Selen og glukosestoffskiftet

I vår forståelse av kost og fitness skal vitenskapelig forskning være vår høyeste autoritet. Resultatene fra randomiserende, kontrollerende undersøkelser er det beste beviset for en mulig årsak-virknings-sammenheng mellom behandling med et selen- (eller coenzym Q10-) tilskudd og gode helseresultater.

Nylig søkte jeg i Medline-databasen om selentilskudd og dens virkning eller manglende virkning på glukosestoffskiftet, insulinresistens, glykemisk kontroll osv. Jeg begrenset min søkning til artikler med data fra randomiserende, kontrollerende forsøk.

Samlet ga Medlinesøkningen 48 hits. Ved gjennomgang av resumeer fra de 48 tidskriftsartiklene, var jeg i stand til å utelukke 30 referanser fra ytterligere overveielse. Disse 30 undersøkelsene inkluderte alle mine søkeord, men hadde faktisk ikke målt virkningen av intervensjonen med selen på noen aspekter av glukosestoffskiftet.

18 gode undersøkelser med selentilskudd
Jeg stod tilbake med 18 gode intervensjonsundersøkelser, som oppfylte mine søkekriterier. Jeg leste disse undersøkelsene og delte dem opp i tre forskjellige kategorier relatert til effekten av selentilskudd på glukosestoffskifte og insulinfølsomhet:

  • Gunstig virkning av selentilskudd (n = 6)
  • Ingen effekt av selentilskudd (n = 9)
  • Ikke gunstig virkning av selentilskudd (n = 3)

Selentilskudd gunstig for glukosestoffskiftet
I de seks undersøkelsene, som viste gunstige virkninger av selentilskudd på glukosestoffskiftet og/eller insulinfølsomheten, inngikk i alt 402 pasienter. Alle seks undersøkelsene ble utført på iranske pasienter.

Faktisk viste disse seks undersøkelsene, at selentilskudd var forbundet med følgende helsemessige fordeler:

  • Nedsatte plasma-glukosenivåer
  • Nedsatte serum-insulinnivåer
  • Nedsatte plasma-HOMA-B nivåer
  • Nedsatte plasma-HOMA-IR nivåer

Note:  HOMA (homeostasis model assessment) Målingene er basert på plasma-nivåer av faste-glucose og insulin.  HOMA-pointtal er validert til å representere graden av insulinresistens [Song].

Selentilskudd uten virkning på glukosestoffskiftet
De ni undersøkelsene som ikke viste en virkning av selentilskudd – hverken positiv eller negativ – på glukosestoffskiftet, inkluderte i alt 8568 pasienter, de var alle studenter i Storbritannia, USA eller Frankrike.

I disse ni undersøkelsene var selentilskudd ikke forbundet med noen vesentlige forandringer:

  • I plasma- eller serumglukosenivåer
  • I målinger for insulinfølsomhet
  • I biomarkører for insulinresistens

Selentilskudd med ugunstig effekt på glukosestoffskiftet
De tre undersøkelsene hvor selentilskudd viste en uønsket effekt på glukosestoffskiftet resulterte i alt 1315 pasienter og undersøkelsesdeltakere. Pasientene i to av undersøkelsene (n = 113) var av iransk opprinnelse. Deltakerne i den tredje undersøkelsen (n = 1202) boede i USA.

  • En iransk undersøkelse (n = 60) rapporterte øket insulinresistens [Hosseinzadeh].
  • Den andre iranske undersøkelsen (n = 53) rapporterte øket faste-plasmaglukose [Faghihi].
  • Den store amerikanske undersøkelsen (n = 1202) var en post-hoc-undersøkelse ledet av Dr. Saverio Stranges av data fra den såkalte Nutritional Prevention of Cancer (NPC)-undersøkelse.

NPC-undersøkelsens data viser en sterk sammenheng mellom et daglig tilskudd på 200 mikrogram selen fra et selengjærpreparat og en signifikant nedsettelse av den totale kreftdødelighet, det samlede antallet krefttilfelle og forekomst av prostatakreft [Clark].

Dr. Stranges rapporterte om funnet av en “eksponerings-responsgradient” på tvers av plasma-selenkonsentrasjoner i tertilene* ved undersøkelsesstart. Han rapporterte kun om en øket risiko for type 2-diabetes i den høyeste tertil, den tertilen med et plasmaselennivå over 121,6 mikrogram pr. liter ved undersøkelsesstart.
* Tertil: Tredjedel. Forsøksdeltakerne inndeles i tre grupper i forhold til mengden av selen i deres plasma.

Dr. Stranges konstaterte, at hans undersøkelse hadde begrensning, at diabetes var et sekundært endemål i NPC-undersøkelsen, og at diagnosene av diabetes var selvrapporterte [Stranges].

U-formet kurve i forholdet mellom selen og glukosestoffskiftet?
Forholdet mellom selen og glukosestoffskiftet er helt klart en kompleks sak. Professor Rayman, University of Surrey, Guildford, Storbritannia, har foreslått, at det kunne være et U-formet forhold mellom nivået av visse selenoproteiner og glukosestoffskiftet eller insulinresistensen [Rayman].

I så fall kan det være, at både lave niver av selen og høye nivåer av selen over en lengere periode kan ha skadelige virkninger.

Det beskyttende område for nivået av plasmaselen synes å være 120-170 mikrogram pr. liter [Hurst].

En systematisk gjennomgang og meta-analyse av fem observasjonstudier (note: Ikke intervensjonsstudier) offentliggjort i 2016, har også foreslått et U-formet forhold mellom selenstatus og risikoen for type 2-diabetes. Befolkningsgrupper med forholdsvis lave og relativt høye nivåer av serumselen ble ansett for å ha en øket risiko [Wang].

Passende nivå av selentilskudd
I betraktning av hva vi vet om de gunstige virkningene av et optimalt selennivå, velger jeg å få testet mitt blods serum-selennivå.

  • gunstige virkninger på forebyggelsen av kreft
  • gunstige virkninger på forebyggelsen av skjoldbruskkjertelsykdommer
  • gunstige virkninger på styrkelsen av immunsystemet
  • gunstige virkninger på forebyggelse av hjertesykdom

Deretter kan jeg med testresultatene i hånden avgjøre, hvor mye selen – 50, 100 eller 200 mikrogram daglig i form av selentilskudd – som passer til mg.

Begrensninger i den tilgjengelige forskningen
De randomiserte, kontrollerende undersøkelsene, som er foretatt på effekten av selentilskudd på glukosestoffskifte, er blitt utført på forsøkspersoner med stor heterogenitet med hensyn til alder, kjønn, etnisk bakgrunn og helsetilstand.

Dessuten kommer de fleste data fra undersøkelser, hvor effekten på glukosestoffskiftet ikke var det primære endemålet.

Vi har bruk for flere og bedre undersøkelser. Imidlertid er det ikke sannsynlig, at vi vil oppleve finansiering av store veldesignede undersøkelser, fordi selen ikke er et stoff som kan patenteres. Det beste, vi kan gjøre er, å sørge for at våres selenstatus i det estimerede beskyttende sområde [Hurst].

Kilder

Studier som viser en gunstig effekt:

Alizadeh, M., Safaeiyan, A., Ostadrahimi, A., Estakhri, R., Daneghian, S., Ghaffari, A., & Gargari, B. P. (2012). Effect of L-arginine and selenium added to a hypocaloric diet enriched with legumes on cardiovascular disease risk factors in women with central obesity: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Annals Of Nutrition & Metabolism, 60(2), 157-168.

Asemi, Z., Jamilian, M., Mesdaghinia, E., & Esmaillzadeh, A. (2015). Effects of selenium supplementation on glucose homeostasis, inflammation, and oxidative stress in gestational diabetes: Randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Nutrition (Burbank, Los Angeles County, Calif.), 31(10), 1235-1242.

Bahmani, F., Kia, M., Soleimani, A., Asemi, Z., & Esmaillzadeh, A. (2016). Effect of Selenium Supplementation on Glycemic Control and Lipid Profiles in Patients with Diabetic Nephropathy. Biological Trace Element Research, 172(2), 282-289.

Farrokhian, A., Bahmani, F., Taghizadeh, M., Mirhashemi, S. M., Aarabi, M. H., Raygan, F., & Asemi, Z. (2016). Selenium Supplementation Affects Insulin Resistance and Serum hs-CRP in Patients with Type 2 Diabetes and Coronary Heart Disease. Hormone and Metabolic Research, 48(4).

Jamilian, M., Razavi, M., Fakhrie Kashan, Z., Ghandi, Y., Bagherian, T., & Asemi, Z. (2015). Metabolic response to selenium supplementation in women with polycystic ovary syndrome: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Clinical Endocrinology, 82(6), 885-891.

Karamali, M., Nourgostar, S., Zamani, A., Vahedpoor, Z., & Asemi, Z. (2015). The favourable effects of long-term selenium supplementation on regression of cervical tissues and metabolic profiles of patients with cervical intraepithelial neoplasia: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. The British Journal of Nutrition, 114(12), 2039-2045.

Studier som viser ingen effekt:

Algotar, A. M., Hsu, C., Singh, P., & Stratton, S. P. (2013). Selenium supplementation has no effect on serum glucose levels in men at high risk of prostate cancer. Journal of Diabetes, 5(4), 465-470.

