I 2013 gjennomgikk dr. Margaret Rayman fra University of Surrey i England de publiserte artiklene om randomiserte, kontrollerte forsøkene, hvor man hadde brukt selentilskudd som eneste behandling, og hvor det var laget oppfølgende analyser eller undergruppe-analyser av effekten av selentilskuddene på risikoen for type 2 diabetes.
Dr. Rayman fant fem slike undersøkelser. Jeg vil oppsummere Dr. Raymans gjennomgang, og så vil jeg se, hvilke undersøkelser det er laget siden 2013.
Selen og diabetes-undersøkelser
Ernæringsmessig Forebyggelse av Kreft (NPC-undersøkelsen)
I 2007 offentliggjorde Dr. Saverio Stranges resultatene av en post-hoc-analyse, (en søkning etter mønstre, som ikke var spesifisert ved undersøkelsens tilretteleggelse) av data fra NPC-undersøkelsen. I NPC-undersøkelsen resulterte tilskudd med 200 mikrogram selen fra gjærselentabletter i gjennomsnitt 4,5 år i en vesentlig nedsatt risiko for lungekreft, tyktarmskreft og prostatakreft [Clark 1996]. Hovedparten av deltakerne i undersøkelsen var 63 år, pluss minus 10 år.
I sin post-fakt-analyse fant Dr. Stranges, at risikoen for type 2-diabetes kun var høyere i den høyeste terti (den høyeste tredjedel) av undersøkelsens deltakere. Det var de deltakerne som ved undersøkelsens start hadde plasma-selenkonsentrasjoner som var større enn 121,6 mikrogram pr. Liter [Stranges].
Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT-undersøkelsen)
I SELECT-undersøkelsen, som utelukkende innrullerte menn, var det en gruppe, hvor behandlingsmuligheten sammenlignet med placebo-gruppen kun bestod av et tilskudd på 200 mikrogram selen daglig(uten vitamin E). SELECT-studiets oppfølgningsperiode var 5,5 år. De fleste deltakerne hadde en alder på 64 år, pluss eller minus 6 år.
Det selentilskuddet som ble brukt i SELECT-studiet, var et syntetisk selen-methioninpreparat i motsetning til de selen-gjærpreparatene, som ble brukt i andre undersøkelser av kreftforebyggelse gjennomgått av Dr. Rayman [2013]:
- NPC-undersøkelsen
- PRECISE-undersøkelsen
- Watchful Waiting-undersøkelsen
- HDEL and selenium-undersøkelsen
SELECT-undersøkelsen viste ikke signifikante reduksjoner av risikoen for kreft, og undersøkelsen ble stanset tidlig. Forskjellen i form av selentilskuddet samt forskjellen i deltakernes serum-selennivåer ved undersøkelsens start ble ansett for å være plausible forklaringer på selentilskuddets manglende effekt på risikoen for kreft i denne undersøkelse [Kristal 2008].
Den gjennomsnitlige serum-selenkonsentrasjonen ved undersøkelsesstart i SELECT-studiet var 136 mikrogram pr. Liter, vesentlig høyere enn basisnivået i NPC-studiet (114 mikrogram pr. Liter) og PRECISE-undersøkelsen (92 mikrogram pr. Liter).
Under alle omstendighetene viste analysen av de deltakerne i SELECT-undersøkelsen, som utelukkende fikk selen, at det var ingen statistisk signifikant risiko for type 2-diabetes med selentilskuddet [Klein 2011].
Forebyggelse av kreft ved intervensjon med selen (PRECISE)-undersøkelsen
PRECISE-undersøkelsen var kortere i varighet enn NPC- og SELECT-undersøkelsene. Det varte i seks måneder, innrullert eldre deltakere i alderen 60-74 år og sammenlignet virkningene av et daglig tilskudd med 100, 200 eller 300 mikrogram av et organisk selengjærpreparat med virkningene av den tilsvarende placebobehandlingen.
Det gjennomsnitlige plasma-selenivået ved starten av PRECISE undersøkelsen var 92 mikrogram pr. liter. Det var ingen effekt av selentilskuddet på nivået av plasma-adiponectin. Plasma-adiponectin er en anerkjent biomarkør for og uavhengig indikator for risikoen for type 2-diabetes [Rayman 2012]. Der etter var der ingen tegn på at selentilskuddet i PRECISE-undersøkelsen økte risikoen for utvikling av diabetes.
