Selentilskudd til for tidlig fødte

For tidlig fødte defineres som spebarn født mer enn tre uker før termin, dvs. før uke 37 av svangerskapet. Sepsis – en tilstand som er forårsaket av skadelige bakterier, som kommer inn i blodbanen – er en av komplikasjonene forbundet med for tidlig fødsel. Selentilskudd kan nedsette risikoen for sent innsettende sepsis hos for tidlig fødte.

Selentilskudd nedsetter risikoen for sepsis hos for tidlig fødte spebarn.

Tre studier som ble utført i lavselen land som Australia, New Zealand og India – har vist en positiv effekt av selentilskudd for nedsettelse av forekomsten av sepsis (blodforgiftning) hos for tidlig fødte barn [Daniels; Darlow; Aggarwal].

Selentilskudd – som ble gitt både oralt og parenteralt – forbedret signifikant selennivået hos for tidlig fødte spebarn og nedsatte forekomsten av “sent innsettende” sepsis [Darlow].

I ingen av de tre kliniske studiene var det noen negative reaksjoner på selentilskuddet [Daniels; Darlow; Aggarwal].

Økt risiko for sepsis hos for tidlig fødte spebarn uten tilskudd av selen

“Sent innsettende” sepsis viser seg typisk en uke eller mer etter fødselen og skyldes utsettelse for infeksjon på sykehuset. En “sent innsettende” sepsis forekommer hos ca. en ut av fem for tidlig fødte spebarn med en fødselsvekt under 1500 gram.

I motsetning til her viser sepsis med “tidlig innsettelse” seg innenfor de første syv dagene etter fødselen og skyldes vanligvis utsettelse for smittsomme mikroorganismer i perioden fra veene setter inn til fødselen av morkaken.

For tidlig fødte spebarn født så tidlig som uke 22 av graviditeten har en 58% risiko for å få sepsis, mens for tidlig fødte spebarn født uke 28 av graviditeten har en 20% risiko for sepsis [Camacho-Gonzalez].

Svangerskapets varighet er omkring 40 uker målt fra den første dagen i kvinnens siste menstruasjonsperiode.

Et fall i spedbarns selennivå etter fødselen er vanlig

En vanlig forekommende utvikling i ukene etter fødselen er et signifikant fall i spebarnas seleninnhold i serum, det gjelder både for for tidlig fødte samt barn, som er født til tiden [Muntau].

Forskjellen er, at for tidlig fødte barn, som veier mindre enn 1500 gram, fødes med et mye lavere seleninnhold i serum til å begynne med.

Så når de for tidlig fødte spebarns serum-selennivå begynner å  falle i ukene etter fødselen, faller de derfor til farlige lave nivåer [Daniels]. Derfor har for tidlig fødte spebarn en høy risiko for selenmangel i ukene etter fødselen og samtidig en høy risiko for sepsis.

Betydningen av mikronæringsstoffet Selen

Selen i maten er livsviktig i små mengder. Den utfører sine mange biologiske funksjoner som en bestanddel av 25 selenoproteiner. Blant de viktigste av disse selenoproteinene er glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser, iodothyronin-deiodinaser og selenoproteinet P.

Selen og selenoproteiner spiller en viktig rolle i følgende biologiske funksjoner:

  • Antioksidantbeskyttelse mot oksidative skader
  • Et godt  immunsystem-funksjon
  • En god skjoldbruskkjertelfunksjon
  • Beskyttelse mot smitsomme sykdommer, f.eks. AIDS, sepsis

Noen observasjonsundersøkelser og noe eksperimentelle undersøkelser har vist en kjemopreventiv virkning av seleneksponering eller -tilskudd på visse former for kreft.

Selenmangel er forbundet med økt risiko for Keshans sykdom som angriper hjertemuskulaturen [Chen] og Kashin-Becks syndrom som angriper knoklene [Zou].

Oppsummering: Forbedret selenstatus = Mindre risiko for sepsis hos for tidlig fødte spebarn

Tilførselen av det livsviktige sporstoffet selen i matvarer varierer betydelig fra region til region, avhengig primært av seleninnholdet i jorden. Mange land i Europa, spesielt land i Skandinavia (unntatt Finland, som beriker jorda med selen) samt i Mellomøsten, er kjent for å være selen-fattige regioner [Stoffaneller & Morse].

Statene ved de østlige og vestlige kyster i USA har generelt et lavere seleninnhold i jorda enn statene i midten av landet [National Research Council].

Spebarn med lav fødselsvekt under 1500 gram som fikk selen, fikk 7 mikrogram selen pr kilo pr dag parenteralt eller 5 mikrogram selen pr kilo pr dag oralt. Signifikant færre spebarn på tilskudd hadde en sepsis-diagnose etter den første leveuken (p <0,038).

Det er behov for mer forskning i den optimale formen og doseringen av selen til for tidlig fødte spebarna.

Konklusjon: Selentilskudd som antioksidantbeskyttelse

Sepsis er en alvorlig, potensielt livstruende tilstand, som skyldes immunsystemets reaksjon på en infeksjon. Sepsis ledsakes av et systemisk inflammatorisk respons-syndrom, som typisk innebærer ekstrem oksidativt stress.

Derfor kan tilskudd med mikronæringsstoffer med antioksidanteffekt som selen forbedre det kliniske resultatet for infiserende pasienter ved å nøytralisere skadelige frie radikaler. To meta-analyser har vist, at selentilskudd til pasienter med sepsis og Systemisk inflammatorisk respons syndrom (SIRS) reduserer dødsrisikoen vesentlig [Alhazzani; Huang].

Ytterligere undersøkelser er nødvendige for å bestemme en passende inngivelsesmåte, dosering og varighet av selenbehandlingen.

Kilder

Aggarwal, R., Gathwala, G., Yadav, S., & Kumar, P. (2016). Selenium supplementation for prevention of late-onset sepsis in very low birth weight preterm neonates. J Trop Pediatr, 62(3):185-93.

Alhazzani, W., Jacobi, J., Sindi, A. & Jaeschke, R.Z. (2013). The effect of selenium therapy on mortality in patients with sepsis syndrome: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Crit Care Med, 41(6):1555-1564.

Camacho-Gonzalez, A., Spearman, P.W. & Stoll, B.J. (2013). Neonatal infectious diseases: evaluation of neonatal sepsis. Pediatr Clin North Am, 60(2):367-89.

Chen, J. (2012).  An original discovery: selenium deficiency and Keshan disease (an endemic heart disease). Asia Pac J Clin Nutr, 21(3):320-326.

Daniels, L., Gibson, R. & Simmer, K. (1996). Randomised clinical trial of parenteral selenium supplementation in preterm infants. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed, 74(3):F158-164.

Darlow, B.A., Winterbourn, C.C., Inder, T.E., Graham, P.J., Harding, J.E., Weston, P.J., Austin, N.C., Elder, D.E., Mogridge, N., Buss, I.H. & Sluis, K.B. (2000). The effect of selenium supplementation on outcome in very low birth weight infants: a randomized controlled trial. The New Zealand Neonatal Study Group. J Pediatr, 136(4):473-80.

Huang, T.S., Shyu, Y.C., Chen, H.Y. & Chen, P.J. (2013) Effect of parenteral selenium supplementation in critically ill patients: a systematic review and meta-analysis. PLoS One, 8(1): e54431.

Muntau, A.C., Streiter, M., Kappler, M., Röschinger, W., Schmid, I., Rehnert, A., Schramel, P. & Roscher. A.A. (2002). Age-related reference values for serum selenium concentrations in infants and children. Clin Chem, 48(3):555-60.

National Research Council. (1983). Selenium in Nutrition. Revised Edition. Washington, DC: The National Academies Press.

Stoffaneller, R., & Morse, N. L. (2015). A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients, 7(3), 1494–1537.

Zou, K., Liu, G., Wu, T. & Du, L. (2009). Selenium for preventing Kashin-Beck osteoarthropathy in children: a meta-analysis. Osteoarthritis Cartilage, 17(2):144-151.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *