Urban Alehagen Arkiver - Selenmangel.no

Antioksidanter. Flere selenoproteiner spiller viktige roller som antioksidantenzymer, i beskyttelsen av celler og mitokondrier mot oksidativ skade forårsaket av skadelige frie radikaler. Fremtredende blant antioksidantene seleno-enzymer er glutationperoksidase og tioredoksin reduktase [Alehagen 2022].

Professor Urban Alehagen, hovedforsker på KiSel-10-studien, anslår at et daglig seleninntak på 110-150 mcg per dag er nødvendig for å oppnå optimal ekspresjon av selenoprotein P, et av de viktigste selenoproteinene i plasma og den største transportøren av selen i blodet [Alehagen 2022].

Merk: Oksidativt stress er den biomedisinske betegnelsen for en ubalanse i forholdet mellom 1) skadelige frie radikaler, hovedsakelig de reaktive oksygenartene, og 2) beskyttende antioksidanter, som nøytralisere de skadelige frie radikalene.

I mange deler av verden, spesielt i store deler av Europa og Midtøsten, er det selenfattig jord og selenfattig mat. I Sverige for eksempel, er det gjennomsnittlige daglige inntaket av selen blant pensjonister omtrent 35 mcg/dag, som er godt under mengden (110-150 mcg/dag) som kreves for optimal ekspresjon av selenoprotein antioksidantene [Alehagen 2022]. Les mer

Milepeler i selenforskningen

1817 Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius oppdager selen

1957 Biokjemikeren Klaus Schwarz beviser at mikroskopiske mengder selen har en vital betydning for pattedyrs helse

1969 Professor J.T. Rotruck oppdager at selen spiller en biokjemisk rolle ved å inngå i antioksidantenzymet glutathionperoxidase

1969 Professorer R.J. Shamberger og D.V. Frost rapporterer om en mulig kreftbeskyttende effekt av selen hos mennesker

1973 Professor J.T. Rotruck identifiserer enzymet glutathionperoxidase som et selenavhengig protein

1977 Professor G.N. Schrauzer utgir undersøkelser som viser en omvendt korrelasjon mellom inntak av selen og kreftdødelighet i 27 land

1988 Professor G.Q Yang oppsummerer erfaringene fra de selenrelaterte endemiske sykdommer Keshans syke og Kashin-Beck sykdom samt om viktigheten av et passende daglig seleninntak

1989 Professor G.G. Duthie utgir evidens for selens rolle i forebyggelsen av kardiovaskulær sykdom

1993 Forskeren W.J. Blot offentliggjør resultatene av ernærings-intervensjons-undersøkelser i Linxian-provinsen i Kina, som viser at tilskudd av en kombinasjon av selen og andre antioksidanter reduserer risikoen for kreft

1994 Professor G.N. Schrauzer utgir beviser for at selen er viktig for vedlikeholdsbehandling og terapi av HIV-smittede pasienter

1996 Professor Larry Clark offentliggjør resultatene av et randomisert kontrollert studie - den ernæringsmessige forebyggelse av kreft - som viser at selen har kreftbeskyttende effekt overfor tykktarmskreft, lungekreft, og prostatakreft

1997 Professor G.F. Combs oppsummerer bevisene for de beskyttende virkningene av selen mot kreft

1999 Professor J.E. Oldfield utgir sitt Selen Verdensaltas, en kartlegging av områder med selenmangel rundt om i verden

2000 Forskeren O.A. Levander utgir beviser for anti-virale effekter av selen

2002 Forskeren R. Gärtner viser at selentilskudd nedsetter inflammasjon hos pasienter med auto immun skjoldbruskkjertelbetennelse

2002 Forskeren Margaret Rayman presenterer argumentene for å øke seleninntaket med hensikt å aktivere selens antioksidant-, anti-virale og anti-inflammatoriske virkninger og om selens suksess med å forbedre immunforsvaret og reproduksjonsevnen

Stikkord: Urban Alehagen

Antioksidanteffekt av selen og selenoproteiner