Den mangeårig selenforsker, professor Dr. Lutz Schomburg, har gjennomgått ernæringsmessige og forebyggende medisinske aspekter ved selenstilskudd. Etter hans mening utgjør mangel på selen i seg selv en helserisiko som bør korrigeres ved hjelp av kostholdsregulering eller ved supplerende seleninntak [Schomburg 2020].
Han tolker tilgjengelige bevis for en gunstig effekt på helsen til selenstilskudd som et resultat av å korrigere en mangel eller redusert effekt av selen. Hans gjennomgang av forskningslitteraturen viser at selentilskudd ikke forårsaker diabetes. I stedet antyder eksisterende bevis at utvikling av type 2-diabetes med lave insulinnivåer og høye glukosenivåer kan føre til en økning i selennivået; dermed den observerte sammenhengen mellom forekomsten av diabetes og et høyere selennivå [Schomburg 2020].
Helserisiko forbundet med selenmangel
Professor Schomburgs lesning av tilgjengelig litteratur kan sammenfattes som følger:
- Gjennomgripende selenmangel reduserer tilstrekkelig immunrespons.
- Regelmessig lavt seleninntak øker risikoen for skjoldbruskkjertelsykdom, spesielt hypotyreose og hypertyreose, og spesielt hos menn; i tillegg reagerer noen pasienter med Hashimotos tyreoiditt, Graves sykdom eller Graves orbitopati positivt på selenstilskudd.
- De laveste persentilene av selenstatus er assosiert med en økning i kreftrisiko (tykktarm og lever) hos europeiske forsøkspersoner.
- Selenmangel er assosiert med økt dødsrisiko hos pasienter i intensivbehandling, hos pasienter med alvorlig sepsis og hos pasienter med multitrauma.
- Selenmangel er assosiert med økt risiko for graviditetskomplikasjoner.
- Selenmangel er assosiert med økt risiko for kardiovaskulær dødelighet, spesielt med betennelsestilstander.
- Selenmangel er assosiert med en høyere risiko for postoperativ dødelighet.
Selenstatus og diabetes
Lav selenstatus og risiko for metabolsk syndrom
Professor Schomburgs tolkning av resultatene av studien: The Complex Diseases in the Newfoundland Population: Environment and Genetics. (n> 3000 individer) er at et lavt seleninntak kan være assosiert på en doseavhengig måte med økt midjemål, høy BMI og høy fettprosent, noe som igjen kan bety at selenmangel kan være en risikofaktor for metabolsk syndrom [Schomburg 2020].
Metabolsk syndrom = en kombinasjon av insulinresistens, høyt kolesterol og / eller triglyseridnivå, høyt fastende blodsukker og høyt blodtrykk, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Høy selenstatus og diabetes
Professor Schomburg konkluderer med at resultatene av studiene: «Nutritional Prevention of Cancer (NPC)«, «Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT)«, og «University of Arizona Selenium Trial» viser at selenstilskudd ikke utgjør en relevant diabetes risiko, ikke engang blant forsøkspersoner med tilstrekkelig inntak av selen fra maten, uavhengig av alder og kjønn.
Forholdet mellom selenoprotein P og diabetes
Professor Schomburgs analyse av tilgjengelig litteratur indikerer at høy selenstatus ikke øker risikoen for diabetes, men snarere at diabetes forårsaker økende selenoprotein P-nivåer. Han forklarer at interaksjonen mellom selenoprotein P og diabetes er mer sannsynlig å være en induksjon av selenoprotein P via insulinresistens og ikke omvendt.
I de senere stadiene av type 2-diabetes, når insulinnivået faller på grunn av den progressive reduksjonen i beta-cellefunksjon, fortsetter de høye glukosekonsentrasjonene således å fremme dannelse og utskillelse av selenoprotein P, med mindre de motvirkes av medikamenter som Metformin.
Selenoprotein P = et selenoprotein som inneholder flere selenocysteinrester som er ansvarlige for transporten av selen, også til vev som hjernen og testiklene.
Selentilskudd og prostatakreft
For professor Schomburg er det viktig å vurdere effekten av selenstilskudd med hensyn til deltakernes selenstatus ved studiestart. Hans grunnleggende hypotese er at de positive helseeffektene av selenstilskudd er begrenset til pasienter med liten tilførsel av selen, og som kan betraktes som en mangel på selen og derfor trenger et høyere seleninntak. Ser han på resultatene av «Nutritional Prevention of Cancer (NPC)» og «Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT)» -studiene, er han ikke overrasket over at det ble sett signifikante reduksjoner i risikoen for prostatakreft hos deltakere som hadde serum-selenstatus ved studiestart var under 123 mikrogram pr liter, dvs. under terskelen for fullt uttrykk for selenoprotein P.
Konklusjon: Selentilskudd i regioner med lavt seleninntak
Professor Schomburg finner at fraværet av bivirkninger i selentilskuddsstudier i regioner med lavt seleninnhold i kosten er i samsvar med hypotesen om at det er trygt å gjenoppbygge selenstatus ved bruk av selentilskudd.
Han bemerker at tilskuddsstudier med selendoser på 50-200 mikrogram om dagen ikke viser noen grad av toksisitet.
To punkter bør nevnes her:
- Dr. Margaret P. Rayman, professor i ernæringsmedisin, University of Surrey, har påpekt at det ser ut til å være et U-formet forhold mellom selenstatus og helse. Kurven hennes på grafen antyder at personer med selenstatus under 100 mcg/l og over 170 mcg/l er mer sannsynlig å lide av helseproblemer.
- Dr. John P. Richie Jr. og kolleger ved Pennsylvania State University i Hershey har vist at et gjærtilskudd bedre beskytter mot oksidativt stress enn et tilskudd med rent selenometionin.
Kilder
Duffield-Lillico AJ, Reid ME, Turnbull BW, Combs GF Jr, Slate
EH, Fischbach LA, Marshall JR, Clark LC (2002) Baseline characteristics
and the effect of selenium supplementation on cancer incidence
in a randomized clinical trial: a summary report of the Nutritional Prevention of Cancer Trial. Cancer Epidemiol Biomark Prev 11:630–639.
Lippman SM, Klein EA, Goodman PJ, Lucia MS, Thompson IM,
Ford LG, Parnes HL, Minasian LM et al (2009) Effect of selenium
and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: the
Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT).
JAMA 301:39–51.
Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68. doi: 10.1016/S0140-6736(11)61452-9.
Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.
Schomburg L. The other view: the trace element selenium as a micronutrient in thyroid disease, diabetes, and beyond. Hormones (Athens). 2020 Mar;19(1):15-24.
Thompson PA, Ashbeck EL, Roe DJ, Fales L, Buckmeier J, Wang
F, Bhattacharyya A, Hsu CHet al (2016) Selenium supplementation
for prevention of colorectal adenomas and risk of associated type 2
diabetes. J Natl Cancer Inst 108.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.