Selen og tarmkreft: Bonelli-studiet

Selen studie
Bonelli-studiet viste at et selenbasert antioksidant-multivitamintilskudd reduserer risikoen for å utvikle nye adenomatøse polypper i tykktarmen etter at de har blitt fjernet. Uten forebygging eller fjerning av disse adenomene, kan man utvikle tykktarmskreft.

Dr. Luigina Bonelli og et forskerteam fra Genova, Italia, ble motivert av disse overbevisende fakta:

  • Tykktarmskreft var den nest største årsak til kreft dødsfall i Europa
  • Adenomer (godartede tumorer som under tiden omdannes til ondartede) i tykktarmen var kjent for å være forstadier til tarmkreft
  • Pasienter som hadde gjennomgått en polypektomi av tykktarmen (fjerning av polypper fra innsiden av tykktarmen) hadde en økt risiko for å utvikle tykktarmskreft og hadde bruk for periodiske, oppfølgende koloskopier (kikkertundersøkelser)
  • Økt risiko for utvikling av adenomer ble sidestilt med økt risiko for utvikling av tykktarmskreft
  • Observasjonsstudier viste at det var en sammenheng mellom plasma- eller serumkonsentrasjonene av flere antioksidanter, blant annet selen og risikoen for tykktarmskreft
  • I noen intervensjonsstudier ble selentilskudd knyttet til reduksjon i forekomsten av tykktarmskreft

Tiden var moden for å iverksette en stor undersøkelse av effektiviteten av selen, og andre antioksidanters evne til å redusere risikoen for tykkarmskreft.

Selen og redusert risiko for tykktarmskreft
Dr. Bonelli og hennes kolleger ønsket å undersøke om et daglig tilskudd av antioksidanter med selen kunne nedsette risikoen for tilbakevendende adenomer hos pasienter som hadde fått en eller flere adenomatøse polypper fjernet. Forskerne designede et randomisert, dobbelt-blindet, placebo-kontrollert klinisk studie over en periode på mange år. De inkluderte i alt 411 pasienter som tidligere hadde gjennomgått en polypektomi.

Selen og antioksidanter versus placebo
I Bonelli-studiet ble pasientene randomisert til enten å få den aktive behandlingen eller det tilsvarende placebo-preparatet. Den aktive behandling bestod av daglig tilskudd i fem år, med et tilskudd med følgende ingredienser:

  • 200 mikrogram selen
  • 30 milligram zink
  • 2 milligram vitamin A
  • 4,4 mg vitamin B6
  • 180 milligram vitamin C
  • 30 milligram vitamin E

Dr. Bonelli skriver i sin artikkel i Journal of Gastroenterology (2013), at “det aktive preparatet og placebo-preparatet var identisk med tanke på utseende og ble levert av Pharma Nord (Danmark). Den tildelte behandlingen skulle tas i 5 år” eller inntil det oppsto et nytt adenom. Seleninnholdet i den aktive behandling var en organisk selenforbindelse.

Resultatet av selen- og antioksidanttilskuddet: 39% nedsatt risiko
I løpet av undersøkelsen foretok forskerne oppfølgende koloskopier på 330 av deltagerne: 164 i den aktive behandlingsgruppe og 166 i placebogruppen. Ut av de 330 pasientene hadde 100 hatt et adenom som hadde vent tilbake.

38 av disse adenomene ble funnet i den aktive behandlingsgruppen, og 62 av adenomene ble funnet i placebo-gruppen. Der var derfor en stor reduksjon i risikoen for tilbakefall som kunne tilskrives den aktive behandling med selen, zink og vitaminer med antioksidantfunksjon.

Samme resultater for to typer adenomer
Det er interessant at risikonedsettelsen var den samme og signifikant for både små rørformede adenomer og mere utviklede adenomer.

Konklusjon om selen, adenomer og tykktarmskreft
Bonelli-studiet var et nøye designet klinisk forsøk, strukturert på en slik måte at det eliminerte innflytelsen av mulige feilkilder (bias) på resultatet (tilbakekomst av adenomer i tykktarmen).

Undersøkelsen leverte et statistisk signifikant bevis for at antioksidant-tilskudd med selen som den primære komponenten reduserer antallet av tilbakevendende adenomer. Fordi adenomene er kjent for å være forstadier til kreft i tykktarmen anbefalte forskerne at det utføres flere kliniske forsøk som belyser selen og andre antioksidanters rolle hos ulike undergrupper som sannsynligvis har en økt risiko for tarmkreft.

Fremtidig forskning
Forskerne anbefalte mere forskning på effekten av selen og andre antioksidanter på flere undergrupper. For eksempel, hvorfor den aktive behandlingen med selen er mer effektiv for røykere enn for ikke-røykere, og hvorfor er den mer effektiv for mannlige deltagere enn for kvinnelige deltagere, samt hvorfor den er mer effektiv for deltagere med en selenstatus under gjennomsnittet, enn til deltagere med en normal selenstatus ved forsøkets start?

Dessuten kunne det være interessant å finne ut av om selentilskudd alene har samme statistiske signifikante virkning på forekomsten av tykktarms-adenomer som behandlingen med selen og en kombinasjon av antioksidanter hadde i Bonelli-studiet.

Konklusjon
Bonelli-studiet var et randomisert, kontrollert studie som viste at tilskudd av selen og andre antioksidanter kan redusere risikoen markant for å utvikle tykktarmskreft.

Etterskrift: I 2015 undersøkte Dr. David Hughes ved Royal College of Surgeons i Irland sammen med forskerkolleger i hele Europa sammenhengen mellom selennivå og risikoen for tykktarmskreft i en case-kontroll undersøkelse med 966 tykktarms-pasienter og 966 matchede kontroller. Forskernes resultater viste at blodets seleninnhold samt nivået av selenoprotein P er sub-optimalt hos den voksne befolkning i mange europeiske land. Forskernes resultater pekte videre på at det eksisterer et omvendt forhold mellom risikoen for tykktarmskreft og et høyt seleninnhold i blodet. Dette omvendte forholdet mellom risikoen for tykktarmskreft og blodets seleninnhold kom mest til uttrykk hos kvinner.

I 2013 lagde Lener og kollegaene en undersøkelse med 169 tykktarmspasienter og 169 i kontrollgruppen. Her fant forskerne en sterk signifikant sammenheng mellom et lavt selennivå og risikoen for tykktarmskreft.

 

Kilder:

Bonelli, L., Puntoni, M., Gatteschi, B., Massa, P., Missale, G., Munizzi, F., & Bruzzi, P. (2013). Antioxidant supplement and long-term reduction of recurrent adenomas of the large bowel. A double-blind randomized trial. Journal of Gastroenterology, 48(6), 698-705.

Hughes, D. J., Fedirko, V., Jenab, M., Schomburg, L., Méplan, C., Freisling, H., & … Hesketh, J. E. (2015). Selenium status is associated with colorectal cancer risk in the European prospective investigation of cancer and nutrition cohort. International Journal Of Cancer, 136(5), 1149-1161.

Lener, M. R., Gupta, S., Scott, R. J., Tootsi, M., Kulp, M., Tammesoo, M., & Lubiński, J. (2013). Can selenium levels act as a marker of colorectal cancer risk? BMC Cancer, 13214.

Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen som er rapportert i denne artikkelen er ikke ment som medisinsk rådgivning og bør ikke brukes som sådan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *