Selen og kreftforebyggelse: Linxian-undersøkelsen

I år 1990 og tidligere var befolkningens kost i Linxian-provinsen i Kina fattig på viktige mikronæringsstoffer. I spesiell grad var innbyggernes selenstatus lav. Hyppigheten av kreft var høy. Tilskudd med selen og andre antioksidanter reduserte tilfellene av kreft og dødelighet.

I de ernærings-intervensjonsundersøkelsene som ble utført i Linxian-provinsen i Kina ga noe av de første lovende resultatene, som knytter selentilskudd til en nedsatt krefthyppighet og -dødelighet. Linxian-provinsen var på det tidspunktet preget av en selenfattig kost.

Behandlingsgruppen som fikk selentilskudd, var den gruppen som fikk betydelige helsemessig gevinster av tilskuddet:

  • Signifikant lavere total dødelighet
  • Signifikant lavere kreftdødelighet
  • Signifikant lavere magekreftdødelighet

Den reduserte dødeligheten begynte så smått å vise seg allerede etter 1 til 2 års tilskudd. Mønsteret for nedsatt krefthyppighet nærmet seg generelt mønsteret for kreftdødelighet [Blot].

Resultatene fra Linxian-undersøkelsen var spennende, fordi de ble offentliggjort i Journal of the National Cancer Institute og fordi de kom frem før resultatene av the Nutritional Prevention of Cancer (Den nasjonale kreftundersøkelse) i USA [Clark].

Linxian-undersøkelsen av selen og kreft
Hvordan ble undersøkelsen designet? Forskerne rekrutterte 29.584 voksne i alderen 40-69 år fra fire områder i Linxian-provinsen. De ble tilfeldig tildelt en ut av fire behandlingsgrupper:

  • Gruppe A: Retinol og sinktilskudd
  • Gruppe B: Riboflavin og niacintilskudd
  • Gruppe C: Vitamin C og molybdentilskudd
  • Gruppe D: Selen, betakaroten og vitamin E-tilskudd

De brukte dosene var omkring en til to ganger større enn den amerikanske anbefalte daglige tilførselen.

Data som knytter selen til en nedsatt kreftrisiko
Deretter fulgte forskerne de innkomne dataene for dødelighet og krefttilfelle fra 1986 til 1991. Analysen av disse dataene fra den fem år lange tilskuddsperioden viste, at kun den behandlingsgruppen, som fikk en daglig dose selen, betakaroten og vitamin E, hadde signifikant færre krefttilfelle og mindre -dødelighet [blot].

Ytterligere sunnhetsmessige fordeler ved selentilskudd
Ut av de fire behandlingsgruppene i Linxian Nutrition Intervention-undersøkelsen hadde behandlingsgruppe D – selen-, betakaroten- og vitamin E-gruppen – også den største reduksjon i dødsfall fra slagtilfelle. Noe overraskende var reduksjonen i disse dødsfallene fra slagtilfelle ikke ledsaget av utbredte blodtrykksnedsettelser ved forsøkets avslutning, som man ellers kunne ha forventet [Mark 1998].

Forskerne gjennemførte en parallell, klinisk undersøkelse i Linxian-provinsen, hvor 3318 menn og kvinner tilfeldig ble tildelt til enten å motta et daglig tilskudd bestående av 26 vitaminer og mineraler, herunder selen, i en dosering som typisk var dobbelt eller tredobbelt så stor som den anbefalte daglige tilførselen i USA – eller placebo – i 6 år. Resultatet av denne parallell-undersøkelsen viste en sammenheng mellom det aktive tilskuddet og reduksjoner i cerebrovaskulær sykdom (blodkarsykdom i hjernen) samt i blodtrykk [Mark 1996].

De virkelig store selen- og kreftundersøkelsene
Resultatene av Linxian-undersøkelsen var en oppmuntring for vitenskapsfolk og selenforskere. Etter Linxian har det vært andre store undersøkelser av selentilskudd og kreftrisiko som har gitt lovende resultater.

I kommende artikler vil jeg dykke ned i designet og resultatene av disse studiene:

Mikrokerne og Carcinogen DNA Addukt-undersøkelsen, 1995 [Prasad]
Tilskudd i et år med et selen-gjæpreparat i kombinasjon med vitamin A, riboflavin og sink reduserte signifikant hyppigheten av mikrokerner og DNA-addukter sammenlignet med en placebobehandling. Dannelsen av mikrokerner og DNA-addukter er normalt tegn på DNA-beskadigelse og begynnende kreftaktivitet.

Ernæringsmessig forebyggelse av kreft-undersøkelsen, 1996 [Clark]
Tilskudd i 4,5 år med et selen-gjærpreparat var forbundet med signifikante reduksjoner i den samlede kreftdødeligheten, det samlede antall krefttilfelle samt tilfelle av lunge-, tykktarms- og prostatakreft.

Qidong (Kina) Primær leverkreft-undersøkelsen, 1997 [Yu]
Tilskudd i to år med et selen-gjærpreparat reduserte risikoen signifikant for primær levercancer.

Qidong (Kina) Primær leverkreft-undersøkelsen, 2000 [Li]
Tilskudd i tre år med et selen-gjærpreparat reduserte risikoen signifikant for primær leverkreft.

Su.Vi.Max-undersøkelsen, 2004 [Hercberg]
Tilskudd i 7,5 år med selen, sink og antioksidant-vitaminer reduserte det samlede antallet av krefttilfelle samt dødsfall av alle årsaker hos menn, men ikke hos kvinner.

Forebyggelse av kreft ved intervensjon med selen (PRECISE)-undersøkelsen, 2004 [Larsen]
Tilskudd av like store doser (300 mikrogram daglig) av preparatet SelenoPrecise® selen-gjær og et syntetisk l-selenomethioninpreparat viste signifikant høyere konsentrasjoner av selen i helblod i gruppen som fikk selengjær.

SELECT-undersøkelsen, 2009 [Lippman]
Tilskudd i fem år med selen alene eller i kombinasjon med E-vitamin reduserte ikke forekomsten av prostatakreft signifikant. Det foreligger to mulige forklaringer på det manglende signifikante resultatet:

  • Den typen selen som ble anvendt i undersøkelsen (var et syntetisk l-selenomethionin-preparat, som manglet den mangfoldigheten av forskjellige selenformer som finnes i selen-gjær-preparater).
  • De usedvanlig høye plasma-selenkonsentrasjoner hos deltakere ved undersøkelsens start

Tilbakevennende adenomer-undersøkelsen, 2013 [Bonelli]
Tilskudd i fire år med selen, sink og antioksidant-vitaminer reduserte tilbakevendende adenomer signifikant i tykktarmen.

Den ytterst viktige formuleringen av selentilskuddet
Det er to ting, som er særlig interessant vedrørende designet av disse selen- og kreftundersøkelsene:

  • Forskjellene i anvendelsen av selen som et selvstendig tilskudd eller i kombinasjon med andre mikronæringsstoffer
  • Forskjellen i formuleringen av selve selentilskuddet

Selengjær-preparater best
På nåværende tidspunkt viser de foreliggende undersøkelser, at selen-gjærpreparatene med deres innhold av organisk selenomethionin, Se-methylselenocystein og små mengder av opp mot 30 andre selenarter gir den beste opptakelse, biotilgjengelighet og kreftbeskyttelse.

Kilder

Blot, W. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Guo, W., Dawsey, S., Wang, G. Q., et al.  (1993). Nutrition intervention trials in Linxian, China: supplementation with specific vitamin/mineral combinations, cancer incidence, and disease-specific mortality in the general population. Journal of The National Cancer Institute, 85(18), 1483-1492.

Bonelli, L., Puntoni, M., Gatteschi, B., Massa, P., Missale, G., Munizzi, F., & … Bruzzi, P. (2013). Antioxidant supplement and long-term reduction of recurrent adenomas of the large bowel. A double-blind randomized trial. Journal of Gastroenterology, 48(6), 698-705.

Clark, L. C., Combs, G. F., Turnbull, B. W., Slate, E., & Alberts, D.  (1996).  The nutritional prevention of cancer with selenium 1983-1993; a randomized clinical trial. JAMA, 276: 1957-1963.

Clark, L. C., Dalkin, B., Krongrad, A., Combs, G. F., & Turnbull, B. W.  (1998). Decreased incidence of prostate cancer with selenium supplementation: results of a double-blind cancer prevention trial. Brit. J. Urol, 81: 730-734.

Hercberg, S., Galan, P., Preziosi, P., Bertrais, S., Mennen, L., Malvy, D., & Briançon, S. (2004). The SU.VI.MAX Study: a randomized, placebo-controlled trial of the health effects of antioxidant vitamins and minerals. Archives of Internal Medicine, 164(21), 2335-2342.

Larsen, E. H., Hansen, M., Paulin, H., Moesgaard, S., Reid, M., & Rayman, M. (2004). Speciation and bioavailability of selenium in yeast-based intervention agents used in cancer chemoprevention studies. Journal of AOAC International, 87(1), 225-232.

Li, W., Zhu, Y., Yan, X., Zhang, Q., Li, X., Ni, Z., & Zhu, J. (2000). [The prevention of primary liver cancer by selenium in high risk populations]. Zhonghua Yu Fang Yi Xue Za Zhi [Chinese Journal of Preventive Medicine], 34(6), 336-338.

Lippman, S. M., Klein, E. A., Goodman, P. J., Lucia, M. S., Thompson, I. M., Ford, L. G., & Coltman, C. J. (2009). Effect of selenium and vitamin E on risk of prostate cancer and other cancers: The Selenium and Vitamin E Cancer Prevention Trial (SELECT). Jama, 301(1), 39-51.

Mark, S. D., Wang, W., Fraumeni, J. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Wang, G. Q., & Blot, W. J. (1998). Do nutritional supplements lower the risk of stroke or hypertension? Epidemiology (Cambridge, Mass.), 9(1), 9-15.

Mark, S. D., Wang, W., Fraumeni, J. J., Li, J. Y., Taylor, P. R., Wang, G. Q., & Blot, W. J. (1996). Lowered risks of hypertension and cerebrovascular disease after vitamin/mineral supplementation: the Linxian Nutrition Intervention Trial. American Journal of Epidemiology, 143(7), 658-664.

Prasad, M. P., Mukunda, M. A., & Krishnaswamy, K.  (1995).  Micronuclei and carcinogen DNA adducts as intermediate end points in nutrient intervention trial of precancerous lesions in the oral cavity. Eur. J. Cancer B Oral Oncol, 31B: 155-159.

Yu, S. Y., Zhu, Y. J., & Li, W. G. (1997). Protective role of selenium against hepatitis B virus and primary liver cancer in Qidong. Biological Trace Element Research, 56(1), 117-124.

Ansvarsfraskrivelse: Opplysningene i denne artikkelen er ikke ment som legehjelp og bør ikke brukes som sådan.h.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *