matvarer relativt høye i Canada, Japan, USA og Venezuela og mye lavere i Europa, spesielt i Nord- og Østeuropa. Kina har regioner, som er kjennetegnet ved selenmangel og andre regioner med et tilsynelatende overskudd av selen [Rayman 2012].
  • Det tolerable øvre nivået for inntak av selen fra både mat og kosttilskudd er 400 μg/dag for unge og voksne. Et skjønn er at voksne i USA har et gjennomsnitlig inntak av selen på ca. 100 μg/dag. I USA er det dog også betydelig variasjon i matvarenes seleninnhold. Til sammenligning er det gjennomsnitlige daglige inntaket av selen fra mat i England og i de skandinaviske landene sannsynligvis omkring 50 mikrogram [Hurst 2010; Larsen 2002].
  • Sporstoffet selens biologiske funksjoner finner primært sted med selen inkorporert i aminosyren selenocystein.
  • Selenocystein er en bestanddel av 25 identifiserte selenoproteiner.
    Vi mennesker har bruk for et tilstrekkelig seleninntak til at disse selenoproteinene fungerer korrekt.

Seleno-enzymer: de mest undersøkte og viktigste selenoproteiner

  • Glutathionperoksidaser: GPx-enzymene er hovedsakelig viktige som antioksidanter, som nøytraliserer hydrogenperoksid og lipidhydroperoksider [Rayman 2012].
  • Iodothyronin-deiodinaser: Selenozymene er involvert i produksjonen av aktivt skjoldbruskkjertelhormon T3 [Rayman 2012].
  • Thioredoxinreduktaser: Trx-R-1 reduserer blant annet det oksiderende koenzym Q10 fra ubiquinon til den reduserte formen av ubiquinol og regenererer slik antioksidantformen og beskytter celler mot oksidativ stress [Nordman 2003].
  • Selenoprotein P: SEPPs viktigste funksjon er å transportere og levere selen i kroppen; det har også noe antioksidantfunksjoner [Rayman 2012].

Selen og diabetes type 2: dokumentasjonen

I et 2013-intervju med Dr. Richard Passwater påpekte Dr. Gerhard N. Schrauzer, at påstanden om en selen-diabetes-sammenheng, som ble fremsatt i 2007, var dårlig understøttet og var basert på forskningsresultater, som syntes å indikere, at diabetikere har plasma-selennivåer, som har en tendens å være høyere enn plasma-selennivåene for friske mennesker [Passwater 2013].

Dr. Schrauzer forklarte videre at denne sammenhengen mellom nivået av selen og risiko for diabetes var en konsekvens av sykdomsrelaterte endringer i diabetikernes plasmaproteiner og ikke resultatet av, at selen angivelig hadde forårsaket diabetes. Dr. Schrauzer viste til nyere forskningsresultater fra 2010, som viste, at selen rent faktisk kan beskytte mot utvikling av diabetes [Passwater 2013].

Dr. Passwater bemerket at områder i verden med høyere seleninntak har en tendens til å ha lave forekomster av type 2-diabetes [Passwater 2013].

  • I 2019 offentliggjorde Jacobs et al. funn fra en underanalyse av data fra selen-forsøket i Arizona. Resultatene viste ingen statistisk signifikante forskjeller i insulinfølsomhet og beta-cellefunksjon mellom de forsøksdeltakerne, som fikk 200 mikrogram selen fra selengjærpreparater og de forsøksdeltakerne, som fikk placebo-preparater. Deltakerne i begge gruppene tok det tildelte preparatet én gang daglig i en medianperiode på 33,6 måneder [Jacobs 2019].
  • I 2018 rapporterte Kohler et al. resultatene fra en oversiktsartikkel og metaanalyse som undersøkte enhver mulig sammenheng mellom nivået av selen og forekomsten av type 2-diabetes. Resultatene viste, at det i randomiserte kontrollerte forsøk ikke er noen signifikant effekt av selen på forekomsten av type-2-diabetes [Kohler 2018]. Kohler et al. konkluderte med at deres analyse ikke viser noe konsistent bevis for, at selentilskudd spiller en rolle i utviklingen av type 2-diabetes hos voksne.
  • I 2014 rapporterte Mao et al. resultatene fra en metaanalyse av fire randomiserte kontrollerte forsøk, som inkluderte 20 294 deltakere. Deres resultater tyder på, at selentilskudd ikke har noen innflytelse på risikoen for type 2-diabetes hos kaukasier [Mao 2014].
  • I en oppfølgningsrapport fra 2011 om resultatene fra SELECT-studien rapporterte Klein et al. ingen statistisk signifikant økt risiko for type 2-diabetes i selentilskuddsgruppen sammenlignet med placebogruppen. I SELECT-studietnfikk 8752 undersøkelsesdeltakere 200 mikrogram syntetisk selenomethionin daglig; 8696 undersøkelsesdeltakere fikk placebo [Klein 2011].
  • Observasjonsundersøkelser viser imidlertid en sammenheng mellom blodselennivåer og risikoen for type 2-diabetes [Kim 2019].
    • Resultater fra observasjonsstudier viser ikke en årsaksammenheng. Det bør legges mer vekt på resultatene av randomisert kontrollerte forsøk, og de randomisert kontrollerte forsøkene viser ikke noen signifikant effekt av selentilskudd på risikoen for å utvikle type 2-diabetes [Kohler 2018; Mao 2014; Klein 2011].
    • Det kan være, at patologien for type-2-diabetes har en effekt på blodselennivået, så det er type-2-diabetes, som forårsaker høyere blodselennivåer snarere enn omvendt [Schrauzer i Passwater 2013].
    • Uoverensstemmelsen mellom resultatene av observasjonsstudien og de randomiserte kontrollerte forsøksresultatene kan være relatert til en hittil uoppdaget forvirrende variabel, som påvirker både eksponeringen for selen og endepunktet Type 2-diabetes.
    • Undersøkelser fra 2008-2010 har vist, at høyere blodselennivåer muligvis 1) beskytter mot diabetes og metabolisk syndrom, 2) reduserer skader fra diabetes, og 3) kan være positivt forbundet med en lavere forekomst av ubalanse i omsetningen av sukker [Kornhauser 2008; Puchau 2009; Akbaraly 2010].

