mai 2017 - Selenmangel.no

29/05/201714/01/2022

Selen og mannlig infertilitet

De selenholdige selenoproteiner glutathionperoxidase 4 (GPx4) finnes i sædceller i overraskende store mengder. Biologer forklarer, at GPx4 utfører to funksjoner i sædceller. Det beskytter de modnende sædceller mot oksidativ skade forårsaket av toksiske peroksider, og det bidrar senere til sædcellenes strukturelle oppbygning [Strauss].

Dette er et mindre kjent faktum. Menneskets testikler inneholder høye konsentrasjoner av et av de viktige selenholdige antioksidantenzymer, selenoproteinet glutathion-peroxidase nummer 4 (GPx4). Dessuten har testiklene spesielle reseptorer til et annet av de viktige selenoproteiner, selenoprotein P [Rayman 2012].

Det krever et tilstrekkelig seleninntak for å kunne danne de selenoproteiner som er nødvendige for å produsere modne og levedyktige sædceller. Selenoprotein GPX4 synes å være uunnværlige:

for utvikling og modning av sædcellene
for sædcellenes antioksidantbeskyttelse
for sædcellenes strukturelle oppbygning
for sædcellenes bevegelighet og levedyktighet [Foresta]

Selen og sædkvalitet
Hva prater vi om her? La oss definere noen forhold som er relevante for menns fertilitet.

Kroppen vår produserer sæd ved å kombinere sædceller fra testiklene med forskjellige væsker fra sædblærene, prostata og de to små kjertlene kalt Cowperske kirtler. Sæden skal inneholde store mengder sædceller – gjerne over 200 millioner – og skal inneholde sædceller som har en god motilitet, hvis en av sædcellene skal lykkes med at nå frem og befrukte kvinnens modne egg. Les mer

18/05/201703/07/2023

Selen og skjoldbruskkjertellidelser

Skjoldbruskkjertlen er en liten, endokrin kjertel plasert foran og nedpå halsen. Den produserer hormoner som påvirker nesten hvert organ i kroppen vår. Skjoldbruskkjertelhormonene regulerer i særlig grad cellenes stoffskifte. Både jod og selen er nødvendig i passende mengder for en optimal skjoldbruskkjertelfunksjon.

Jod er en vesentlig bestanddel av skjoldbruskkjertelens hormoner. Etter jod er selen formentlig det mikronæringsstoffet som er viktigst for skjoldbruskkjertelen. Proposjonalt er det mer selen i skjoldbruskkjertelen, enn de er selen i andre organer i kroppen. Det er gode grunn til forekomsten av selen i skjoldbruskkjertelen. Jod og selen er begge nødvendige for dannelse og funksjon av skjoldbruskkjertelhormoner.

Kroppen vår produserer ikke selen. Vi er nødt til få selen vi har bruk for kosten og fra kosttilskudd. Opptak av selen skjer via aminosyren selenocystein. Selenocystein er således en nødvendig bestanddel av ca. 25 selenoproteiner som er nødvendige for forskjellige biologiske funksjoner. Les mer

08/05/201703/07/2023

Hvor mye selen daglig?

Ja, en god helse er avhengig av gode gener, men den er også avhengig av en god kost, god fysisk aktivitet, god søvn og et passende inntak av essensielle næringsstoffer som f.eks. Selen og coenzym Q10.

Hva er den passende daglige doseringen av selen til normale mennesker? Normale mennesker? Hvor mange av oss er egentlig normale? 68 % av oss, kanskje? Ja, vi mennesker er like på flere måter enn vi er forskjellige. Imidlertidig finnes det en betydelig biokjemisk forskjell blant oss mennesker. Det er derfor svært vanskelig å si hvem som er gjennomsnittlig og normal og deretter foreslå en ideell daglig dose selen.

Hva sier tallene om studier av selen?
La oss se på tallene fra den offentliggjorte forskningen å se om vi kan få en mening ut av dem. Husk: Vi mennesker har bruk for tilstrekkelig selenkonsentrasjoner i vår plasma for å oppnå en optimal antioksidant- antiviral- og anti-kreftfremkallende beskyttelse [Schrauzer 2009]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen