Selens biologiske funksjon hos mennesker er kompleks. Det er kjent, at selen fordeles bredt i kroppsvevet og fysiologiske prosesser [Wrobel].
Det er spesielt interessant at selennivået bevares i hjernen selv når selenlageret er tømt og i andre organ, slik som lever og nyrer[Wrobel].
Hva gjør selen i kroppen?
Dr. Wrobel, University of Miami, avdelingen for Biokjemi og Molekylærbiologi, viser følgende funksjoner av selen og selenoproteiner i kroppen:
- Tilstrekkelige nivåer av selen er nødvendig for å regulere skjoldbruskkjertelens funksjon.
- Selen spiller en viktig rolle i menns og kvinners fruktbarhet.
- Selenmangel er forbundet med forstyrrelser av hjerte- og skjelettmuskulaturen, med endringer i muskelfibrene, som fører til svekkelse av musklenes evne til sammentrekning samt muskelatrofi.
- Et lavt selennivå er forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og nevrologiske lidelser.
- Det er en omvendt sammenheng mellom seleninnhold og risikoen for hjerte-og karsykdommer samt risikoen for visse former for kreft.
- Lavt selennivå er forbundet med høy hiv-dødelighet.
- Selentilskudd reduserte antall innlagte hiv-pasienter.
Selen og forebyggelsen av kreft
Epidemiologiske studier viser generelt, at høyere eksponering for selen er forbundet med en redusert risiko for de fleste kreftformer. For eksempel har mennesker, som lever i områder med et høyt seleninnhold i jorden, en tendens til å ha færre tilfeller av kreft [Wrobel].
Resultatene fra intervensjonsstudier har vært inkonsekvente. Et daglig tilskudd med 200 mikrogram selen fra selengjær i 4,5 år i undersøkelsen som het ‘Nutritional Prevention of Cancer‘ (Ernæringsmessig forebygging av kreft) var forbundet med en signifikant nedsatt forekomst av flere kreftformer, inkludert prostatakreft, samt generell kreftdødelighet [Wrobel].
På den annen side syntes et daglig inntak av 200 mikrogram av et syntetisk selenomethioninpreparat i SELECT-studiet , ikke å redusere risikoen for kreft [Wrobel].
Forskjellen i resultatene fra NPC-studien og SELECT-studien har blitt tilskrevet forskjellen i deltakernes basale selenstatus – mye lavere i NPC-studien – og forskjellen i typen i selentilskudd – som kun var en slags selen i SELECT-studiepreparatet og mange selenformer i NPC-studiepreparatet [Wrobel].
Mekanismene ved forebyggelse av kreft med selen
De eksakte mekanismene i kreftforebyggelsen med selen, er ukjent. En hypotese er, at de selenholdige proteiners antioksidative egenskaper, dvs. glutathionperoksidase og thioredoksinreduktase, er en faktor, men ikke den eneste faktoren i kreftforebyggelsen [Wrobel].
Mer spesifikt omfatter de andre foreslåtte virkningsmekanismer til forebyggelse av kreft med selen følgende roller for selen [Wrobel]:
- Endret omsetning av carcinogener
- Stimulering av DNA reparasjon
- Modulering av inflammasjons- og immunrespons
- Regulering av cellesyklus
- Dempning av celleproliferasjon
- Hemmelse av cellemotilitet og angiogenese
- Stimulering av apoptose (programmert celledød)
Forholdet mellom seleninntak og kreftforebyggelse kan være U-formet istedet for lineær. Det er et relativt smalt vindu mellom selenmangel og selentoksisitet [Wrobel].
Selentilskudd kan være en fordel for personer med et lavt selenstatus, men ikke personer med et høyt selenstatus. Noen selenforskere anbefaler, at personer med plasma-selenkonsentrasjoner over 122 mikrogram pr. liter ikke har bruk for et selentilskudd [Wrobel].
En systematisk gjennomgang av selen- og prostatakrefstudier har vist, at risikoen for prostatakreft faller med stigende plasma- / serum-selennivåer opp til 170 mikrogram pr. liter [Hurst].
Selen og behandlingen av kreft
Studier til bruk av selentilskudd til behandling av kreft har ført til denne konklusjonen , at selentilskudd kan ha følgende virkninger uten å redusere effektiviteten av den primære kreftbehandling [Wrobel]:
- Forbedrer effekten av kjemoterapi
- Begrenser bivirkninger av kreftbehandling
- Forbedrer kreftpasientenes generelle tilstand
Selen og hjernen
Følgende er kjent om selen og hjernen:
- Hjernen er et priviligert organ med hensyn til selen. Selen blir værende lengre i hjernen hos dyr som får en selenfattig kost enn i andre organer som lever og nyrer.
- Hos dyr med selenmangel legger hjernen beslag på store deler av den tilgjengelige selen.
- Selenoproteiner beskytter mot nevrodegenerering ved å sørge for antioksidantforsvar i hjernen.
- Endringer i mengden av plasma- og hjerneselen er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom og hjernetumorer.
Selen, koenzym Q10 og hjertesykdom
Fire år med daglig tilskudd med en kombinasjon av et organisk selengjærpreparat og et koenzym Q10-tilskudd, nedsatte hjerte-kardødeligheten signifikant, forbedret hjertefunksjonen og økte helserelaterte livkvaliteten for eldre. De gode virkningene ble værende lenge etter de fire årene med tilskudd [Alehagen].
Konklusjoner: Selen og selenoproteiner
- Virkningene av selen på menneskenes helse er mangfoldige og komplekse.
- Selentilskudd kan redusere risikoen for å utvikle visse typer kreft og kan være nyttige i behandling av kreft.
- Ansamling av selen samt stoffskifte er spesielt viktig for hjernen, og selentilskudd kan være en faktor i forebyggelse av hjernesykdom.
- Et tilskudd med organisk selengjær som inneholder mange og forskjellige selenformer gir større mulighet for å oppnå helsemessige fordeler og er den formuleringen, som er brukt i de fleste kliniske forsøkene.
Kilder
Alehagen, U., Johansson, P., Björnstedt, M., Rosén, A., & Dahlström, U. (2013). Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and Coenzyme Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. International Journal of Cardiology, 167(5), 1860-1866.
Alehagen, U., Aaseth, J., Alexander, J., & Johansson, P. (2018). Still reduced cardiovascular mortality 12 years after supplementation with selenium and coenzyme Q10 for four years: A validation of previous 10-year follow-up results of a prospective randomized double-blind placebo-controlled trial in elderly. Plos One, 13(4), e0193120.
Hurst, R., Hooper, L., Norat, T., Lau, R., Aune, D., Greenwood, D. C., & Fairweather-Tait, S. J. (2012). Selenium and prostate cancer: systematic review and meta-analysis. The American Journal of Clinical Nutrition, 96(1), 111-122.
Wrobel, J. K., Power, R. & Toborek, M. (2016). Biological activity of selenium: revisited. International Union of Biochemistry and Molecular Biology, 68(2): 97-105.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke tolkes slik.