Algotar, A. M., Stratton, M. S., Stratton, S. P., Hsu, C., & Ahmann, F. R. (2010). No effect of selenium supplementation on serum glucose levels in men with prostate cancer. The American Journal of Medicine, 123(8), 765-768.

Czernichow, S., Couthouis, A., Bertrais, S., Vergnaud, A., Dauchet, L., Galan, P., & Hercberg, S. (2006). Antioxidant supplementation does not affect fasting plasma glucose in the Supplementation with Antioxidant Vitamins and Minerals (SU.VI.MAX) study in France: association with dietary intake and plasma concentrations. The American Journal of Clinical Nutrition, 84(2), 395-399.

Karp, D. D., Lee, S. J., Keller, S. M., Wright, G. S., Aisner, S., Belinsky, S. A., & Khuri, F. R. (2013). Randomized, double-blind, placebo-controlled, phase III chemoprevention trial of selenium supplementation in patients with resected stage I non-small-cell lung cancer: ECOG 5597. Journal of Clinical Oncology, 31(33), 4179-4187.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). JAMA, 301(1), 39-51.

Mao, J., Bath, S. C., Vanderlelie, J. J., Perkins, A. V., Redman, C. G., & Rayman, M. P. (2016). No effect of modest selenium supplementation on insulin resistance in UK pregnant women, as assessed by plasma adiponectin concentration. The British Journal of Nutrition, 115(1), 32-38.

Rayman, M. P., Blundell-Pound, G., Pastor-Barriuso, R., Guallar, E., Steinbrenner, H., & Stranges, S. (2012). A randomized trial of selenium supplementation and risk of type-2 diabetes, as assessed by plasma adiponectin. Plos One, 7(9), e45269. doi:10.1371/journal.pone.0045269

Richie, J. J., Das, A., Calcagnotto, A. M., Sinha, R., Neidig, W., Liao, J., & El-Bayoumy, K. (2014). Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prevention Research (Philadelphia, Pa.), 7(8), 796-804.

Thompson, P. A., Ashbeck, E. L., Roe, D. J., Fales, L., Buckmeier, J., Wang, F., & Lance, P. (2016). Selenium Supplementation for Prevention of Colorectal Adenomas and Risk of Associated Type 2 Diabetes. Journal of The National Cancer Institute, 108(12), doi:10.1093/jnci/djw152.

Studier som viser en ugunstig effekt:

Faghihi, T., Radfar, M., Barmal, M., Amini, P., Qorbani, M., Abdollahi, M., & Larijani, B. (2014). A randomized, placebo-controlled trial of selenium supplementation in patients with type 2 diabetes: effects on glucose homeostasis, oxidative stress, and lipid profile. American Journal of Therapeutics, 21(6), 491-495.

Mohammad Hosseinzadeh, F., Hosseinzadeh-Attar, M. J., Yekaninejad, M. S., & Rashidi, B. (2016). Effects of selenium supplementation on glucose homeostasis and free androgen index in women with polycystic ovary syndrome: A randomized, double blinded, placebo controlled clinical trial. Journal Of Trace Elements In Medicine And Biology, 3456-61.

Stranges, S., Marshall, J. R., Natarajan, R., Donahue, R. P., Trevisan, M., Combs, G. F., & Reid, M. E. (2007). Effects of long-term selenium supplementation on the incidence of type 2 diabetes: a randomized trial. Annals of Internal Medicine, 147(4), 217-223.

Andre relevante studier:

Clark, L. C., Combs, G. J., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., & … Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. A randomized controlled trial. Nutritional Prevention of Cancer Study Group. JAMA, 276(24), 1957-1963.

Hurst, R., Armah, C. N., Dainty, J. R., Hart, D. J., Teucher, B., Goldson, A. J., & Fairweather-Tait, S. J. (2010). Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(4), 923-931.

Rayman, M. P., & Stranges, S. (2013). Epidemiology of selenium and type 2 diabetes: can we make sense of it? Free Radical Biology & Medicine, 65,1557-1564.

Song, Y., Manson, J. E., Tinker, L., Howard, B. V., Kuller, L. H., Nathan, L., & Liu, S. (2007). Insulin sensitivity and insulin secretion determined by homeostasis model assessment and risk of diabetes in a multiethnic cohort of women: the Women’s Health Initiative Observational Study. Diabetes Care, 30(7), 1747-1752.

Wang, X., Yang, T., Wei, J., Lei, G., & Zeng, C. (2016). Association between serum selenium level and type 2 diabetes mellitus: a non-linear dose-response meta-analysis of observational studies. Nutrition Journal, 15(1), 48

Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *