Kardiologer ved University of Groningen i Nederland har publisert en omfattende gjennomgang av nåværende kunnskap om selenmangel og selenoproteins rolle hos pasienter med hjertesvikt [Al-Mubarak 2021].
De viktigste punktene i deres gjennomgang er som følger:
- Selen er et essensielt mikronæringsstoff. Den er innebygd i 25 forskjellige selenoproteiner som har mange biologiske funksjoner i kroppen.
- Et suboptimalt seleninntak og status fører til redusert celledannelse av disse selenoproteinene og til en redusert funksjon av selenoproteiner, noe som kan forverre oksidativt stress og betennelse, som begge er forbundet med mer alvorlige tilfeller av hjertesvikt.
- 70% av pasientene som er diagnostisert med hjertesvikt har suboptimale serum selennivåer (under 100 mikrogram per liter).
- Hjertesviktpasienter med suboptimale serumkonsentrasjoner har lavere treningskapasitet, lavere livskvalitet og dårligere prognose enn pasienter med hjertesvikt med serumkonsentrasjoner over 100 mkg/l.
- Kliniske studier med effekten av selentilskudd hos pasienter med hjertesvikt har vist forbedrede kliniske symptomer som forbedringer i funksjonsklassen NYHA, i ejeksjonsfraksjonen i venstre ventrikkel og i lipidprofilen.
Selenmangel og hjertefeil
- Selenmangel har lenge vært assosiert med en økt forekomst av Keshan sykdom, en form for kardiomyopati (kardiomyopati = sykdom eller lidelse i hjertemuskelen). I Kina har orale selentilskudd nesten fullstendig eliminert Keshans sykdom i områder der den en gang var endemisk [Zhou 2018].
- Viktige selenoproteiner som glutathionperoksidaser og selenoprotein P krever et tilstrekkelig høyt seleninntak til å nå platånivåer, generelt serumselennivåer fra 90 til 125 mkg/l [Hurst 2010].
- I en veldokumentert hjertesvikts-kohort har serumselennivåeer under 100 mkg/l vært forbundet med nedsatt treningskapasitet, dårligere livskvalitet og en dårligere prognose [Bomer 2020].
- De hollandske kardiologer foreslår, at pasienter med serumselennivåer under 100 mkg/l bør anses for å ha suboptimale konsentrasjoner [Bomer 2020].
OBSERVASJONSSTUDIER AV SELENKONSENTRASJON OG HJERTESVIKT
Tre metaanalyser har skaffet dokumentasjon for et forhold mellom selenstatus og risikoen for hjertesykdom:
- Flores-Mateo [2006] viste, at høyere selenkonsentrasjon er forbundet med en nedsatt risiko for akutt koronar-arteriesykdom på 15% i samlet prospektive kohortestudier og en redusert risiko på 57% i samlet case-kontroll-studier.
- Zhang [2016] viste, at pasienter med det høyeste nivået i selenstatus (median 101,5 mkg/l) hadde en 13% lavere risiko for å utvikle hjertesykdom sammenlignet med den laveste kategori (median 53,7 mkg/l).
- Kuria [2020] viste, at høyere selenstatus nedsetter dødeligheten fra hjertesykdom med 25% og forekomsten av hjertesykdom med 20% sammenlignet med lav selenstatus.
Studier av selentilskudd – KISEL-10-studien
Den mest interessante kliniske studien er KiSel-10-studien, der eldre borgere med en gjennomsnittsalder på 78 år, med lav selenstatus (gjennomsnittlig grunnlinjenivå: 67,1 mkg/l) ble behandlet med en kombinasjon av 200 mkg selen fra et selen gjærpreparat og 200 mg koenzym Q10 daglig i fire år.
- Data fra studien viste at det kombinerte tilskuddet var signifikant assosiert med en reduksjon i død av hjertesykdom med en reduksjon i blodnivået av NT-proBNP (en kjent biomarkør for hjertesvikt) og med en bedre hjertefunksjonspoeng på ekkokardiografer [Alehagen 2013].
- En delanalyse av dataene fra studien viste at dødeligheten av hjertesykdom var signifikant høyere i undergruppen med lavere serum selens-konsentrasjoner under 65 mkg/l sammenlignet med undergruppen med en selenkonsentrasjon lik eller høyere enn 85 mkg/l [Alehagen 2016]
- Delanalysen viste, at selenstilskudd var beskyttende for hjertet hos forsøksdeltakerne med en lav serum-selenkonsentrasjon ved undersøkelsens start, lik med eller under 85 mkg/l [Alehagen 2016].
