januar 2023 - Selenmangel.no

Selentilskudd kan være gunstig som en adjuvant behandling til pasienter med mitokondrielle lidelser. Dette gjelder spesielt i mange deler av Europa og Midtøsten, hvor jorda og maten har et lavt innhold av selen [Stoffaneller & Morse 2015]. Spesifikt har personer med mitokondriell dysfunksjon behov for antioksidant- og antiinflammatoriske effektene av selenavhengige selenoproteiner [Alehagen 2021; Opstad 2022].

Prof Jan Aaseth — Mitokondriene er organeller i cellene våre som genererer energien i form av ATP, som cellene våre trenger for å fungere. De er våre livsviktige mini-kraftverk. Mitokondriell dysfunksjon er imidlertid forbundet med generering av giftig oksygen, telomerforkorting, celledød og biologisk aldring. På bildet: Prof. Jan Aaseth, MD, PhD, Sykehuset Innlandet & Høgskolen i Innlandet.

Mitokondriell dysfunksjon kan defineres som en nedsatt kapasitet som cellenes mitokondrier har til å omdanne sukker til energi, d.v.s. cellenes reduserte kapasitet til å generere ATP-energi [Miwa 2022].

Mitokondriell dysfunksjon er tett forbundet med biologisk aldring og med cellealdring (opphør av celledeling) [Miwa 2022]. Les mer

Selen er et av de mikronæringsstoffene som er kjent for å ha en viktig og spesifikk påvirkning på immunsystemets aktivitet.

T-hjelpercelle — Et tilskudd av selen øker Th1-cellenes immunrespons og stimulering av T-celler. Avbildet her: T-hjelpecelle. Selen fungerer også som en kofaktor hvor det kan oppnås en mer effektivt immunrespons fra COVID-vaksinasjon.

In a 2022 review, Munteanu and I en gjennomgang fra 2022 oppsummerer Munteanu og Schwartz relevante forsknings-data om modulering av immunfunksjon ved hjelp av mikronæringsstoffer, inkludert selen og sink [Munteanu 2022].

Når det gjelder selen fant forfatterne følgende om den gunstige effekten av selen på immunsystemets funksjon:

Selen, som en komponent i aminosyren selenocystein, forbedrer dannelse av inflammatoriske mediatorer.
Selenbehandling fører til en reduksjon i genuttrykket av de pro-inflammatoriske cytokinene IL-1 og TNF-alfa. Dette indikerer at selen har en betennelsesdempende effekt i kroppen.
Selen øker immunresponsen til T-celler og Th1-hjelpeceller. T-celler arbeider for å ødelegge celler som har blitt infisert av bakterier eller virus. Th1-celler er også ansvarlige for å bekjempe bakterier og virus.
Selentilskudd øker konsentrasjonen av antistoffer, som forsterker vaksinevirkningen.
Selen virker som en kofaktor i immuniteten, som er mediert av influensavaksinen. Selen fungerer også som en kofaktor for å oppnå en mer effektiv immunrespons på covid-vaksinasjonen.
Selen bidrar til forsvaret mot bakterielle og vitale patogener gjennom sine effekter på redoks signalering.
Selentilskudd til pasienter med kreft øker antistoffkonsentrasjonene av immunoglobulinene IgA og IgG og øker antallet nøytrofiler.

Selen – et avgjørende mikronæringsstoff for et funksjonelt immunsystem

Munteanu & Schwartz [2022] trekker frem ytterligere følgende punkter om tilstrekkelig mengde selen:

Selen forbedrer ikke bare immunsystemes funksjon, men også funksjonen av skjoldbruskkjertelens stoffskifte og funksjonen til det kardiovaskulære systemet.
Selen kan spille en rolle i forebyggelsen av visse kreftformer.

Selen og COVID-19

Munteanu & Schwartz [2022] rapporterer at selen sammen med sink har en beskyttende rolle hos COVID-19-pasienter. Kombinasjonen av selen og sink er assosiert med en høyere sjanse for å overleve. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Måned: januar 2023

Selen- og mitokondrieforstyrrelse og telomerforkortning

Selenstatus og immunfunksjon

Selen – et avgjørende mikronæringsstoff for et funksjonelt immunsystem

Selen og COVID-19