Selentilskudd og HIV-infeksjoner

Selentilskudd til HIV-infiserte pasienter kan nedsette virusets utvikling, forbedre CD4-tallet og redusere risikoen for å dø av infeksjonen. Det trengs mer forskning om formen og dosen av selentilskudd. På nåværende tidspunkt synes tilskudd med 200 mikrogram selen fra selengjær mest lovende, men doseringen varierer avhengig av regionale forskjeller i jorda og matens seleninnhold.

Mennesker med et lavt seleninnhold i blodet er mer utsatt til å ha nedsatt immunfunksjon og en raskere mutasjon av godartede varianter av RNA-vira til virulente former. Et lavt seleninnhold i blodet er konsentrasjoner mindre enn 1 mikromol selen per liter blod = mindre enn 78 mikrogram selen per liter blod [Harthill].

Hvis en virusinfisert person med selenmangel får et selentilskudd, har virusets mutasjonshastighet en tendens til å falle, og immunfunksjonen har tendens til å bedres [Harthill].

Slik kan personens selennivå ha en dyptgående innvirkning på utviklingen av et virusinfeksjon. I tilfelle av selenmangel kan en normalt ikke-virulent virus bli virulent. Et virus kan bli sykdomsfremkallende ved å formere seg i en person med ernæringsmangler [Beck].

Selenmangel og utvikling av HIV-infeksjon

Hos HIV-infiserte pasienter er mangel på forskjellige mikronæringsstoffer, her selenmangel, forbundet med en økt risiko for utvikling av HIV-relatert sykdom og økt dødelighet.

Tilskudd med mikronæringsstoffer, som igjen innbefatter selen, er assosiert med forsinket utvikling av HIV-relatert sykdom og nedsatt dødelighet hos HIV-positive pasienter, som ikke mottok antiretroviral behandling [Drain; Stone].

Selentilskudd og antiretroviral terapi

Antiretroviral behandling innebærer daglig dosering med en kombinasjon av HIV-legemidler, som ikke kurerer viruset, men forhindrer veksten. Formålet med antiretroviral terapi er å nedsette mengden av HIV i blodet til et så lavt nivå, at det ikke kan måles.

Pasienter på antiretroviral behandling, som oppnår slike umålelige mengder vira, kan leve lengre og sunnere og har nesten ingen risiko for å overføre viruset til en sexpartner.

Et viktig spørsmål som skal avgjøres, er om selentilskudd kan være et nyttig supplerende behandling til pasienter i antiretroviral behandling. Det er tross alt brukt for en tilstrekkelig mengde selen til dannelsen av antioksidant-selenoproteinene, glutathion-peroxidasene og thioredoxin-reduktaser, som er forbundet med redusert oksidativt stress [Stone].

Man tenker seg at selenoproteinenes antioksidantaktivitet kan forstyrre oppformering av virus i HIV-infiserede immunceller [Baum].

Randomiserende kontrollerte studie eller selentilskudd og HIV-infeksjon

Burbano-studiet 2002

Et daglig tilskudd til 186 HIV-positive voksne med 200 mikrogram selen eller placebo i to år viste, en signifikant reduksjon  av samlet sykehusinnleggelser hos selengruppen som en prosentdel av sykehusinnleggelser grunnet infeksjon og omkostninger til pasientpleie.

Hurwitz-studiet 2007

Et daglig tilskudd til 174 HIV-positive personer med 200 mikrogram selen fra selengjær eller placebo i ni måneder viste, at selentilskuddet kan  hemme utviklingen av HIV-virusbelastningen og forbedre CD4-T-lymfocytt tallet.

Kupka-studiet 2008

Et daglig tilskudd til 913 HIV-positive gravide med deltakelse i perioden mellom uke 12 og 27 av svangerskapet og inntil seks måneder etter fødselen med 200 mikrogram selen fra selenomethionin eller placebo, hadde ingen effekt på mødrenes  HIV-virusbelastning eller CD4-leukocytt tall, men reduserte signifikant risikoen for akutt eller vedvarende diaré og reduserte spedbarnets dødsrisiko betydelig etter seks uker hos de mødrene som fikk selentilskudd.