Studier av selentilskudd og hjertesvikt
To randomiserte kontrollerte studier utført med små grupper av pasienter med hjertesvikt er av interesse:
- Garakyaraghi [2015] ga 32 hjertesviktpasienter en daglig kombinasjon av 90 mg koenzym Q10 og 200 mkg selen i tre måneder. Tilskuddet var assosiert med en signifikant forbedring i pasienters NYHA -funksjonsklasse, venstre ventrikkulære ejeksjonsfraksjon og myokardiprestasjonsindeks sammenlignet med kontrollgruppen.
- Raygan [2018] ga 53 pasienter med kongestiv hjertesvikt 200 mkg selen daglig i 12 uker. | Resultatene av studien viste signifikante reduksjoner i LDL-kolesterolnivåer, insulinnivåer og nivået av C-reaktivt protein (en biomarkør for betennelse) samt et forhøyet HDL-kolesterolnivå.
Konklusjon:: SELENSTATUS OG HJERTESYKDOM
- Det er noen bevis på at det kan være et U -formet forhold mellom selenstatus og helsekonsekvenser med optimal serum / plasma -selenstatus i området 100 – 170 mkg/l [Rayman 2012].
- De fleste pasienter med hjertesvikt har serum selennivåer under 100 mkg/l, så selentilskudd ser lovende ut ved behandling av hjertesvikt.
- Selen i selenoproteiner kan gi gunstige hjertehelseeffekter både lokalt i hjertemuskelvevet og systematisk.
- Selenoproteiner kan hjelpe til med å gjenopprette hjertefunksjonen gjennom flere mekanismer, inkludert 1) å opprettholde sunne mitokondrier, 2) redusere oksidativt stress, 3) en antiinflammatorisk effekt, 4) forbedre immunsystemets funksjon, og 5) redusere endoplasmatisk retikulumstress.
- En studie fra Penn State University har vist, at tilskudd med en organisk selengjærformulering er forbundet med signifikante reduksjoner i biomarkører for oksidativ stress, mens et 100% selenomethionintilskudd ikke viste lignende reduksjoner, hvilket tyder på, at det er andre selenformer enn selenomethionin, som tegner seg for fallet i oksidativt stress [Richie 2014].
Kilder
Al-Mubarak, A.A., van der Meer, P. & Bomer, N. Selenium, selenoproteins, and heart failure: current knowledge and future perspective. Curr Heart Fail Rep (2021). https://doi.org/10.1007/s11897-021-00511-4.
Alehagen U, Alexander J, Aaseth J. Supplementation with selenium and Coenzyme Q10 reduces cardiovascular mortality in elderly with low selenium status. a secondary analysis of a randomised clinical trial. PLoS One. 2016;11(7):e0157541.
Alehagen U, Johansson P, Bjornstedt M, Rosen A, Dahlstrom U. Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Int J Cardiol. 2013;167(5):1860–6.
Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, et al. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020;22(8):1415–23.
Flores-Mateo G, Navas-Acien A, Pastor-Barriuso R, Guallar E.
Selenium and coronary heart disease: a meta-analysis. Am J Clin
Nutr. 2006;84(4):762–73.
Garakyaraghi M, Bahrami P, Sadeghi M, Rabiei K. Combination
effects of selenium and coenzyme Q10 on left ventricular systolic
function in patients with heart failure. Iran Heart J. 2015;15(4):6–
12.
Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ,
et al. Establishing optimal selenium status: results of a randomized,
double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr.
2010;91(4):923–31.
Kuria A, Tian H, Li M, Wang Y, Aaseth JO, Zang J, et al. Selenium status in the body and cardiovascular disease: a systematic review and meta-analysis. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020;1–10.
Loscalzo J. Keshan disease, selenium deficiency, and the selenoproteome. Longo DL, editor. N Engl J Med. 2014;370(18):1756–60.
Raygan F, Behnejad M, Ostadmohammadi V, Bahmani F, Mansournia MA, Karamali F, et al. Selenium supplementation lowers insulin resistance and markers of cardio-metabolic risk in patients with congestive heart failure: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Br J Nutr. 2018;120(1):33–40.
Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012;379(9822):1256–68.
Richie JP Jr, Das A, Calcagnotto AM, Sinha R, Neidig W, Liao J, Lengerich EJ, Berg A, Hartman TJ, Ciccarella A, Baker A, Kaag MG, Goodin S, DiPaola RS, El-Bayoumy K. Comparative effects of two different forms of selenium on oxidative stress biomarkers in healthy men: a randomized clinical trial. Cancer Prev Res (Phila). 2014 Aug;7(8):796-804.
Zhang X, Liu C, Guo J, Song Y. Selenium status and cardiovascular
diseases: meta-analysis of prospective observational studies
and randomized controlled trials. Eur J Clin Nutr. 2016;70(2):
162–9.
Zhou, H., Wang, T., Li, Q. et al. Prevention of Keshan Disease by selenium supplementation: a systematic review and meta-analysis. Biol Trace Elem Res 186, 98–105 (2018).
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.