Watchful Waiting-undersøkelsen
I Watchful Waiting-undersøkelsen, som var et annet studie kun med menn, inngikk deltakerne tilfeldig i en gruppe, som enten fikk 200 mikrogram daglig, 800 mikrogram daglig eller inngikk i en placebogruppe i en periode på fem år. Det brukte selenpreparatet var et selengjærpreparat. De fleste av deltakerne i undersøkelsen var 73 år pluss minus 6 år.
Serum-glukoseprøvene ble innsamlet hver sjette måned i en femårsperioden. Det var ingen effekt av selentilskuddet på serumglukosenivåene, hverken med 200 mikrogram daglig eller med 800 mikrogram daglig [Algotar 2010].
HDEL og selen-undersøkelsen
Iranske forskere rapporterte om resultatene av en undersøkelse designet til å teste om en daglig tilsetning av l-arginin og selen tatt enkeltvis eller sammen øker effekten av en lavkaloridiett beriket med belgfrukter (HDEL) hos friske premenopausale, overvektige kvinner over en seks ukers periode. Selentilskuddet var et selen-gjærpreparat på 200 µg daglig.
Forskerne fant ut at selentilskuddet signifikant senkte seruminsulinnivåene hos fastende og senket signifikant nivået av en markør for insulinresistens [Alizadeh 2012]. Selentilskuddet syntes å redusere risikoen for diabetes og indikerte en gunstig effekt på insulinresistens.
Selen-undersøkelser siden Raymans gjennomgang
Systematisk analyse og meta-analyse
I 2013 analyserte Rees og kollegaer data fra 12 randomiserte, kontrollerende forsøk, hvor selen var det eneste brukte intervensjonsstoffet. I de 12 studiene inngikk det i alt 19.715 deltakere hvor effekten av selentilskudd på risikoen for hjertesykdom ble undersøkt. Deres analyse viste en liten forøket risiko for type 2-diabetes, men stigningen var ikke statistisk signifikant [Rees]. Den lille stigningen kunne ha vært forårsaket tilfeldig.
Selen og forebyggelse av type-2 diabetes
I 2014 lagde S. Mao og kollegaer en meta-analyse av data fra fire randomiserte kontrollerte forsøk med selentilskudd. De fire forsøkene hadde påmeldt i alt 20.294 deltakere av kaukasisk opprinnelse. I analysen av disse dataene så forskerne ikke noen vesentlig endring i risikoen for utvikling av diabetes [Mao]. I meta-regressjonsanalyser hadde hverken alder eller undersøkelsens lengde noen innflytelse på den relative risiko [Mao].
Fremskreden alder en mulig kovariabel
Thompson og kollegaer fant ingen samlet stigning i risikoen for diabetes med selen i SEL/CEL-undersøkelsen av selentilskudd til forebyggelse av tilbakevendende adenomer i tykktarmen. Deltakerne i undersøkelsen tok 200 mikrogram selen fra et gjærselentilskudd eller placebo i gjennomsnitlig 33 måneder. Da forskerne lagde en underanalyse, hvor de delte deltakerne i to grupper – de under 63 år og de på 63 år eller eldre – var det en sammenheng mellom høyere alder og selentilskudd og diabetesrisiko [Thompson].
Selentilskudd og graviditet og insulinfølsomhet
I 2016 rapporterte J. Mao og Rayman og kollegaer om resultatene av en randomisert, kontrollert undersøkelse av selentilskudd til gravide kvinner med en dosering på 60 mikrogram daglig. De gravide kvinnene tok selentilskudd fra den 12. svangerskapsuke og frem til fødselen. Selentilskuddet hadde ingen negativ effekt på insulinfølsomhet og insulinresistens [Mao 2016].
Behov for flere undersøkelser
Det må være klart, at før vi tar noen konklusjoner, har vi bruk for bevis fra flere randomiserte, kontrollerte undersøkelser, hvor selen brukes som enkeltmiddel-intervensjon. Mer spesifikt har vi bruk for undersøkelser, som ser på sammenhengen, om noen, mellom seleninntakelse og risikoen for diabetes med fokus på følgende forskjell hos undersøkelsens deltakere:
- alder
- selennivå ved undersøkelsens start
- kroppsvekt (overvekt? fedme?)
- graden av mosjon
- type og dose av selentilskudd
- kjønn
- genotype
Det som skal avklares, er det optimale inntaket etter et spesifisert selennivå ved tilskuddsstart med henblikk på å oppnå følgende helsemessig fordeler:
- Beskyttelse mot oksidativ skade på cellene
- Forbedring av immunsystemfunksjonen
- Forebyggelse av kreft og hjertesykdom
- Fremme av en god skjoldbruskkjertelfunksjon
Resumé
Selen er involvert i kroppens glukosestoffskifte på slike måter, som ikke er fullstendig forstått på nåværende tidspunkt.
Bevisene fra kliniske forsøk viser ikke definitivt, at selentilskudd øker eller minsker risikoen for type 2-diabetes.
Med ordene fra professor Holger Steinbrenner fra Friedrich-Schiller-Universitetet i Jena, Tyskland, er selenivåene i normal kost og kosttilskudd sansynligvis ikke nok til å forårsake åpenbar diabetes hos friske individer [Steinbrenner].
Bevisene fra randomiserte, kontrollerte forsøk viser, at den eneste forøkede risikoen for type 2-diabetes er blitt rapportert hos personer med et usedvanlig høyt selennivå som utgangspunkt. Dessuten er denne påvirkningen kun blitt sett hos menn. Det kan være, at menn og kvinner reagerer på selen på forskjellig vis [Ogawa-Wong].
Kilder
Algotar, A. M., Hsu, C., Singh, P., & Stratton, S. P. (2013). Selenium supplementation has no effect on serum glucose levels in men at high risk of prostate cancer. Journal of Diabetes, 5(4), 465-470.
Alizadeh, M., Safaeiyan, A., Ostadrahimi, A., Estakhri, R., Daneghian, S., Ghaffari, A., & Gargari, B. P. (2012). Effect of L-arginine and selenium added to a hypocaloric diet enriched with legumes on cardiovascular disease risk factors in women with central obesity: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Annals of Nutrition & Metabolism, 60(2), 157-168.
Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & … Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.
Klein, E. A., Thompson, I. J., Tangen, C. M., Crowley, J. J., Lucia, M. S., Goodman, P. J., & … Baker, L. H. (2011). Vitamin E and the risk of prostate cancer: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). Jama, 306(14), 1549-1556.
Kristal, A. R. (2008). Are clinical trials the «gold standard» for cancer prevention research? Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention, 17(12), 3289-3291.
Mao, J., Bath, S. C., Vanderlelie, J. J., Perkins, A. V., Redman, C. G., & Rayman, M. P. (2016). No effect of modest selenium supplementation on insulin resistance in UK pregnant women, as assessed by plasma adiponectin concentration. The British Journal of Nutrition, 115(1), 32-38.
Mao, S., Zhang, A., & Huang, S. (2014). Selenium supplementation and the risk of type 2 diabetes mellitus: a meta-analysis of randomized controlled trials. Endocrine, 47(3), 758-763.
Ogawa-Wong, A. N., Berry, M. J., & Seale, L. A. (2016). Selenium and Metabolic Disorders: An Emphasis on Type 2 Diabetes Risk. Nutrients, 8(2), 80.
Rayman, M. P., Blundell-Pound, G., Pastor-Barriuso, R., Guallar, E., Steinbrenner, H., & Stranges, S. (2012). A randomized trial of selenium supplementation and risk of type-2 diabetes, as assessed by plasma adiponectin. Plos One, 7(9), e45269.
Rayman, M. P., & Stranges, S. (2013). Epidemiology of selenium and type 2 diabetes: can we make sense of it? Free Radical Biology & Medicine, 651557-1564.
Rees, K., Hartley, L., Day, C., Flowers, N., Clarke, A., & Stranges, S. (2013). Selenium supplementation for the primary prevention of cardiovascular disease. The Cochrane Database of Systematic Reviews, (1), CD009671.
Steinbrenner, H. (2013). Interference of selenium and selenoproteins with the insulin-regulated carbohydrate and lipid metabolism. Free Radical Biology & Medicine, 65, 1538-1547.
Stranges, S., Marshall, J. R., Natarajan, R., Donahue, R. P., Trevisan, M., Combs, G. F., & Reid, M. E. (2007). Effects of long-term selenium supplementation on the incidence of type 2 diabetes: a randomized trial. Annals of Internal Medicine, 147(4), 217-223.
Thompson, P. A., Ashbeck, E. L., Roe, D. J., Fales, L., Buckmeier, J., Wang, F., & Lance, P. (2016). Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. Journal of The National Cancer Institute, 108(12), djw152.
Wang, X., Yang, T., Wei, J., Lei, G., & Zeng, C. (2016). Association between serum selenium level and type 2 diabetes mellitus: a non-linear dose-response meta-analysis of observational studies. Nutrition Journal, 15(1), 48.
Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.