Baum-studiet 2013

I dette firearmede  kliniske forsøket ble 878 HIV-positive voksne, som ennå ikke var i antiretroviral terapi, tilfeldig tildelt en av fire daglige behandlingsformer i 24 måneder:

  • Behandling med multivitaminene ( B, C og E)
  • Behandling med 200 mikrogram selen
  • Behandling med både multivitaminer og selen
  • Behandling med placebo

Det kombinerte tilskuddet med multivitaminer pluss selen reduserte signifikant deltakernes risiko for å havne under et CD4-celletall på 250 CD4-celler pr. mikroliter blod. Multivitaminene pluss selen reduserte også risikoen for forhåndsdefinerte sekundære endepunkter for sykdomsutvikling. Multivitaminer og selentilskudd alene var ikke statistisk forskjellige fra placebo for alle endepunkter.

Imidlertid hadde ingen av tilskuddsvariantene – multivitaminer alene, selen alene, multivitaminer pluss selen, placebo – en signifikant effekt på HIV-virusbelastningen. Det vil si at de reduserte ikke signifikant antallet av kopier av HIV-RNA i blodet.

For å oppsummere, var det bra at multivitaminene pluss selen holdt HIV-pasientenes CD4-tall oppe, idet HIV-virusbelastningen ikke falt merkbart.

Kamwesiga-studiet 2015

Et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen eller placebo i 24 måneder til 300 HIV-infiserte voksne, som ennå ikke hadde fått antiretroviral behandling, viste at selentilskudd signifikant reduserer nedsettelsen av CD4-celletallet hos pasienter, som ikke er i antiretroviral behandling.

 

Kilder

Baum, M. K., Miguez-Burbano, M.J., Campa, A. & Shor-Posner, G. (2000). Selenium and interleukins in persons infected with human immunodeficiency virus type 1. J Infect Dis, 182 Suppl 1:S69-73.

Baum, M.K., Campa, A., Lai, S., et al. (2013). Effect of micronutrient supplementation on disease progression in asymptomatic, antiretroviral-naive, HIV-infected adults in Botswana: a randomized clinical trial. JAMA, 310(20):2154-2163.

Beck, M.A. (2000). Nutritionally induced oxidative stress: effect on viral disease. Am J Clin Nutr. 71(6 Suppl):1676S-81S.

Burbano, X., Miguez-Burbano, M. J., McCollister, K., Zhang, G., Rodriguez, A., Ruiz, P. & Shor-Posner, G. (2002). Impact of a selenium chemoprevention clinical trial on hospital admissions of HIV-infected participants. HIV Clinical Trials, 3(6), 483–491.

Drain, P.K., Kupka, R., Mugusi, F. & Fawzi, W.W. Micronutrients in HIV-positive persons receiving highly active antiretroviral therapy. Am J Clin Nutr, 85(2):333-345.

Harthill, M. (2011). Review: micronutrient selenium deficiency influences evolution of some viral infectious diseases. Biol Trace Elem Res. 143(3):1325-36.

Kamwesiga, J., Mutabazi, V., Kayumba, J., Tayari, J.-C. K., Uwimbabazi, J. C., Batanage, G., … Mukazayire, E. (2015). Effect of selenium supplementation on CD4+ T-cell recovery, viral suppression and morbidity of HIV-infected patients in Rwanda: a randomized controlled trial. AIDS (London, England), 29(9), 1045–1052.

Kupka, R., Mugusi, F., Aboud, S., Msamanga, G. I., Finkelstein, J. L., Spiegelman, D., & Fawzi, W. W. (2008). Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of selenium supplements among HIV-infected pregnant women in Tanzania: effects on maternal and child outcomes. The American Journal of Clinical Nutrition, 87(6), 1802–1808.

Stone, C.A., Kawai, K., Kupka, R. & Fawzi, W.W. (2010). Role of selenium in HIV infection. Nutr Rev, 68(11):671-681.

Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *