september 2019 - Selenmangel.no

Forskere ved Arizona Cancer Center har gitt ut studieresultater, som ikke understøtter noen signifikante bivirkninger av et daglig tilskudd med 200 mikrogram selengjær på betacellefunksjon eller insulinfølsomhet. Preparater med selengjær inneholder flere selenarter med flere biologiske funksjoner enn preparater med 100% selenmethionin.

Forskere ved University of Arizona Cancer Center i Tucson har rapportert om interessante funn vedrørende selentilskudd [Jacobs 2019]:

• Tilskudd med 200 mikrogram selen daglig fra et selengjærpreparat i 2,9 år hadde ingen effekt på insulinfølsomhet eller betacellefunksjon sammenlignet med placebogruppen.
• Ytterligere inndeling av dataene etter kjønn og alder viste ingen effekt modifikasjon som respons på selentilskuddet.

Budskapet fra selenforskningen

Forskningen fra Arizona Cancer Center støtter ikke ideen om at selen spiller en viktig rolle i insulinfølsomhet eller betacellefunksjon.
Forskerne fra University of Arizona skriver, at deres resultater inneholder nøkkelinformasjon som klinikker kan videregi til pasienter i USA om bruken av kosttilskudd med selengjær.

Laget av forskningen med selentilskudd

Forskerne analyserte dataene fra en undergruppe på 400 individer, som deltok i Selenstudien, en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie av virkningen av et selentilskudd på 200 mikrogram daglig på adenomatøse polypper i tykktarmen [Jacobs 2019].

Dataene inkluderte fastende plasmaglukose og insulin målt både før randomisering og innenfor 6 måneder etter avslutningen av intervensjonen. Les mer

Mengde selen i matvarer kan være utilstrekkelig i store deler av verden. Det er rapporter om, at en suboptimal selenstatus er utbredt i store deler av Europa, England og Mellomøsten [Stoffaneller & Morse]. Kystregioner i USA har en tendens til å ha selenfattig jord. Store områder av Kina, Korea, Siberia, Tibet og New Zealand er lav-selen-områder. Lavt selenstatus er forbundet med en økt risiko for kreft, hjertekarsykdom og lidelser i skjoldbruskkjertelen [Tolonen].

De tidligere forskningsresultatene tyder på, at det er en U-formet forbindelse mellom seleninntak og helse. Ifølge en nylig rapport fra den mangeårige selenforskeren, professor Dr. Margaret P. Rayman, University of Surrey, England, er både selenmangel og for mye selen blitt forbundet med negative helseeffekter.

Tilstand som indikerer et behov for selentilskudd

Professor Rayman lister opp en rekke tilstander, som i forskningslitteraturen er blitt knyttet til selenmangel:

Keshans sykdom (en hjertemuskelsykdom forårsaket av en selenmangel sammen med en stamme av Coxsackie-virus)
Kashin-Beck sykdom (en beinsykdom, hvor selenmangel er en faktor)
Forøket viral virulens
Økt dødelighet
Dårlig immunforsvar
Problemer med fertilitet / reproduksjon
Skjoldbruskkjertel relatert autoimmun sykdom
Nedsatt kognition / demens
Type-2 diabetes
Risiko for prostatakreft
Risiko for kreft i tykk- og endetarm (hos kvinner)
Økt risiko for tuberkulose hos HIV-pasienter

Professor Rayman spesifiserer ikke et plasma/serum-selennivå for selenmangel.

Hun nevner en amerikansk studie : US National Health and Nutrition Examination Survey, som målte serum-selennivået til 13.887 voksne deltakere og deretter fulgte opp på dødelighet i opptil 18 år. Dødeligheten i denne undersøkelse viste en U-formet forbindelse mellom serum-selen og dødsfall med en serum selenkonsentrasjon på 135 mikrogram per liter i bundet av U-kurven [Rayman 2019]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Måned: september 2019

Selentilskudd: Ingen bivirkning i form av insulinresistens

Budskapet fra selenforskningen

Laget av forskningen med selentilskudd

Seleninntak og helse

Tilstand som indikerer et behov for selentilskudd