Sammendrag:  Hvorfor trenger vi et tilstrekkelig seleninntak

Dr. Schrauzer fremsatte følgende synspunkter i et intervju i 2010 med Dr. Passwater [Passwater 2010]:

  • Selengjærpreparater er de som kommer tettest på de naturlige kildene til selen i maten vår. Selenberiket gjær er derfor det beste valget av tilskudd.
  • For at selentilskudd kan gi en effektiv reduksjon av kreftrisikoen, bør man begynne med tilskuddet tidlig i voksenalderen og man bør fortsette resten av levetiden.
  • Selens kreftbeskyttende egenskaper undermineres ved utsettelse for arsen, cadmium, bly og kvikksølv. Vi skal begrense vår eksponering for disse stoffene i mat, drikkevann og miljø.

Kilder

Akbaraly TN, Arnaud J, Rayman MP, et al. Plasma selenium and risk of dysglycemia in an elderly French population: results from the prospective Epidemiology of Vascular Ageing Study. Nutr Metab (Lond). 2010;7:21.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, et al. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010;91(4):923-931.

Jacobs ET, Lance P, Mandarino LJ, et al. Selenium supplementation and insulin resistance in a randomized, clinical trial. BMJ Open Diabetes Res Care. 2019;7(1):e000613. Published 2019 Feb 7.

Kim J, Chung HS, Choi MK, et al. Association between Serum Selenium Level and the Presence of Diabetes Mellitus: A Meta-Analysis of Observational Studies. Diabetes Metab J. 2019;43(4):447-460.

Klein EA, Thompson IM Jr, Tangen CM, et al. Vitamin E and the risk of prostate cancer: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA. 2011;306(14):1549-1556.

Kohler LN, Foote J, Kelley CP, et al. Selenium and Type 2 Diabetes: Systematic Review. Nutrients. 2018;10(12):1924.

Kornhauser C, Garcia-Ramirez JR, Wrobel K, Pérez-Luque EL, Garay-Sevilla ME, Wrobel K. Serum selenium and glutathione peroxidase concentrations in type 2 diabetes mellitus patients. Prim Care Diabetes. 2008;2(2):81-85.

Larsen EH, Andersen NL, Møller A, Petersen A, Mortensen GK, Petersen J. Monitoring the content and intake of trace elements from food in Denmark. Food Addit Contam. 2002;19(1):33-46.

Mao S, Zhang A, Huang S. Selenium supplementation and the risk of type 2 diabetes mellitus: a meta-analysis of randomized controlled trials. Endocrine. 2014;47(3):758-763.

Passwater R.A. Selenium and Human Health: An Interview with Gerhard Schrauzer, Ph.D. WholeFoods. 2013. Retrieved from http://www.drpasswater.com/nutrition_library/SeleniumHumanHealth.html.

Passwater RA. New FDA Qualified Health Claims for Selenium: An Interview with Gerhard Schrauzer. WholeFoods. Retrieved from https://wholefoodsmagazine.com/columns/vitamin-connection/new-fda-qualified-health-claims-selenium/.

Puchau B, Zulet MA, González de Echávarri A, Navarro-Blasco I, Martínez JA. Selenium intake reduces serum C3, an early marker of metabolic syndrome manifestations, in healthy young adults. Eur J Clin Nutr. 2009;63(7):858-864.

Rayman MP. Selenium and Human Health. Lancet. 2012;379(9822):1256-1268.

Thompson PA, Ashbeck EL, Roe DJ, et al. Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. J Natl Cancer Inst. 2016;108(12):djw152. Published 2016 Aug 16

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *